NHH-professor: – Vi bør invitere Lidl tilbake til Norge
Tre store aktører kontrollerer nesten hele det norske dagligvaremarkedet. Det betyr dyrere mat for oss som handler der, mener Kurt Brekke.
Denne artikkelen ble først publisert av Forskning.no
I mange europeiske land kan forbrukerne velge mellom en rekke ulike dagligvarekjeder.
Sånn er det ikke i Norge.
Her kontrollerer de tre store aktørene NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 til sammen rundt 95 prosent av markedet.
Når så få aktører dominerer, kan det bli mindre konkurranse om prisene på melk, brød og andre varer, mener Kurt Brekke. Han er professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Har de presset opp prisene?
Nå møter de tre store dagligvaregigantene Konkurransetilsynet i retten.
Striden handler om de såkalte prisjegerne, som kjedene har brukt til å kartlegge prisene hos konkurrentene.
Konkurransetilsynet mener at samarbeidet om prisinnhenting har svekket konkurransen. Dette bestrider kjedene selv.
– Hvis Konkurransetilsynet har rett i sin påstand, har kjedene koordinert seg på en måte som kan ha ført til høyere priser, sier Brekke.
Han mener prisjegersaken viser oss faren med at så få aktører får dominere markedet.
– Uten trusselen fra nye konkurrenter kan de finne det mer lønnsomt å unngå hard priskonkurranse.
Frykter enda færre konkurrenter
At kun tre aktører kontrollerer nesten hele dagligvaremarkedet, er ikke vanlig i Europa. I land som Storbritannia og Nederland er det langt flere selvstendige aktører i dette markedet.
Vi hadde fire store dagligvareaktører i Norge da Lidl forsøkte å etablere seg, men vi endte med tre da Coop fikk overta ICA i 2015. Ingen nye aktører har klart å etablere seg på over ti år. Det illustrerer hvor vanskelig det er å gjenopprette konkurransen når markedet først er blitt så konsentrert.
Brekke er bekymret for at det kan bli enda færre her i Norge.
– Det utfordrende er at Norgesgruppen vokser stadig mer. Markedsandelen deres har steget til godt over 40 prosent.
Hvis veksten fortsetter, kan det bli vanskelig for Coop og Rema å opprettholde lønnsomheten, mener han.
– Rema har flere ganger pekt på forskjeller i innkjøpsbetingelsene hos viktige leverandører.
– Vi trenger flere store
Brekke mener at det ikke er nok å få de tre store til å konkurrere hardere. De trenger konkurranse utenfra.
– Vi trenger flere store dagligvareaktører. Hvis en lavpriskjede som Lidl hadde etablert seg i Norge, kunne det tvinge de etablerte kjedene til å konkurrere mer om pris.
Nå er den politiske viljen til å gjøre noe med konkurransen i dagligvarehandelen stor. Derfor kan tiden være moden for dette, mener professoren.
Hvorfor mislyktes Lidl i Norge?
Brekke mener at myndighetene tidligere har forsømt muligheter for å få bedre konkurranse i dagligvaremarkedet.
Den tyske lavpriskjeden Lidl forsøkte å etablere seg i Norge i 2004. Fire år senere ga de opp.
Lidl møtte store utfordringer i Norge. Blant annet var det vanskelig å få gode avtaler med de viktige norske leverandørene.
– Lidl møtte betydelige utfordringer med å få konkurransedyktige innkjøpsbetingelser hos sentrale norske leverandører. Det illustrerer hvordan etablerte innkjøps- og distribusjonsstrukturer kan gjøre det vanskelig for nye aktører å etablere seg.
At nordmenn ikke kjente mange av Lidls merkevarer og at importvernet begrenset vareutvalget, var også medvirkende årsaker, ifølge Brekke.
Peker på Lidl igjen
Men norske myndigheter kunne ha gjort mer for å beholde Lidl og dermed økt konkurransen, mener han.
Nå ønsker regjeringen å gjøre det lettere for små dagligvareaktører å etablere seg og få tilgang til matvarer og leverandører på gunstige vilkår.
Men Brekke tror ikke at dette er tilstrekkelig. Han vil også ha inn en ny, stor konkurrent i dagligvarebransjen.
– For å få inn en aktør som virkelig utfordrer de store, må det være en som har sin egen logistikk, sitt eget distribusjonsnett og avtaler med leverandører.
Brekke peker på Lidl som et eksempel.
Kjeden har allerede et omfattende system for innkjøp og distribusjon og er til stede blant annet i Sverige, der de gjør det bra.
– Det er ikke nok å gjøre det lettere for små dagligvarekjeder å forbli små, mener forskeren.
– Målet må være å få inn en konkurrent som kan vokse seg stor nok til å være en reell konkurrent til de tre som dominerer markedet i dag, mener forskeren.
Kundeprogrammene kan bli enda en hindring
Forskere ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO peker også på at de mye brukte kundeprogrammene hos dagligvarekjedene kan gjøre det enda vanskeligere for nye dagligvarekjeder å etablere seg.
I to nye rapporter beskriver de hvordan Norgesgruppen, Coop og Rema bruker rabatter, bonuser og personlige tilbud for å holde på kundene.
– En ny dagligvarekjede må ikke bare konkurrere på pris og utvalg. Den kan også bli nødt til å utvikle et attraktivt kundeprogram for å få kundene til å bytte butikk, sier Alexander Schjøll. Han er forskningsleder ved SIFO.
Et paradoks
Men slike programmer er kostbare å utvikle og drifte. De krever blant annet investeringer i teknologi, datasikkerhet og håndtering av personopplysninger.
For en ny dagligvareaktør som allerede må investere store summer i butikker og forhandle fram innkjøpsavtaler og distribusjon, er det vanskelig å prioritere et omfattende kundeprogram, mener forskerne.
I rapporten peker de på et paradoks. Når alle kjedene tilbyr kundeprogrammer, kan de ende opp med store ekstrakostnader uten å styrke konkurranseposisjonen i forhold til hverandre.
Hvorfor ikke heller redusert prisen?
Forskerne ved SIFO reiser spørsmålet om det samfunnsøkonomisk kunne vært bedre å avvikle programmene og heller redusere prisen for alle kunder.
Kurt Brekke ved NHH er mer usikker på hvor stor betydning kundeprogrammene har.
Han peker på at mange nordmenn er medlemmer av flere programmer. Derfor er det ikke sikkert at kundene blir så sterkt bundet til én kjede.
– Jeg tror distribusjonsnett, logistikk og tilgang til gode innkjøpspriser er mye viktigere, sier han.