ISTANBUL:Europas største trebygg står i fare for kollaps

Se video: Det skulle være et luksushotell, men ble et barnehjem. Det historiske bygget som huset mer enn 5000 barn står i fare for kollaps
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det unike seks etasjes bygget i Istanbul ble oppført på slutten av 1800-tallet, og regnes som Europas største trebygning. Siden 60-tallet har det forfalt, og nå håper aktivister å redde det tidligere barnehjemmet før det er for sent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ISTANBUL (AFP Relaxnews): Erol Baytas rister på hodet mens han ser opp på den digre trefasaden.

– Jeg tror ikke det vil overleve en vinter til, sier han. Ved føttene hans ligger knuste takstein og plank.

Prinkipo-barnehjemmet ble oppført på slutten av 1800-tallet på en øy utenfor Istanbul i Tyrkia. Mer enn fem tiår etter at det gresk-ortodokse Prinkipo-barnehjemmet her ble stengt, står bygget i fare for å kollapse.

I et forsøkt på å redde den arkitektoniske skatten, som kalles det største trebygget i Europa og det nest største i verden (etter Tōdai-ji-tempelet i Japan), har kulturarvsorganisasjonen Europa Nostra oppført det som et av kontinentets sju mest truede kulturminner.

– Det er et mirakel at det fremdeles står, sier Baytas, som har voktet bygget i over 30 år.

Barnehjemsbarn i sovesalen. Historisk foto via Wikimedia Commons.
Barnehjemsbarn i sovesalen. Historisk foto via Wikimedia Commons.

Det tidligere barnehjemmet ligger på toppen av en ås på Buyukada, en av øyene i Marmara-havet, omkring 90 minutter med ferge fra Istanbul.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den opprinnelige tanken var at det skulle bli et luksuriøst casino på bestilling fra Compagnie des Wagons-Lits, selskapet som opprinnelig drev Orientekspressen. Målet var å tiltrekke velbeslåtte europeiske reisende, som strømmet til Istanbul i stort antall ved høyden av perioden «Belle Epoque». Mange ankom via den berømte togruten.

Det klarte likevel aldri å få lisens til casinodrift fra sultan Abdulhamid II, fordi hasard ble regnet som umoralsk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Oversiktsbilde av det gamle gresk-ortodokse Prinkipo-barnehjemmet på øya Büyükada utenfor kysten av Istanbul. Scanpix/AFP.
Oversiktsbilde av det gamle gresk-ortodokse Prinkipo-barnehjemmet på øya Büyükada utenfor kysten av Istanbul. Scanpix/AFP.

Arkitekten var Alexandre Vallaury, den fransk-ottomanske arkitekten som også sto bak Pera Palace-hotellet i Istanbul, ferdigstilt i 1898.

Da de store planene måtte skrinlegges, ble bygget solgt til hustruen til en rik bankmann fra den greske minoriteten i byen. Hun donerte det videre til det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel. Fra 1903 fungerte det som barnehjem. Frem til det stengte dørene i 1964, hadde det nærmere 5.800 foreldreløse, gresk-ortodokse barn som beboere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video om flere historiske minnesmerker Europa har glemt.

– Hva skjedde med huset mitt?

– Det var utvilsomt det vakreste stedet i Istanbul, sier Yani Kalamaris, som bodde og arbeidet som lærer ved barnehjemmet fra 1955-1961.

Han sitter i en lenestol i lobbyen til et stort hotel i byen, og rekker ned i vesken sin for å ta frem et fotoalbum med slitt omslag. Sidene er fylt med sepiabilder han minnes med kjærlighet som «sitt hus.»

– Dette var etter avslutningsseremonien et år, sier Kalamaris, som i dag er 83 år.

Bildet han viser frem, viser ham sammen med en gruppe barn på en stor terrasse foran en hage med storslagen utsikt over havet. I dag er alt som står igjen av terrassen noen vindskjeve bjelker.

Siden barnehjemmet stengte har bygningen nærmest fått preg av et spøkelseshus, med tomme vinduer og kråker i den hullete fasaden. Med manglende vedlikehold har bygget blitt herjet av Istanbuls kraftige vind, hete somre og kalde vintre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om fasaden har forfalt, bærer enkelte av de 220 rommene preg av fortidens storhet, som ballsalen med sine balkonger, søyler og den en gang så fornemme parketten.

– En gang kom en gammel mann, et tidligere barnehjemsbarn som bor i Hellas i dag, på besøk og vi gikk inn i bygget sammen, sier Baytas.

– Han falt sammen og hvisket, «Hva har skjedd med huset mitt?»

– Jeg måtte ta ham i armene, og vi gråt som barn.

Les også: Istanbul: Der verdener møtes

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En arkitekt fotograferer Prinkipo-barnehjemmet 14. april. Scanpix/AFP.
En arkitekt fotograferer Prinkipo-barnehjemmet 14. april. Scanpix/AFP.

«Må bevares»

Barnehjemmet ble stengt av tyrkiske myndigheter i april 1964, offisielt av sanitærhensyn, på et tidspunkt da spenningene mellom Tyrkia og Hellas om Kypros’ status var intenst. Konflikten endte med tyrkisk invasjon av øya et tiår senere.

Historisk motiv: Barnehjemsbarn med lærere. Via Wikimedia Commons.
Historisk motiv: Barnehjemsbarn med lærere. Via Wikimedia Commons.

I dag teller Istanbuls gresk-ortodokse minoritet kun 3.000 mennesker, men de er fast bestemt på å redde det forfalne bygget før det er for sent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bygget tilhører hele Tyrkia, Istanbuls innbyggere, den lokale kulturen, sier Apostolos Poridis, patriarkatets sjefsarkitekt.

– Arkitekturen her handler om kulturell hukommelse, man må bevare bygget og gi det videre til senere generasjoner, sier han til AFP.

I april ba erkebiskopen av Konstantinopel og Økumenisk patriark, Bartolomeus I, om hjelp fra myndighetene i landet under samtaler med president Recep Tayyip Erdogan.

Men forespørselen kommer samtidig som det igjen er spenninger mellom Hellas og Tyrkia om en rekke stridsemner, blant annet bevaringen av bysantinsk og gresk arv i Istanbul.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Å restaurere gammel prakt

– Vi har tapt mye tid, men det er ikke for sent, sier Piet Jaspaert, visepresident i kulturminneorganisasjonen Europa Nostra.

I sommer kommer en gruppe eksperter for å vurdere hvor mye arbeid som må til for å restaurere bygget, og hva det kan komme til å koste. Tyrkiske medier har anslått at prislappen kan bli så høy som 42,3 millioner euro (404 millioner kroner).

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Rammeverket er solid, hovedproblemet er taket, sier Poridis.

Før arbeidet kan starte sier eksperter at det er kritisk viktig å få på plass et innvendig tak før vinteren setter inn.

– Jeg vil gjerne se bygningen restaurert til fordums storhet, en siste gang, sier Kalamaris.

– Jeg håper det vil skje raskt.

Et par går forbi det tidligere barnehjemmet, april 2018. Scanpix/AFP.
Et par går forbi det tidligere barnehjemmet, april 2018. Scanpix/AFP.

Oversatt og tilrettelagt for ABC Nyheter av Ole Peder Giæver.