Kapp Verde - en plass i solen

KAPP VERDE (ABC Nyheter): Alle kjenner Alex. Skulle du være så uheldig å unngå ham i gatebildet i Boa Vistas «hovedstad» Sal Rei finner du ham likevel i utallige reiserapporter i norske medier. Den for så vidt hyggelige karen selger slagordet ”100 % No Stress” til alle opplevelseshungrige besøkende i hans vei.

Etter noen dager på ryggen på øyas ferieanlegg er byen et yndet utfartssted for alle som har gått lei av solsenga. Men det finnes ikke så veldig mye mer å se og oppleve på Boa Vista, noe jeg mistenker Alex for å være pinlig klar over. Som en av mange kunstnere rundt torget i Sal Rei er hans fremste salgsobjekter nettopp armbånd påmalt en fargesprakende versjon av den enkle No Stress-logoen, i tillegg til enkle, fargemettede bilder med motiver fra øya.

– You don’t want? No stress, man, see you tomorrow.

Av erfaring vet Alex at jeg en eller annen dag likevel kommer innom for å kjøpe noe.

Her kan du se stranden Praia do Estoril ved Sal Rei-bukten via Google Street View. Her er det populært med vannsport.

Sand fra Sahara

Å si at det ikke er noe annet å oppleve på Boa Vista enn tuskhandelen inne i Sal Rei er en smule overdrevet. Øya har gode forhold for vindsurfing, du kan dra ut i sanddynene på ATV-er, eller på andre utfarter inn til øyas indre.

For den noe bereiste blir disse tilbudene likevel noe puslete. Det er de gedigne strendene og den stabile, tørre varmen folk kommer hit for.

– Av og til er sol og strand rett og slett nok, som Leif fra Manglerud noe unnskyldende forklarte meg under en utflukt til øyas indre.

Ferden tok oss først til et lite pottemakeri, deretter til et månelignende landskap, der sanddynene bølget bortover mellom karrige åskammer i naken vulkanstein. Det var behagelig varmt, luften tørr og frisk, og en bris strøk svalende over øya. Barna som var med lekte seg i den grovkornete sanden i Viana-ørkenen, som etter sigende har kommet hit helt fra Sahara.

Kapp Verde knuser alle i ny popularitetskåring

LES SAKEN

I en av landsbyene vi stoppet opp i – den var ikke stort større enn et veikryss – kunne vi ta en kaffe og kjøpe oss noe kaldt å drikke. På et av fortauene var en gruppe unggutter ivrig opptatte med et fotballspill, mens et knippe gateselgere flokket seg rundt oss. Mange av dem senegalesere, som har søkt lykken på andre siden av havet.

– Hjemme er det absolutt ingenting å ta seg til, som en av selgerne forklarte meg – en elegant kvinne kledt i fargesprakende tradisjonsklær som lyste opp inne i skyggen av salgsboder i enden av byens hovedgate.

Turen endte til slutt ute ved kysten igjen, og en langstrakt strand der bølgene kastet seg inn over land: Vi tok sjansen og kastet oss uti, men er det noe du skal være forsiktig med på Kapp Verde er det nettopp havets kraft. Røde flagg på de mest populære strendene er som regel normen, og når det ikke er forbudt å begi seg bølgene i vold vegrer mange seg å gjøre det likevel.

De aller fleste kommer seg ikke lenger ut i vannet enn til hotellenes lune ferskvannsbassenger.

Les også: La Gomera - den glemte kanariøya

Saken fortsetter under bildet

Barn som leker i Boa Vista. Foto: Bjørn Moholdt

Piratene kommer

Boa Vistas og Kapp Verde-øyenes historie har få manifestasjoner. Et rustent skip er kanskje en liten utflukt verdt, men knapt noe historisk landemerke å snakke om. I Sal Rei er de fleste bygningene av ny dato. Her finner du ingen aldrende katedraler eller parlamentsbygninger. Da må du til Ilhas do Sotavento-øyene sør for Boa Vista og hovedstaden Praia.

På Boa Vista er innbyggerne den store attraksjonen.

Det kan være spennende nok, ikke minst med tanke på de prøvelser de historisk sett har vært utsatt for. Inntil 1400-tallet, da den portugisiske prinsen Henrik Sjøfareren sendte den venetianske kapteinen Alvise Cadamosto avgårde for å utforske vestkysten av Afrika, bodde det ikke et menneske her.

På sin andre ferd, i 1456, må Cadamosto ha kommet litt ut av kurs, for han havnet i stedet på Kapp Verde-øyene. De neste årene ble øyene kolonisert, med byen Ribeira Grande – nå Cidade Velha – 15 km fra dagens hovedstad Praia på øya Santiago (São Tiago) som den første permanente europeiske bosetningen i tropene.

Kåret til verdens beste restaurant

LES SAKEN

På grunn av sin strategiske beliggenhet ble Kapp Verde og ikke minst Ribeira Grande raskt en viktig havn og et knutepunkt for slavehandelen mellom Afrika, Europa og den nye verden på andre siden av Atlanterhavet. Den portugisiske koloniseringen fikk seg etter hvert også noen nesestyvere, da den lukrative slavehandelen tiltrakk seg oppmerksomhet fra pirater.

En av de mest iherdige var Sir Francis Drake. Engelskmannen plyndret Ribeira Grande første gang i 1582, og kom tilbake igjen med samme formål tre år senere.

Slik fortsatte det i flere hundre år, men den portugisiske tronen holdt fast på sin ytterst utsatte koloni. Selv etter at også Frankrike på 1700-tallet begynte å melde sin interesse, med flere angrep på øygruppen, holdt de stand.

Med store lidelser for lokalbefolkningen som resultat.

Les også: Stor kåring: Grace Bay er nok en gang verdens beste strand

Saken fortsetter under bildet

KVELDSVASK: Trangboddheten i Sal Rei gjør at noen tyr til gata når det er tid for kveldsvasken. Foto: Bjørn Moholdt

Nye utfordringer

Etter hvert som flere land avskaffet slavehandelen mistet Kapp Verde mye av sin lukrative posisjon. Bunnen i økonomien falt ut. De tidligere så grønne øyene – derav navnet – var i årenes løp i tillegg sterkt avskoget og overbeitet, noe som i sum fikk katastrofale følger da den første av mange tørkeperioder rammet Kapp Verde i 1747.

I løpet av de tre store tørkeperiodene på 1700- og 1800-tallet sultet folk i hjel i hundretusentall. Hjelpen fra de portugisiske styresmaktene på fastlandet var minimal, noe som i tillegg resulterte i en sterk fraflytting, også til Norge. Det hele toppet seg under Andre verdenskrig, da en ny tørkeperiode kombinert med vulkanutbrudd og sterk tilbakegang i skipstrafikken førte til at økonomien kollapset fullstendig, og mange tusen igjen døde av sult.

At det var liten hjelp å få fra koloniherrene skyldtes i stor grad det faktum at Portugal på denne tiden var hjemsøkt av ytterst ustabile regjeringer, med flere militærkupp, som til slutt endte med et høyrevridd diktatur som så på koloniene som et middel for å øke landets velstand.

Venezias ikoniske kanaler rammet av tørke

LES SAKEN

Alt dette medførte ytterligere prøvelser for kappverderne, som dro i gang det som skulle bli den lengste av de afrikanske frigjøringskrigene. Ikke før nellikrevolusjonen i 1974, og demokratiseringen av Portugal, fikk Kapp Verde sin uavhengighet.

Øyas grunnleggende problemer var ikke over av den grunn. Som en ny og ytterst liten nasjon ble det nesten uoverkommelig tøft å håndtere utfordringer som mangel på vann (det finnes ingen ferskvannskilder på øya) og et svært begrenset landbruk.

Den tidligere så ødeleggende sola er nå det store håpet.

Les også: På denne paradisøya er det totalforbudt å gå i land

Paradisisk strand

Boa Vista og Sal Rei virker fortsatt preget av fortiden. Innbyggerne bor trangt, boligprisene er skyhøye, som gjør at flere familier finner sammen under ett tak. Så trangt og kummerlig kan det være at det ikke er uvanlig å ta morgenvasken midt i gaten utenfor.

Barna, som det blir stadig flere av, ser likevel ut til å leke bekymringsløst mellom husene, og innbyggerne er vennlig imøtekommende. De har kanskje innsett at fremtiden ligger i den stadig økende turismen, selv om den også har sine sider som ikke alltid harmonerer med deres noe avslappede livsførsel.

De 10 beste strendene i Hellas

ANNONSØRINNHOLD

Turismen er med andre ord ikke et av myndighetenes nye luftslott, selv om det nettopp er slik den kan fremstå når vi sent på dagen står i andre enden av den flere kilometer lange Chave-stranden. Den forbinder Sal Rei med det gedigne, 750 rom store ferieanlegget Rui Karamboa. På denne avstanden, innhyllet i kveldsdisen som siger inn fra det alltid urolige Atlanterhavet, flyter Karamboa over sanden som et maurisk drømmeslott fra eventyrenes verden. Som en uoppnåelig himling som hvert øyeblikk kan fordampe med havtåken.

Det er vakkert inntagende der det ligger og lyser på avstand. Det samme er den fenomenale stranden, som vi spaserer barfot langsetter hver dag og aldri går lei. Her og nå, med varm vind i ansiktet, og ditto sand mellom tærne, er dette alt vi ønsker oss.

Paradiset har endelig inntatt Boa Vista og de grønne øyene i Atlanterhavet.

Les også:

Europas flotteste strender ligger på greske øyer

Turistinformasjon

Slik kommer du dit

Star Tour flyr til Kapp Verde i vinterhalvåret. De tilbyr ulike pakker både til Boa Vista og et par av de andre øyene. Du kan også kjøpe kun fly. I tillegg flyr det portugisiske flyselskapet TAP via Lisboa til Kapp Verde.

Enkel mat

I pakt med landets historie er mattradisjonene på øya enkle. Det beste du kan gjøre er å kjøpe fersk hummer i et av Sal Reis mange hull-i-vegg-restauranter. Tunfiskcarpaccio, perceves (minner om reker) og nasjonalretten cachupa er andre, enkle retter du kan få servert på spisesteder som Cafe del Mar, Chandinho (Boa Vistas fineste), Hotel Boa Vista og Naida.

Sov godt

Riu Karamboa er et gedigent alt inkludert-hotell i maurisk stil som har det meste du trenger. Riu Touareg er et bra alternativ, det samme er Iberostar Club Boavista ved Paraia de Chaves-stranden. Med sine 20 rom er Ca’Nicola et hyggelig og annerledes alternativ, i gåavstand fra torget i Sal Rei.

www.riu.com , www.iberostar.com , www.canicola.com

Se mer

Selv om Boa Vista ikke har all verden med severdigheter kan du være med på utflukter til nærliggende Fogo, vulkanøya, der du kan innta lunsj i krateret. Siste utbrudd her var i 1995.

Hvalsafari er også populært. Knølhvalen kommer til Kapp Verde for å pare seg og føde. Katamaraner tar deg med ut på havet for å speide etter de flotte dyrene.