Åpen for alle - alltid

Kystruten fyller 130 år

Fest for Kystruten i Norge som feirer 130 år i dag 2. juli. Her Havila Castor.
Fest for Kystruten i Norge som feirer 130 år i dag 2. juli. Her Havila Castor. Foto: Olav Breen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag 2. juli fyller Kystruten 130 år. Havila Kystruten feirer det med fest på åpne skip i Bergen og Kirkenes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden oppstarten for 130 år siden, het strekningen langs kysten vår Hurtigruten. Men etter at den ble konkurranseutsatt og Havila vant noen av rutene, har det offisielle navnet siden 2021 vært Kystruten Bergen-Kirkenes.

Foruten Havila blir kystruten betjent av Hurtigruten Cruise som har sju ruter,

Havila Kystruten er det 11. rederiet som seiler langs den klassiske kystruten, som strekker seg fra Bergen i sør til Kirkenes i nord. Passende nok er det disse havnene hvor Havila Kystruten inviterer til storslått feiring av 130 år i kystfolkets tjeneste.

I Bergen er det Havila Castor som søndag ettermiddag og kveld holder åpent og byr på gratis kaffe og kaker for publikum - og muligheter for en festmiddag. Havila Capella holder åpent i Kirkenes fra morgenen av og nesten helt fram til avreise tidlig søndag ettermiddag. Også der får alle besøkende servert gratis kaffe og kake, og mannskapet lover god stemning om bord.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Som en ekstra markering vil begge kystruterederier kl. 09.30 på jubileumsdagen fløyte med alle skip på ruten, tre lange støt, for å markere første avgang med «DS Vesteraalen» fra Trondheim 2. juli 1893 på det tidspunktet. Vi håper alle skip langs kysten generelt blir med oss på denne felles markeringen, sier administrerende direktør Bent Martini i en pressemelding.

I anledning 130-årsjubileet skal hurtigruteskipet MS Richard With omregistreres til Stokmarknes som en hyllest til rutas fødested. Foto: Robert Cranna / Hurtigruten
I anledning 130-årsjubileet skal hurtigruteskipet MS Richard With omregistreres til Stokmarknes som en hyllest til rutas fødested. Foto: Robert Cranna / Hurtigruten

– Kystruten viktig for nasjonal identitet

– Den norske kystruten er en viktig del av vår nasjonale identitet og et symbol på vår vakre kystlinje. Dette jubileet er en anerkjennelse av både kystrutens og kystbefolkningenes rike historie, og et tydelig signal om at vi tar vårt viktige samfunnsoppdrag på alvor, sier Martini og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– 2. juli blir en gledens dag og en påminnelse om kystrutens betydning for landet vårt, som kritisk infrastruktur og en viktig bidragsyter til verdiskaping langs vår langstrakte kyst. Vi er stolte av og glade for å ha blitt en del av denne historien og det fortjener en feiring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kystruterederier gjennom tidene

  • Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) – fra 1893 (fusjonert inn i ODS 1987, til OVDS)
  • Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) – fra 1984 (solgte kystruteskipene til TFDS i 1979)
  • Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab – fra 1894 (selskap og skip overtatt av TFDS i 1988/1989)
  • Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) – fra 1919 til 1978
  • Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) – fra 1945 til 1958
  • Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR) – fra 1988 til 1996
  • Ofotens Dampskibsselskab (ODS) – fra 1936 til 1987
  • Troms Fylkes Dambskibsselskap (TFDS) – fra 1979 til 2006 (kjøpte skipene til BDS, fusjonert i OVDS fra 2006)
  • Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) – 1987 til 2006, etablert ved fusjon av VDS og ODS.
  • Hurtigruten AS – etablert som Hurtigruten Group ASA ved fusjon av TFDS og OVDS, og skiftet navn 1. mars 2006. Endret til dagens selskapsnavn 26. april 2007.
  • Havila Kystruten AS – fra 2021.

Kystrutens fargerike historie

Det hele startet allerede tilbake i 1891 da statens dampskipskonsulent August Kriegsman Gran i lanserte et forslag om en ekspressrute sjøveien mellom Trondheim og Hammerfest.


Formålet var å sørge for rask og effektiv transport av passasjerer, gods og post.

Dette var på tiden det kunne ta tre uker å sende post fra Trondheim til Hammerfest sommerstid, og opptil 5 måneder på vinteren. Med en ekspressrute sjøveien kunne tiden kortes ned til syv dager, sommer som vinter.


Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) og Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) ble forespurt, men rederiene anså vinterseilinger i dårlig vær og mørke som altfor risikabelt, og anbudsinnbydelsen fra Indredepartementet høsten 1891 endte uten at noen anbud ble innlevert.

DS Vesteraalen fotografert i Bodø under jomfruturen for Kystruten i 1893. Foto: Arkivverket / Wikipedia
DS Vesteraalen fotografert i Bodø under jomfruturen for Kystruten i 1893. Foto: Arkivverket / Wikipedia

DS Vesteraalen først ute på Kystruten

I september 1892 sendte departementet ut en ny innbydelse, hvor innholdet var justert. Nå var det snakk om en postførende rute mellom Trondheim og Finnmark en gang per uke i hver retning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ruten skulle gå til Hammerfest sommerstid og til Tromsø på vinteren. Det var Vesteraalens Dampskibsselskap (VDS) som skisserte rammene for det nye opplegget, og 18. mai 1893 signerte staten en fireårskontrakt med VDS. Dette ga rederiet finansiell støtte til ukentlige seilinger året rundt.

Nå gikk det fort, og allerede 2. juli 1893 gikk «DS Vesteraalen» fra Trondheim på sin første tur i rute.

Det var ni anløpssteder på ruten, og skipet ankom Hammerfest 5. juli, en halv time før oppsatt rutetid.

Kaptein på «DS Vesteraalen» var Richard With, som i ettertid regnes som kystrutens far.