<p>DANSENDE FISKERE: Det kan av og til se ut som om fiskerne danser på sjøen, takket være den spesielle roteknikken de utøver.</p>
<p>DANSENDE FISKERE: Det kan av og til se ut som om fiskerne danser på sjøen, takket være den spesielle roteknikken de utøver.</p>

Myanmar: Uskyldens tid på Inle

DANSENDE FISKERE: Det kan av og til se ut som om fiskerne danser på sjøen, takket være den spesielle roteknikken de utøver. Foto: Bjørn Moholdt

Midt i Myanmar ligger den mektige Inlesjøen. På avstand virker den bunnløs, men som så mye annet i dette mangslungne landet er det bare en illusjon. Faktisk kan hele innhavet om noen år være borte.

Av Bjørn Moholdt 8. september 2019

MYANMAR (ABC Nyheter): Cowboy-kapitalistene som har inntatt Yangon har foreløpig ikke fått fotfeste i denne delen av Myanmar. Stadig nye ferieanlegg dukker opp langs bredden av sjøen, men for utenlandske investorer er bryet foreløpig for stort. Heldigvis, kanskje, for fortsatt er Inlesjøen en attraksjon som frosset i tiden.

Fascinerende roteknikk

Bråket fra båtmotoren er likevel som et varsel om at en ny tid har inntatt landet. Støyen er infernalsk. Bak på den smale, flatbunnete og nærmest rispapirtynne elvebåten harker og hoster det som mest av alt minner om en flymotor, diger som en gjøkunge i et alt for lite spurverede.

Det blottlagte svinghjulet får hele farkosten til å skjelve, og når propellen låres ned i vannet er det et øyeblikk som om hele båten skal ristes i fillebiter. Manøveren får den samtidig til å skyte fart fra land og alt mylderet av mennesker og båter ved kanalbredden i Nyaung Shwe. Målet vårt er «silkebyen» Ko Than Hlaing ute på Inlesjøen, to timers ferd lengere sør.

Inle ligger i delstaten Shan, som lenge har vært et favorittreisemål for de stadig flere som vil vandre rundt mellom landsbyene i det indre av Myanmar. Noen våger sågar å dra helt øst i delstaten, til grenseområdene mot Thailand, der ulike stammer som er langt mer uberørt av sivilisasjonen holder til og som gjerne tar imot besøk.

LUKSUSLIV: Du har det stort sett veldig bra på Inlesjøens stadig flere ferieanlegg, som her på Shwe Inn Tha. Foto: Bjørn Moholdt
LUKSUSLIV: Du har det stort sett veldig bra på Inlesjøens stadig flere ferieanlegg, som her på Shwe Inn Tha. Foto: Bjørn Moholdt

– Selv jeg hadde klart meg, sier hun, men det er ingen kvinner å se i noen av fiskebåtene.

For førstegangsbesøkende er Inle en god nok start. I marsjfart er ikke støyen fra motoren lengere så enerverende, og jeg kan begynne å ta inn over meg det spesielle landskapet på sjøen. Allerede ved kanalinngangen like sør for Nyaung Shwe dukker de karakteristiske fiskebåtene opp, som er så små og flate at det av og til ser ut som om fiskerne går på vannet. Den karakteristiske og høyst fascinerende ro-teknikken med beina forsterker inntrykket av noe nesten overjordisk.

– Det ser vanskelig ut, men man lærer fort. Og skulle du falle uti er det liten fare for å drukne, forklarer guiden min Thandar Aung (Tina) når vi farer forbi et par av dem.

– Selv jeg hadde klart meg, sier hun, men det er ingen kvinner å se i noen av fiskebåtene.

Som de flest andre steder i verden er fiskebåten mannens domene.

Stadig mindre sjø

Fortsetter utarmingen vil sjøen om hundre år være redusert til myrland, som kranser Inle i stadig større grad.

Det er hovedsakelig intha-folket som lever på og rundt Inlesjøen, og fisket har siden de kom hit fra sør for nærmere 300 år siden vært den viktigste næringsveien. Den 22 ganger 11 kilometer store innsjøen er pussig nok bare halvannen meter på det dypeste (det dobbelte under monsunen), noe som sammen med store mengder siv og flytende planter gjør det noe komplisert å fiske der. Og stadig mindre lukrativt.

PENE I TØYET: Folket i Myanmar liker å kle seg opp, også på hverdagene, som denne jenta i Heho. Foto: Bjørn Moholdt
PENE I TØYET: Folket i Myanmar liker å kle seg opp, også på hverdagene, som denne jenta i Heho. Foto: Bjørn Moholdt

Arbeidsforholdene er krevende, og som regel er det bare én fisker per båt. For å holde oppsyn med grunner og planter må fiskerne opp i stående. Derfor har de utviklet en helt unik ro- og manøvreringsteknikk. Den går kort fortalt ut på å vikle et av beina rundt åra, slik at fiskeren med en slags slangeteknikk kan padle med den samtidig som han håndterer garn eller teiner.

Det er en imponerende øvelse, og fiskebåtene er naturlige stopp underveis til Ko Than Hlaing.

– Fisket utgjør mer enn 30 prosent av arbeidet i denne regionen, forklarer Tina, som på innbyggernes vegne er bekymret for utviklingen av Inle. De siste 70 år er innsjøen redusert med nærmere 40 prosent, hovedsakelig takket være intensivt jordbruk i områdene rundt. De siste årene har stadig nye ferieanlegg lagt sten til byrden.

Fortsetter utarmingen vil sjøen om hundre år være redusert til myrland, som kranser Inle i stadig større grad.

Naiv uskyld?

I tillegg til inthaene kan du også treffe på representanter for shan-, pa-o-, taung- yo-, danu-, kayah- og danaw-folket på Inle. De ser ut til å leve i fredelig sameksistens, i motsetning til mange av de andre folkeslagene i mer utsatte regioner i Myanmar. Ute på sjøen, og på ris- og tomatmarkene i Inles irrgrønne sumpbelte i strandsonen ,er det hardt arbeide som gjelder. Herkomst spiller mindre rolle.

Tidlig om morgenen er det folksomt på og rundt innsjøen. Allerede ved firetiden starter båtene opp. Inle har en kjølende effekt på omgivelsene, selv om gradestokken sjelden dipper under 25 grader. Om morgenen, når det er mer levelig utendørs, ligger tåken loddent over vannet, men når solen begynner å ta forsvinner den fort. Da søker innbyggerne ly.

VEVRE VEVERE: I Ko Than Hlaing sitter veverne og arbeider som de har gjort lenge før turistene begynte å komme. Foto: Bjørn Moholdt
VEVRE VEVERE: I Ko Than Hlaing sitter veverne og arbeider som de har gjort lenge før turistene begynte å komme. Foto: Bjørn Moholdt

Når vi mot lunsjtider stevner inn kanalen som leder inn til Ko Than Hlaing er det derfor knapt et menneske i sola. Kun en gruppe menn er å se, der de står til livet i vann midt i kanalen. Båten vår makter så vidt å komme seg gjennom sanddynene i det stadig grunnere vannet, og nettopp det er grunnen til mennenes iherdige innsats: De mudrer kanalen og håper med det å utsette det nærmest uunngåelige enda noen år. Foreløpig setter de sin lit til monsunen, men selv den vil neppe være kraftig nok i det lange løp.

I noen av husene på stylter rett ved kanalen sitter menn og kvinner og vever ulike silkeprodukter. Disse skal i hovedsak selges til de besøkende, som det blir stadig flere av. Det politiske tøværet i Myanmar har i tillegg til økende investeringer av utenlandske selskaper også ført til en flombølge av turister, og mange finner veien hit.

Arbeiderne som sitter spredt rundt på gulvet eller i en stol foran veven enser oss knapt, muligens litt for beskjedne og språkavmektige til å ta kontakt. De smiler likevel varmt når vi ber om å få ta bilder, men de virker merkelig uberørte av all oppmerksomheten. En uskyld som muligens er naiv, men som likevel utgjør en attraksjon som med den økende flommen av besøkende erfaringsvis kommer til å forsvinne.

Vi får bare håpet at det ikke skjer raskere enn desimeringen av vannet som klukker godmodig under bygningene vi befinner oss i.

Velkomne gjester

– Målet for meg er et godt liv for meg og min familie, ikke penger, forklarte Tanda meg tidligere på dagen. Hun driver et lite spisested utenfor Heho, byen der flyplassen ligger, og som er selve porten til Inle.

Kafeen er ikke stor, knapt femti kvadratmeter, og i bakrommet er det i tillegg til kjøkken også gjort plass til soveplass for henne samt fem familiemedlemmer. Den omfangsrike senga, på fire ganger to meter, er bare en platting av bambus, og kun et par meter unna står et par husdyr tjoret fast – en okse og en ku.

KANOFART: De små, flate kanoene er innbyggernes viktigste fremkomstmiddel på Inlesjøen. Foto: Bjørn Moholdt
KANOFART: De små, flate kanoene er innbyggernes viktigste fremkomstmiddel på Inlesjøen. Foto: Bjørn Moholdt

– Penger har en tendens til å forandre mennesker.

Hun inviterte oss tillitsfullt inn, og der og da ble det tydelig for meg hvor langt Myanmar fortsatt har igjen mot den relative velstanden man finner i mer utviklede land i Asia.

Tanda virket likevel ikke misfornøyd. Snarere var hun veldig opptatt av at vi var der og tok del i hennes liv – om så bare for noen minutter.

– Penger har en tendens til å forandre mennesker.

– De vil rokke ved våre kjerneverdier, sa hun med overbevisning om den nye tid og mulighetene for at Myanmars befolkning endelig skulle få ta del landets økonomiske utvikling..

Kan hende var det buddhisten i henne som så glatt avviste annen rikdom enn den spirituelle.

Det er fortsatt en uskyldens tid i Myanmars «sjødistrikt».

Litt om Myanmar

Landet som britene kalte Burma er mer som en bolle salat enn en smeltedigel. Regjeringen anerkjenner 135 ulike etniske grupper i landet, innenfor åtte offisielle hovedgrupper. Den eneste måten å skille mellom dem er deres ulike tradisjonelle klesplagg, som de gjerne går i. Ingen lett oppgave, med andre ord.

Navnet på landet har variert, og er nærmest valgfritt, selv om det offisielle navnet – introdusert i 1989 – er Myanmar. Både Burma og Myanmar har vært brukt om hverandre i flere hundre år.

Burma henter navnet sitt fra landets største etniske befolkning – bamarene.

www.myanmar-tourism.com , www.exotissimo.com

Etymologisk har Myanmar et noe uklart opphav, men kan være en omskrivning av bama.

Litt om Inle

Den grunne innsjøen midt i landet er et av Myanmars mest populære reisemål, men fordi området er såpass stort er det god plass til alle. De fleste kommer hit via flyplassen Heho, og havner først i Nyaung Shwe. Den tidligere noe søvnige landsbyen er nå som et reisesenter for regionen å regne. Her finnes en rekke hoteller og restauranter.

I tillegg til fiskeindustrien knyttet opp mot sjøen produseres det også mye ris her, samt tomater og andre grønnsaker.

Det bor rundt 70 000 mennesker på og rundt den 116 kvadratmeter store innsjøen, fordelt på til sammen 24 landsbyer.

Slik kommer du dit

Kinareiser, Orkideekspressen,og Jambo Tours er blant dem som arrangerer turer til Myanmar.

Du kan ellers fly via Bangkok med Thai Airways og Myanmars nasjonale flyselskap MAI.

Sov godt

I Nyaung Shwe er det flere overnattingstilbud i ulike kategorier. Vi bodde godt på Shwe Inn Tha, som ligger på vestbredden omtrent midtveis ute på innsjøen.

På markedet

Noe av det mest fascinerende med Inlesjøen er de mange markedene der, både de flytende og de noe mer landfaste. Her er de mest kjente:

Heho (Thandaung)

Dette markedet er lite, men pulserende og utenfor turistradaren.

Taunggyi (Ywama)

Det ”flytende” markedet i Ywama er det mest kjente, og mest turistifiserte. Du finner mer spennende markeder på landjorda i landsbyene nedenfor Ywarma

Maing Thauk, Thaung og Kyauk Taung

Førstnevnte ligger nært Nyaung Shwe og er lett tilgjengelig med båt eller bil. De to andre, i den sørlige enden av Inle, ligger godt bortenfor masseturismen.

Shwenyaung, Kaung Daing, Kalaw og Inthein

Sistnevnte er størst, ganske preget av turismen, men fortsatt spennende.

Nyaung Shwe, Pindaya og Nampan

Førstnevntes noe søvnige marked svulmer opp én gang i uken til flere ganger sin normale størrelse.

Populært
Mer fra ABC Nyheter