Helleristningene i Alta: – Ikke forvent at du skal få bare fakta her

HJEMMELUFT, ALTA (ABC Nyheter): En helleristning på den store steinen foran meg viser en bitteliten båt med to mennesker i. Ned fra båten går det lengste fiskesnøret funnet på noen helleristning i Alta. En diger kveite har bitt på kroken. Ved siden av fisken er det tegnet en bjørn.

– Kanskje fikk de to en kjempestor fisk på kroken og ville takke bjørnen for at han hjalp dem. Eller så var fisken så tung å få tak i at det var som å kjempe mot en bjørn, sier Bjørn Dahler (24) til ABC Nyheter.

Han jobber som guide ved Alta museum og verdensarvsenter for bergkunst, som ivaretar og viser frem 2000-7000 år gamle helleristninger oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Dahler leder an på en gangvei i tre gjennom regnet en gråværsdag i juli. Langs gangveien lyser hundrevis av helleristningsfigurer malt i rødt mot oss fra berget. De viser jakt- og fiskescener, dyreliv og ritualer. Bilder av båter, mennesker, jaktredskap, rein, bjørn og elg går igjen.

Dahler har sin personlige favoritt-teori om helleristningen vi stopper ved, den med fiskerne, kjempefisken og bjørnen.

– Jeg tror ikke vi finnmarkinger har endret oss så mye de siste 7000 årene. Dette var sannsynligvis helt vanlige folk. Jeg liker å tenke at helleristningen viser to mannfolk som var ute og fisket uten å få napp. Da de kom hjem fortalte de en fiskerskrøne for koner og kompiser om fisken de hadde fått på kroken, som var stor som en bjørn, humrer guiden.

(Saken fortsetter under)

Bjørn Dahler (24) har jobbet som guide ved Alta museum de siste åtte somrene. Han synes det er svært givende å lære andre om helleristninger, og synes han lærer minst like mye av turistene som de gjør av ham. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Finnes ingen fasit

Dahler har tilbragt de siste åtte somrene som guide på Alta museum. Daglig viser han fram byens stolte kulturarv til turister fra hele verden. Han oppfordrer dem til å bruke fantasien.

Spettspiret: – Tretopphytta vår blir bare mer og mer populær

LES SAKEN

– Det er helt opp til deg selv hva du ser. Vi kan si at et scenario og en betydning er mer sannsynlig enn noe annet, men vi vet ikke sikkert. Det er ingen vi kan spørre. Det viktigste er at du har åpne øyne og en påskrudd fantasi når du kommer på besøk. Du bør ikke komme hit og forvente at du skal få bare fakta. For vi har ikke bare fakta. Vi har masse teorier og historier, og vi kan veilede gjesten i hva de ser. Men fasiten har vi ikke, sier han.

Guiden forteller at arkeologene også er uenige seg imellom om betydningen av ulike helleristninger. De kan ikke fastslå med sikkerhet hvorfor fortidens finnmarkinger lagde helleristninger.

– Den dominerende teorien er at det handler om religion, tro og ritualer. Når voksne mennesker bruker mye tid og krefter på å gjøre noe så stort, har det en betydning for dem. Ellers kan det være noe de brukte i historier og sagn. Noen påstår at enkelte tablåer viser aktiviteter gjennom de fire årstidene.

Selv synes Dahler noe av det mest spennende med helleristninger er nettopp det at ingen vet sikkert.

– Du kan ikke si «nei, det er feil, og her har du fasiten». Du må være åpen og lytte til det andre har å si.

Les også: May og Stig var Nord-Norges første lamaeiere: – Galskapen skal ha sitt utløp

(Saken fortsetter under)

Skal man få glede av å studere helleristninger, må man ha fantasi, mener guide Bjørn Dahler. Hva mener du mannen i båten holder over hodet? Er det et fiskegarn? Trommer? Er det øynene hans som er forstørret? Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Helleristninger er ikke røde

Det er dokumentert over 6000 enkeltfigurer i helleristninger og hellemalerier i Alta. Rundt 3000 av figurene ligger i Hjemmeluft utenfor Alta sentrum, hvor museet ligger. Det store flertallet av figurene er helleristninger.

De fleste helleristningene forestiller jakt- og fiskesamfunnet. Disse figurene viser blant annet rein og en jeger. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

– Det må ikke forveksles. Det er mange som kommer hit og spør om å få se maleriene og tror at vi skal inn i huler og sånn. Her har vi helleristninger, figurer og illustrasjoner risset inn i stein, forklarer museumsguiden.

Det er imidlertid ikke rart folk blir forvirret. Da de første helleristningene ble oppdaget i regionen på 70-tallet, ble de malt rød. Det skjedde av to grunner, ifølge Dahler.

– For det første fordi man ser dem bedre, og for det andre fordi man trodde det skulle være sånn. Hellemalerier andre steder hadde den rødfargen, og da trodde man at alle bergmalerier skulle farges.

UNESCO og riksantikvaren påpekte etter hvert at helleristningene slett ikke skulle males, og at de anså det som hærverk. De ba Alta museum fjerne malingen.

– Museet svarte ja, det er greit, men ikke her hvor vi guider, for da har vi ikke mulighet til å guide i det hele tatt. Da går all tiden med på å finne helleristninger istedenfor å prate om helleristninger. På denne siden av bukta har vi derfor fått beholde rødmalingen, men på den andre siden av bukta har vi fjernet rødmalingen.

Steinene figurene er risset inn i er en type sandstein med mye kvarts i. Det gjør den hard, men det betyr også at dersom noe risses inn blir det hvitt og tydelig.

– Da helleristningene var nye, var de hvite. Vi har brukt rene steiner og laget nye helleristninger på dem for å vise besøkende hvordan det egentlig så ut.

Les også: Da kong Olav V fikk skarv

(Saken fortsetter under)

Alta museum har oppgradert sin gangvei i tre fra 1987. En ny gangvei åpnet i 2018. Den går forbi mange av helleristningene rundt museet. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Lå uoppdaget i ti år

Ikke alle helleristninger du ser langs den tre kilometer lange gangveien tilknyttet museet er malt i rødt. Den første steinen vi stopper ved, ser ved første øyekast uinteressant ut.

En drøm om Sør-Amerika ble til en drøm om en nordnorsk campingplass

LES SAKEN

– Her ser du hvordan helleristninger egentlig ser ut på steinen. På denne steinen har vi flere reinsdyr og et frynsesymbol vi ikke er helt sikker på hva det er. Her har vi en båt, men den er ikke så lett å få øye på. Regn er ikke det beste været. Det er lettere å få øye på helleristningene når sola skinner og kaster skygge.

Steinen vi står ved er spesiell. Jeg hadde gått rett forbi den hvis ikke jeg hadde hatt en guide til å fortelle meg at det var noe å se der. Og jeg er ikke den eneste.

– Den første gangveien forbi her åpnet i 1987. Disse helleristningene ble ikke oppdaget før i 1997. Det betyr at hundretusenvis av mennesker har passert denne steinen i løpet av ti år uten å legge merke til helleristningene.

Når stein er dekket av lav, er det vanskelig å få øye på helleristninger. Dahler sier det er grunnen til at det gikk ti år før noen så to ganger på steinen. Steiner med helleristninger på blir renset lav for å gjøre bildene tydeligere.

Les også: Leif Rubach så livsverket sitt gå opp i røyk: – Helt forferdelig

(Saken fortsetter under)

Helleristninger ble malt rød langt innpå 70-tallet, fordi arkeologer lenge trodde det var slik helleristningene så ut opprinnelig, og for å gjøre dem lettere å få øye på. I dag blir dette regnet som hærverk og helleristninger blir stående umalt. Denne steinen sto uoppdaget i ti år etter at gangveien forbi åpnet. Får du øye på helleristningene på denne steinen? Foto: Elisabeth Bergskaug(ABC Nyheter

Gå ned mot havet og fremover i tid

Alta har den største samlingen helleristninger laget av jeger-sankerfolk i Nord-Europa, og det oppdages stadig nye figurer. Dahler forteller historien om en mann som ville bygge lysthus i hagen, men som hadde en kampestein i veien.

Et dukkehjem i Lofoten

LES SAKEN

– Han bestemte seg for å sprenge steinen og fikk hjelp av fagfolk. Spreningsarbeideren hadde gjort alt klart, festet ledninger og alt. Han skulle bare ta en siste sjekk før han detonerte ladningen. Da oppdaget han helleristninger på steinen.

Funnet ble meldt inn, og arkeologene oppdaget snart at de hadde med en helt unik stein å gjøre.

– Den hadde helleristninger fra forskjellige tidsaldere oppå hverandre. Det vet vi fordi reinsdyrene er tegnet veldig forskjellig. Det er den eneste steinen vi har funnet i Alta hvor helleristninger ikke respekterer hverandre.

Men hvordan daterer arkeologene hvor gamle helleristningene er? En metode er å se på hvor de befinner seg i landskapet.

– Arkeologene er ganske overbevist om at alle helleristningene ble laget nede ved havet, like over havoverflaten. For 7000 år siden var havnivået høyere. Derfor vet vi at helleristninger høyt i terrenget er eldre. Når vi beveger oss nedover mot havet, beveger vi oss fremover i tid. Når du følger gangveien nedover, ser du også at tegneteknikken forandre seg med tiden. Båtene blir større, reinsdyrene er tegnet mer realistisk og elgen ser annerledes ut.

Les også: «Uredd»-tragedien i Fugløyfjorden

Disse helleristningene er cirka 6000 år gamle. Jo nærmere de ligger havet, jo nyere er helleristningene. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Samleside: Les alle sakene fra prosjektet «To på strømmen»

Prosjektet: Syklet Norge på langs: – Jeg som ikke liker å sykle engang