Les om prosjektetStatus: 45 dager gjennomført • 3351 km av 3351 km
Les mer45 dager gjennomført • 3351 km av 3351 km

Vakkert turistmål, men også sted for å minnes «Sleipner»

Ryvarden kulturfyr – der hav og himmel møtes

Video: Ryvarden kulturfyr - der hav og himmel møtes.

Ryvarden er kjent for fyrtårnet, uberørt natur, avslappende stillhet – og «Sleipner»-forliset. – Ryvarden skal ikke være en gravplass, men det kan være et fint sted å kunne minnes, forteller kulturfyrvokter.

SVEIO, HORDALAND (ABC Nyheter): Nord for Haugesund, mellom Sletta mot sør og Bømlafjorden mot nord, ligger Ryvarden fyr ved Mølstrevåg i Sveio. Fyret er en 6,9 meter høy bygning, klassisk malt i hvitt med rødt tak, og i motsetning til for eksempel Lindesnes fyr er det firkantet i formen og bygget i tre.

Veien ut til fyret er to kilometer lang, åpen hele året og det går fint an å kjøre ut hit på den humpete grusveien – vel og merke hvis du har tillatelse. Men det anbefales uansett å komme hit gående eller på sykkel. Da får du best oppleve det værbitte, grønne og steinkledde landskapet, befolket av villsauer som løper unna når du nærmer deg.

– Ryvarden er stedet der hav og himmel møtes. Det er et sted fylt med kultur og historie, blandet sammen med nyere tid i form av kunstgalleri og -butikk. Ryvarden er alt dette som møtes på ett sted. Og så må vi ikke glemme den urørte naturen, forteller kulturfyrvokter Gunn Beate Stråbø Håvardsholm til ABC Nyheter.

– Jeg er mye ute ved Ryvarden og det gjør noe med meg hver gang jeg kommer dit. Skuldrene mine senkes, det er noe med selve plassen, med naturen og lyset som gjør at jeg finner roen. Og jeg er ikke den eneste som opplever det slik.

Vafler ved turens slutt

I 1984 ble Ryvarden fyr automatisert og fraflyttet. Men fyret nektet å dø, og siden 1992 har Ryvarden vært flittig benyttet til kulturelle aktiviteter. Blant annet har Vamp spilt inn flere av sine album her. Den gamle fyrmesterboligen er blitt omgjort til et galleri, i tillegg er det her kafédrift, kunstatelier, en representasjonsbolig og Flókemuseet.

(Saken fortsetter under)

Det er to kilometer inn til Ryvarden, og så lenge du har kledd deg godt så kan du fint gå inn. Med mindre du foretrekker å sykle, naturligvis. Foto: Roger Grosvold

– Vi har omkring 35.000 årlig besøkende, i tillegg er det mange mennesker fra hele Haugalandet som går turer der ute. Dessuten kommer det folk hit fra andre deler av Vestlandet for å gå dagstur. De kommer ikke bare for å oppleve selve fyret, men også kombinasjonen av naturen, kulturen og det å kunne komme inn i varmen og nyte hjemmelagde vafler.

– Hvilken rolle vil du si kulturfyret har for lokalmiljøet og omegn?

– For Sveio er det fyrtårnet i kommunen og det er veldig kjent på hele Haugalandet. For mange har det også en viktig betydning i forhold til det kunne komme seg ut på tur og ha et mål i enden. Vi vil at alle skal få oppleve Ryvarden, så hvis noen har bevegelseshemming så kan de ringe og så får de kjøre ut hit. Vi har også installert heis slik at man enkelt kommer seg opp i galleriet i andre etasje. Stedet er i det hele tatt meget tilrettelagt for handikappede.

Les også: Norges siste levende fyrtårn

Dårlig skotøy og rullator

Også utenlandske tilreisende har for lengst oppdaget Ryvarden, og Håvardsholm forteller at interessen er stigende.

– Mange utenlandske har gjerne ferie litt senere på året enn oss nordmenn, så vi merker det når det kommer besøkende hit fra cruiseskip som har anløpt Haugesund. Norske turister er fremdeles i sterkt flertall, men vi har også mange briter som kommer på besøk.

(Saken fortsetter under)

Fra 1992 har Ryvarden vært brukt til kulturelle aktiviteter og omtales som Ryvarden kulturfyr. Foto: Roger Grosvold
Fra 1992 har Ryvarden vært brukt til kulturelle aktiviteter og omtales som Ryvarden kulturfyr. Foto: Roger Grosvold

Samtidig kan hun fortelle at det ikke er alle som har skodd seg skikkelig for å kunne gå de to kilometerne på grusvei ut til Ryvarden.

– Særlig gjelder det den eldre garde som har meldt seg på utflukter via cruiseskip. Noen overvurderer seg selv og vi har opplevd at de kommer i rullator og så skal gå to kilometer. Da arrangerer vi det slik at de blir kjørt til og fra porten.

Ryvarden kulturfyr består av flere bygninger, og i den største er det galleri og kafe. Hvis du går ut mot selve fyret vil du passere den tidligere fyrvokterboligen på høyre side.

– Her kan du leie overnatting, det er totalt soveplass for åtte til ti personer fordelt på fem soverom, og hit kommer alt fra venninnegjenger til næringsliv og brudefølge, forteller kulturfyrvokteren.

Les også: Lyngdals historiske annerledeshotell

Kvelden da alt ble forandret

26. november 1999 rammet katastrofen Ryvarden, da katamaranen MS «Sleipner» gikk på grunn på skjæret Store Bloksen på Sletta ikke langt fra fyret. Baugen brakk av, skipet skled av grunnen og en halvtime senere sank hovedskipet. 16 mennesker døde i sjøen, 69 ble merket for livet og hendelsen har for alltid etset seg inn i Ryvardens nære historie.

Like før du kommer frem til Ryvarden, er det på høyre side av veien reist et minnesmerke for de som mistet livet den fatale kvelden. I en lund like ved er det en stein der navnene til de omkomne er skrevet inn.

Selve monumentet står ut mot havgapet og er laget av kunstneren Arne Møland. Selv for en som aldri opplevde ulykken eller kjenner noen av de som ble rammet, gjør minnesmerket inntrykk i sin utforming, der seksten skikkelser – en for hver omkomne - står ubevegelige på toppen, med blikket vendt mot havet.

(Saken fortsetter under)

Hver av de seksten figurene representerer en av de omkomne fra Sleipner-forliset. Foto: Roger Grosvold
Hver av de seksten figurene representerer en av de omkomne fra Sleipner-forliset. Foto: Roger Grosvold

Gunn Beate Stråbø Håvardsholm synes det er et flott minnesmerke. Samtidig er hun glad for at det ikke er lokalisert nærmere Ryvarden.

– Det var flere plasseringer som ble diskutert, men jeg er glad for at det står der det står. Der har det fred og ro for seg selv. «Sleipner»-ulykken vil alltid være en del av historien til Ryvarden fordi det skjedde der det skjedde og det har vært så nært i alle årene som er gått siden, sier hun før hun fortsetter:

– Ryvarden skal ikke være en gravplass, men det kan være et fint sted å kunne minnes. Et sted der de etterlatte kan komme for å søke ro i fredelige omgivelser.

– I hvilken grad vil du si Ryvarden er blitt bundet opp av «Sleipner»-forliset?

– I de første årene etter ulykken var det mange markeringer som fant sted der, men de er blitt sjeldnere med årene. Familiene, de etterlatte og de overlevende trengte det nok også de første årene, det å skulle bearbeide en slik smerte tar tid. Stedet der ulykken inntraff er et farlig havstykke. Minnesmerket minner oss på det som skjedde og hvor vi befinner oss.

Hurtigbåten MS «Sleipner» gikk på grunn på skjæret Store Bloksen og sank den 26. november 1999. 16 personer omkom i forliset. Foto: Roger Grosvold
Hurtigbåten MS «Sleipner» gikk på grunn på skjæret Store Bloksen og sank den 26. november 1999. 16 personer omkom i forliset. Foto: Roger Grosvold

Les om ABC Nyheters sykkelprosjekt: «To på strømmen»: Et elektrisk eventyr gjennom Norge

Samleside: Alle artiklene fra «To på strømmen»