Toscanakysten: Vill og «uoppdaget»

ITALIA, TOSCANA ( ABC Nyheter): Solen steker ikke så intenst lenger på den hardpakkete jorden. I oktober er vinden svalere, nesten nordisk frisk her ute ved kysten, og det er knapt et menneske å se. Kanskje ikke så rart, for vi befinner oss på en eldgammel kirkegård.

EVIG UNG: Er det i Toscana ungdomskilden ligger? Denne karen i landsbyen Campiglia Marittima er 94 år, og sprek som en fole. – Det skyldes fjelluften, og en daglig dråpe vin, mener mannen selv.

I skyggen av oldtidsbyen Populonia er møtet med etruskernes dødsby Baratti en fascinerende påminnelse om denne forgagne, mystiske og storslåtte kulturen. I dette landskapet av bølgende gressletter, pinjetrær og krystallklart hav – i skjæringspunktet mellom teutonerne i nord og romerne i sør – utviklet det seg en kultur som påvirket senere kulturer langt mer enn de fleste har vært villige til å innrømme.

– Etruskerne var noe for seg selv, ja, som mitt italienske følge uttrykte det.

Mytisk folk

Offisielt strekker etrusker-kysten seg fra Livorno i nord til Piombino i sør, med milevis av strender, pinjetreskoger og små og større landsbyer mellom seg som inviterer til besøk. Nærheten til havet sikrer ikke minst de mange restaurantene førsteklasses råsstoff.

Saken fortsetter under bildet

Av antikkens folkeslag fremstår etruskerne blant de mest mystiske, innovative og fascinerende.

De tenkte annerledes, noe ikke minst Seneca observerte.

TYPISK: Pinjetrærne er et typisk skue ved etrusker-kysten i Toscana.

– Ifølge oss oppstår lynet når skyene kolliderer. Etruskerne hevdet på sin side av skyene kollidere for å utløse lyn, slik at gudene kunne uttrykke sin vilje, refererte den romerske filosofen.

At de var annerledes hersker det liten tvil, og våre liv hadde vært fattigere uten dem.

For de utviklet utvinningen av metaller på industrielt nivå, var blant de første som etablerte større veisystemer, og til å ta mynter i bruk.

Mystisk landskap

Indias ukjente turistperle - hvor kvinnene styrer

LES SAKEN

Toscanas velkjente, bølgende kulturlandskap har et mytisk preg, gjenspeilet i etruskernes kunst og kultur. Ingen vet med sikkerhet hvor etruskerne kom fra. Vokste de som folk ut fra i den italienske bronsealderkulturen «villanova» i det nordlige Italia? Eller kom de fra det som i dag er det sørvestlige Tyrkia?
Da Aleksander den stores rike brøt sammen var den etruskiske kulturen på sitt mest innflytelsesrike, men den maktet ikke å stå imot de som skulle overta tronen som Middelhavets herskere – romerne i sør.

Saken fortsetter under bildet

Dermed forsvant etruskerne inn i historiens mørke, inntil arkeologene begynte å grave i deres hemmeligheter.

Beskyttede jøder

Ulike kulturer har levd side om side i etruskernes rike. Det gamle kulturfolket var ikke spesielt krigersk anlagt, men konsentrerte seg om å hardt arbeide, sin kultur og avgudsdyrkelse.

Fredelig sameksistens har også lenge hersket i den avsides landsbyen Pitigliano, etablert som et fort på toppen av en åskam for mer enn 2500 år siden.

DE DØDES BY: Guide Laura Canovaro viser inngangen til et av kravkamrene i dødsbyen Baratti, et av de mest kjente nekropolis i Toscana, ikke minst fordi etruskerne sjelden slo seg til så nært havet som her.

– Vi unge har lyst til å bo og leve her, men det er vanskelig å finne relevant arbeid.

Det sier Louisa der vi vandrer i Pitiglianos trange smug, mot det jødiske kvarteret, som går tilbake til antikken. Her utviklet det seg en helt spesiell kultur, atskilt, men samtidig midt i landsbyen.

På det meste utgjorde jødene mer enn ti prosent av befolkningen her, men i dag er bare noen få tilbake. Det samme gjelder den yngre delen av befolkningen, som har vanskelig for å finne meningsfylt arbeid.

Alanya er tilbake

LES SAKEN

– Naturlig avgang og emigrasjon, forklarer Louisa om jødenes manglende tilstedeværelse, der vi dukker ned i katakombene under byen. Her levde et helt samfunn avsondret fra omverdenen.

Men folkegruppen ble aldri forfulgt eller plaget på annet vis. Tvert imot holdt de øvrige innbyggerne i Pitigliano sin beskyttende hånd over jødene da forfølgelsene toppet seg under Andre verdenskrig.

Saken fortsetter under bildet

Mens ungdommen drar er det turistene som flytter inn, enten på et av de mange overnattingsstedene eller i leiligheter de har kjøpt for en relativt billig penge.

– Men prisene er på vei opp, advarer Louisa, som er glad for den økte aktiviteten nye ansikter representerer.

– Vi trenger nytt blod her, sier hun og nikker forsiktig med hodet over gårdsplassen og benkene der en handfull av landsbyens eldre menn har samlet seg.

– Samtidig er det jo litt av sjarmen også, innrømmer hun med en smittende latter.

De gamle er fortsatt eldst i Pitigliano.

God mat og drikke

Med lett yr i luften trer luktene frem – den eiendommelige krydderblandingen her ved det nordlige Middelhavets bredd ispedd den karakteristiske odøren av pinje.

Smaken av krydder er også fremtredende i mange av vinene som produseres ut mot kysten. I tillegg til en umiskjennelig anelse salt.

– Den går godt med våre lokale matretter, forsikrer min sidemann Luigi, som arbeider ved det lokale vinkooperativet. Sammen er vi på Ristorante Dei Merli i Sovana, som har gått til sitt ytterste for å presentere lokale retter, der særlig villsvinet har en sentral plass.

SENTRAL RETT: Gryte av svinekjøtt, et av de mest utbredte rettene i dette området av Italia.

Maremma-regionen helt sør langs Toscana-kysten er i uminnelige tider kjent for sine viner. Drikken med den til tider intense bouqueten samt en tørr og varm smak med antydning til tanniner har lesket struper helt tilbake til etruskernes tid.

Det er lett å glemme tid og sted når man befinner seg rundt et restaurantbord, i en av de mange små, idylliske landsbyene langs Toscanas kyst. Særlig når god mat og drikke kommer på bordet, og praten går ubesværet på tvers av tungemål og kultur. Da er det som å være hensatt til tider der tiden ikke var annet solens gang over himmelhvelvingen.

Den gang etruskerne var fredelig til stede i verden...