Tror svenske forbruksbanker tar over Norge

<p>Tidligere kunne forbrukerne med letthet få forbrukslån på dagen via en mobiltelefon. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix</p>
Tidligere kunne forbrukerne med letthet få forbrukslån på dagen via en mobiltelefon. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Det norske forbrukslånsmarkedet har stagnert. Men de utenlandske forbrukslånsbanker øker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bankanalytiker Odd Weidel i Sparebank 1 Markets mener det er betydelige forskjeller i adferden til norske forbrukslånsbanker kontra svenske. Mens de norske trår grunnen og ikke ønsker å få Finanstilsynets blikk rettet mot seg, har utlendingene mindre hemninger.

For en analyse av nisjebankene som Weidel har utarbeidet, viser at mens de største norske forbrukslånbankene har reduserte lånevolumet sitt, øker det utenlandske.

I Norge er Bank Norwegian den eneste av de tre største som har vekst. Både så langt i år og i tredje kvartal. Men bankens vekst avtar. Like over 19 milliarder kroner har banken lånt ut i forbrukslån til nordmenn ved utgangen av september. Det er 1,3 prosent mer enn etter første halvår i år. Samtidig går både Komplett Bank og BRAbank tilbake. Sistnevnte har redusert lånevolumet med 7,4 prosent sammenlignet med andre kvartal i år.

Dyre boligkjøp: Milliarder i forbrukslån kan være brukt på boligkjøp

Svensk fremmarsj

Men det er altså ikke bare norske banker som opererer i Norge. Den nest største forbrukslånsbanken i landet er svensk. Det er også den tredje største. Og den vokser. Resurs Bank har økt utlånsvolumet i Norge med 13,3 prosent det siste året. Hvilket tilsvarer i overkant av én milliard kroner. Nordax opplever utlånsvekst på 10,7 prosent, eller 600 millioner kroner år mot år. Begge har de vekst i tredje kvartal i år.

At de norske forbrukslånsbankene har stagnert eller redusert sine utlån var mer eller mindre ventet, ettersom regjeringen har strammet inn markedet i år gjennom strengere krav til kontroll og strengere regulering av markedsføring. Gjennom gjeldsregisteret har bankene nå mulighet til å kontrollere lånesøkernes usikrede lån. Men Weidel mener at det også ligger signaler i tallene som burde bekymre myndighetene.

For i Norge har bankene strengere krav til kjernekapital enn de har i Sverige. Altså, om Bank Norwegian skal for eksempel låne ut 20 milliarder kroner, må de ha en egenkapital på 4 milliarder. I Sverige mener myndighetene det holder med 2 milliarder. Denne forskjellen skaper skjevhet og konkurransefortrinn, mener Weidel. Og på sikt vil det også skape endringer i markedet.

– Her er norske bankers handikap så stort at det noen år fram i tid kun er svensk eller utenlandske banker som kan drive med forbrukslån i Norge. En slik utvikling vil ikke norske myndigheter være tjent med.

Han er enig i myndighetenes ønske om å bremse utlånsveksten, men mener det vil være synd om markedet for forbrukslån skal domineres av utenlandske banker.

Og det er ikke slik at Bank Norwegian bare kan flytte ut av landet for å få redusert kravene fra det offentlige. De må søke Finanstilsynet og de gir ikke akkurat ut tillatelse til utflytting av bankkonsesjoner ved døren.

Mange til inkasso: 470.000 norske forbrukslån sendt til inkasso

Skremmende

– Det er en skremmende utvikling at dette til stadighet går oppover, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til ABC Nyheter når vi gjengir tallene.

– Det er skremmende at flere og flere tar opp forbrukslån og kredittkortgjeld. Vi er kommet i en ond spiral hvor mye vil ha mer fordi har mulighet til det. Før måtte vi ha tålmodighet og spare til ting vi hadde lyst på. Nå er det blitt for fristende for mange ikke å vente og de velger heller å kjøpe med lånte penger.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Foto: Dnb / NPK
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Foto: Dnb / NPK

Sandmæl sier at økonomien i mange husstander er sårbare som følge av dette. Dersom inntekten går ned eller andre uforutsette ting inntreffer, kan det føre til betalingsproblemer.

Forbrukerøkonomen er positiv til at gjeldsregisteret kan begrense folk fra å ta opp gjeld de ikke kan håndtere.

– Men det bekymrer meg at løsningen for noen kan være at de tar opp utenlandsk gjeld. Da møter de ofte helt andre renter. Det verste tilfellet jeg har sett er over 1000 prosent rente.

Altså har renten bidratt til at lånesummen er tidoblet seg på ett år.

Sandmæl sier at det hele tiden dukker opp nye aktører, fordi lånene er etterspurt og fordi det er lønnsomt for lånegiverne. Men det gjelder for utlånerne å opptre ansvarlig.

– Alle aktører som tilbyr lån har et stort ansvar for å fortelle om konsekvenser, både om renter og hvor mye det egentlig koster om man ikke tilbakebetaler. De må gjøre regnestykkene folk ikke gjør selv.

Bekymret over utviklingen

I finansnæringens hovedorganisasjon Finans Norge følger de utviklingen i markedet for forbrukslån tett. Kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne sier til ABC Nyheter at de først og fremst opplever det som bra at veksten i utlån av usikret kredit er mer eller mindre på null.

– Det er intensjonen bak innstramningene og det ser ut at det tiltaket fungerer. Men det er bekymringsfullt at nedgangen i norske banker kompenseres med økt utlån i utenlandske banker, sier han.

Hva dette skyldes, vil ikke Fåne spekulere på. Kommunikasjonsdirektøren sier at dette er noe både Forbrukertilsynet og Finanstilsynet skal følge opp.

– Vi vil følge utviklingen, dette er tredje kvartal i år og det er det første kvartalet etter at registeret er operativt, så det er tidlig. Det er naturlig å følge utviklingen nøye og vurdere underveis dersom utviklingen fortsetter, sier Fåne.

Han påpeker at oversikten fra Sparebank 1 Markets ikke gir en totaloversikt over markedet, men at det gir et innblikk.

Mener registeret fungerer

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet sier til ABC Nyheter at nullveksten viser at gjeldsregisteret fungerer.

– Det bør være en fjær i hatten for Norge at registeret er etablert, sier han. Han viser til veksten i markedet som tidligere har vært. Hvorfor de utenlandske aktørene har vekst, vil han ikke spekulere på.

Les også: Nye forbrukslånsregler fører til avslag på lånesøknader

Store i Finland

Mens de norske bankene reduserer utlån i Norge, øker de volumet i de andre tre nordiske landene. Særlig i Finland er det vekstpotensiale påpeker Weidel i Sparebank 1.

– De norske bankene er forsiktige med å låne ut på grunn av regelverket, og fokuserer på vekst utenfor Norge, sier Weidel.

Fakta om Finland viser at de tre største norske forbrukslånsbankene har god vekst. Utenfor Norges grenser, er landet med de tusen innsjøer det største markedet i Norden for de tre bankene.

Bank Norwegian har størst volum, med 9,8 milliarder kroner etter årets første 9 måneder, og lavest vekst med 11,8 prosent i det finske markedet gjennom det siste året. Komplett Bank øker i Finland med nesten 58 prosent, til 2,3 milliarder i tredje kvartal. Størst vekst har BRAbank som vokser med formidable 90 prosent gjennom det siste året til et lånevolum i Finland på 1,7 milliarder.

Weidel er opptatt av at selv om forbrukslån blir sett ned på og omtales i kritiske ordelag, er det likevel slik at forbrukerne av og til har legitime behov for kortsiktig finansiering.

– Ikke alle forbrukere er irrasjonelle, påpeker han.

Personvernpolicy