Forbrukerøkonom: – Noen vil nok føle ubehag når de logger seg inn i gjeldsregisteret

– Jeg håper ingen blir overrasket når de logger inn, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 til ABC Nyheter.

Noen uker er gått siden gjeldsregisterer ble lansert. To aktører opererer nettjenesten du som forbruker kan logge deg inn for å se hvilke usikrede lån du har gjennom blant annet kredittkort. Disse kortene innvilger deg et lån gjennom kreditt, og det påvirker din låneevne. Uavhengig om de er i bruk. For gjeldsregistrene er også for finansinstitusjoner som skal gi lån på for eksempel bil, båt eller hus.

Les også : Regjeringen krever stans i uforsvarlige forbrukslån

Skal dempe forbrukslån

Målet med disse registrene er å dempe opptak av forbrukslån og redusere gjeldstrykket i den norske økonomien.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebanken 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Det står ingenting i registrene som folk ikke en gang var klar over. Alle lån og kreditt vi har som ikke er sikret med pant står der. Unntaket er studielånet, fortsetter Gundersen.

– Overraskelsen ligger i at folk finner ut at de har flere kredittkort eller kort med kreditt enn de er klar over. Bensinkort, hotellkort, butikken du handler i og så videre.

Mer data

– Vi hadde håpet på å få mer informasjon for å gjøre det lettere for lånekundene, sier Svein Ove Karstensen, administrerende direktør Norsk Gjeldsinformasjon.

Det er Finans Norge som står bak Norsk Gjeldsinformajson. I alt 200 finansforetak har levert inn data til de to registrene som i dag er operative.

Færre forbrukslån: Forbrukslånsmarkedet krymper

Det Karstensen sikter til med informasjon er for eksempel produktnavnet til de som kunden har et forhold til. For har du fått et kort gjennom en lojalitetsavtale, er det som regel finansforetaket og ikke butikken som står oppført i registeret. Dermed vil det kunne by på forvirring hos forbrukere.

– Vi får ikke utlevert informasjonen om hvem som står bak bonuskort, derfor får forbrukerne bare se hvem som er kreditor, og ikke hvilke kort det handler om, sier han.

Svein Ove Karstensen ønsker seg flere data for å gjøre informasjonen bedre for forbrukerne.

Undertegnede gjorde et søk på seg selv og fant et kort fra Ressurs bank han ikke kjente igjen. Hos en av kundebehandlerne i banken fikk jeg beskjed om at dette var et Brilleland-kort utstedt i 2006, og som siden ikke er brukt. Kortet er nå avsluttet.

Tjenesten hadde stor pågang da den ble lansert for et par uker siden, men siden har sommerferien tatt over. Karstensen tror folk vil gå inn og sjekke over ferien igjen. For oversikten vil kunne slå ut når man søker lån.

Det er usikrede lån som står oppført i gjeldsregistrene, og ikke boliglån, billån og studielån.

– Det er et paradoks siden studielånet er usikret, men det er slik myndighetene ønsket det, sier Karstensen som håper at registeret på sikt vil ha alt oversikt over av lån, sikret som usikret.

Mange til inkasso: 470.000 norske forbrukslån sendt til inkasso

Fikk penger igjen

Selv om mye data er på plass, er ikke alt endelig. De to tjenestene som i dag er operative leverte litt forskjellige resultater til undertegnede. Den ene tjenesten oppga tre kort i mitt navn. Den andre to. Det tredje kortet viste det seg var avsluttet på nyåret 2012, ifølge Santanders kundeservice. Til gjengjeld kunne de fortelle at banken skyldte meg 199 kroner.

Dette kan skyldes rutiner hos foretak, at de ikke har slettet kortet eller at det er sovende kreditter, forklarer Karstensen.

– I hvilken grad er all informasjon på plass nå? Hvor stor er sjansen for at det kan dukke opp andre gamle kort som er ubrukt og glemt?

– Mye informasjon ligger der nå, men det kan hende et eller annet kort du ikke får opp. Noe mangler, men dette vil komme utover sommeren.

Finanstilsynet: Nordmenn er mer sårbare enn under bankkrisen på 90-tallet

LES SAKEN

Ubehag

Magne Gundersen opplever at det er mye informasjon i registeret. Han forteller at disse for voksne ofte har effekten hvor vi oppdager at vi har kreditter som står i null. Det byr neppe på krise. For de unge som skal låne penger, vil et søk i registeret kunne være nyttig, for kanskje har de to-tre kort med gjeld. De får bare låne så mye, og kredittkortene tar en del av den kaken.

– Ja, noen vil oppleve ubehag når de logger inn, men disse har ubehag fra før. For eksempel grupper som ikke har oversikt, og som ikke åpner posten sin. Folk som i mange år ikke har forholdt seg til at de har gjeld og skjøvet dette unna. Men de kan logge inn og se hva de har av gjeld, sier Gundersen som sjekket seg selv med en gang tjenesten var tilgjengelig.

En begynnelse: Nye krav til forbrukslån et skritt i riktig retning

Mange brukere

Hos Gjeldsregisteret forteller daglig leder Egil Årrestad at de etter lanseringen siste uken juni har opplevd stor respons fra brukerne. Han befinner seg på ferie og har derfor ikke oppdaterte tall, men sier trafikken har vært god

Deres fokus er å få inn alle finansforetakene for rapportering av gjeldsopplysninger.

Egil Årrestad vil over sommeren kvalitetssikre informasjonen

– Da vi lanserte hadde vi rundt 40 foretak med, nå har vi straks passert 150 finansforetak, så det er noen igjen, sier Årrestad til ABC Nyheter.

Gjeldsregisteret, som er heleid av EVRY-konsernet, har så langt inngått avtale med 165 foretak for levering av gjeldsopplysninger. Årrestad forklarer at deres mottaksystem stod klart allerede i november, men å identifisere og koble opp alle som skal rapportere inn data har vært en krevende oppgave.

– Det finnes ingen komplett oversikt med hvilke foretak som skal rapportere usikret gjeld, men med utgangspunkt i oversikt over alle finansforetak fra Finanstilsynet har vi identifisert og inngått avtale med de fleste.

Nå handler det om å få alle inn, og så over sommeren begynner arbeidet med å ytterligere kvalitetssikre innholdet som rapporteres inn. For eksempel kan finansforetakene tolke lovverket forskjellig, eller det er variasjoner i hvor ofte dataene oppdateres. Noen oppdaterer en gang i døgnet, andre løpende. Årrestad ønsker at alle gjør det siste.