Uføretrygdet med lav inntekt: – Jeg gruer meg til jul

<p>Når hun har råd strikker 46-åringen sokker som hun legger under juletreet på det lokale kjøpesenteret, til andre familier med dårlig råd. Hun forteller at hun vet at barna ikke blir så glad for det, men at det kan bety mye for en forelder.</p>
Når hun har råd strikker 46-åringen sokker som hun legger under juletreet på det lokale kjøpesenteret, til andre familier med dårlig råd. Hun forteller at hun vet at barna ikke blir så glad for det, men at det kan bety mye for en forelder. Foto: Andrea Berg / ABC Nyheter

En uføretrygdet kvinne viser frem sitt budsjett for desember. Når regningene er betalt, er hun i minus. Så skal hun kjøpe mat til familien.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Har du sett den reklamen på TV med han som har så høye skuldre? Jeg pleier å kødde og si at jeg burde ha vært i den reklamen, sier den 46 år gamle kvinnen ABC Nyheter har snakket med.

Hun har levd hele livet sitt i fattigdom. Les historien hennes her.

Kvinnen ønsker ikke at vi skal bruke navnet hennes. Vi kaller henne derfor «Lisa».

ABC Nyheter ba Lisa om å sette opp budsjettet sitt for desember. 46-åringen bor med samboer og en datter. Hun har fire voksne barn som har flyttet ut.

Samboeren går på arbeidsavklaringspenger og prøver å starte et enkeltpersonforetak. Det er sjeldent penger til overs.

Dette er budsjettet til Lisa:

Dette er inntektene til Lisa:

Lisa mottar uføretrygd, men trekkes for å ha samboer og for å ha overskredet inntektsgrensen i fjor. Det vil si at hun tjente mer enn de 38.753 kronene som var tillatt mens man mottok uføretrygd. I år er tallet 39.943 kroner, men Lisa regner med å overskride grensen i år også. Hun påpeker at det er vanskelig å finne en arbeidsplass hvor hun får jobbe mindre enn 4 timer i uken.

Det som står igjen av uføretrygden etter samboertrekk og trekk for overskredet inntektsgrense, samt skatt, er 15.211 kroner.

I tillegg kommer lønn på omtrent 3200 kroner i måneden for fire timers arbeid i uka, men dette varierer noe. Det Lisa tjener i lønn er cirka det samme hun trekkes for av Nav hver måned.

Uforutsette utgifter er en byrde

I desember kommer en utgift på nye briller til datteren i tillegg til de ordinære utgiftene. Lisa anslår at egenandelen blir minimum 2300 kroner. Det betyr at pengene til mat, klær og uforutsette utgifter havner på 2028 kroner. I tillegg kommer en ubetalt regning fra forrige måned og trekk for overskredet inntektsgrense i år.

– Hvis jeg skulle vært under den grensa, måtte jeg ha jobbet mindre enn tre timer i uka. Jeg er allerede heldig som har fått en jobb hvor jeg får jobbe så lite som fire timer i uka - hvem ville ansatt noen til å jobbe to og en halv, spør 46-åringen.

I løpet av de siste to årene har hun også betalt 20.000 for tannregulering til datteren

– Og det er etter søskenmoderasjon. Jeg tør ikke tenke på hvordan det er for de som ikke får den reduksjonen, sier hun.

Det er særlig de uforutsette utgiftene som spiser av posten «Penger igjen til mat, klær og uforutsette utgifter». De rundt 2000 «til overs» er derfor sannsynligvis en enda lavere sum. Kvinnen nevner også at hun bekymrer seg for hva som skjer etter at brillestøtten til barn reduseres.

Les mer: 8 av 10 mener myndighetene bør gjøre mer for å bekjempe fattigdom

Økonom: – Lite penger går utover livskvaliteten

Forbrukerøkonom i DNB og programleder i Luksusfellen Silje Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB
Forbrukerøkonom i DNB og programleder i Luksusfellen Silje Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal / DNB

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl hjelper folk med økonomien i programmene Luksusfellen og I lomma på Silje, samt i podcasten Pengetabu, hvor tema er mangel på penger i julen. Hun syns budsjettet til kvinnen ser veldig trangt ut.

– Nok penger og riktig bruk av penger henger sammen med livskvalitet. Har du for lite går det utover livskvaliteten, det kan gjøre en bekymret, kan skape angst og depresjon, sier Sandmæl til ABC Nyheter.

– Jeg tror det å ha lite penger i et av verdens rikeste land som Norge er ekstra tungt, legger hun til.

Forbrukerøkonomen trekker frem at en familie på 46-åringens størrelse vil bruke 21.275 kroner i måneden ifølge referansebudsjettet til Forbruksforskningsinstituttet SIFO for et rimelig forbruksnivå. Dette budsjettet inkluderer ikke utgifter til blant annet bolig, strøm og andre boutgifter, feriereiser og gaver. Dette kommer altså i tillegg til drøye 21.000 kroner.

– Her ligger familiens budsjett langt under. Å ha rundt 2000 kroner igjen til mat, klær og uforutsette utgifter til tre personer for en hel måned er veldig lite, så lite at noen kanskje går sultne i seng.

Resultatet av utregningene til SIFOs referansebudsjett-kalkulator for en familie med to voksne i alder 20-50 år og et barn på 14-17 år. Foto: SIFO, Oslomet
Resultatet av utregningene til SIFOs referansebudsjett-kalkulator for en familie med to voksne i alder 20-50 år og et barn på 14-17 år. Foto: SIFO, Oslomet

Referansebudsjettet skal ifølge SIFOs nettsider i hovedsak dekke:

  • Daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter.
  • Et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter,
  • Et vareutvalg knyttet til vanlige funksjoner i et hushold,
  • Innkjøp av alle varer "over disk".

Du kan lese mer om Referansebudsjettet her.

Tar seg ikke råd til nødvendig behandling

Lisa er uføretrygdet på grunn av en kombinasjon av fysiske og psykiske plager. I ryggen har hun ni prolapser og skulderen er ødelagt etter et stygt fall. Hun har også diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter å ha vokst opp i et hjem med vold og seksuelle overgrep.

Ifølge psykologspesialisten som Lisa har blitt utredet hos skal hun derfor også til psykolog og fysioterapeut (194 kroner i timen) hver måned, helst flere ganger. Enkelte måneder får hun dratt til fysioterapeut, men hun har ikke tatt seg råd til å dra til psykolog på flere år, til tross for at hun fortsatt sliter med mareritt og påtrengende minner. Det er ikke nok penger.

– Det er helt forferdelig når vi får uventet besøk. Da må jeg ofte la være å spise selv, sier hun.

– Jeg gruer meg allerede til jul for datteren min har spurt om vi skal ha pinnekjøtt, forteller Lisa.

– Og det går jo ikke.

Tabu med penger i Norge

Sandmæl påpeker at det i Norge er mer eller mindre tabu å snakke om penger, og sier at det beste tipset hun kan gi er å være åpen og be om hjelp.

– Jeg får vondt i hjertet og håper Lisa ikke holder for seg selv at de har lite penger. Dessverre er det altfor få som snakker om økonomien sin. Tenk hvor mye vi kunne ha lært, fått forståelse for og kunne ha hjulpet til med hvis det bare hadde vært mer økonomisk åpenhet, sier hun.

Sandmæl trekker frem at det de siste årene har det vært en økning i antall annonser på Finn.no der folk ber om hjelp. Noen ber om gaver til barna, juletre eller julemat.

– Jeg synes det er en positiv utvikling. I år er det mulig å opprette annonser i de nye kategoriene «Hjelp til julegaver» og «Tilby julefeiring».

I hver klasse er det rundt to til tre elever som har foreldre med en inntekt under fattigdomsgrensa. Mange av de barna kommer med unnskyldninger når de blir spurt om å være med i bursdag eller på en fritidsaktivitet i stedet for å si at de ikke har råd.

– Jeg skulle ønske skolen kunne snakket mer om privatøkonomi og økonomiske forskjeller, kanskje det ville skapt mer forståelse og åpenhet, foreslår hun.

– Det går også an å få hjelp fra ideelle organisasjoner som Kirkens bymisjon eller Frelsesarmeen. Du kan også søke opp hva slags tilbud som finnes i ditt nærområde.

Sandmæl foreslår disse tiltakene til de som vil hjelpe i jula:

  • Gi bort en ting til Frelsesarmeen slik at andre barn som kanskje ikke ellers ville fått julegave får en gave.
  • Gi en julemiddag gjennom Kirkens bymisjon.
  • Doner til veldedige organisasjoner. Blant annet har Redd Barna en innsamling for at fattige barn i Norge skal få en litt bedre jul.
  • Gå inn på finn.no og se om du kan hjelpe noen der.
  • Det finnes mange fine lokale tiltak. Bruk nettet for å finne de som er der du bor.

Personvernpolicy