8 av 10 mener myndighetene bør gjøre mer for å bekjempe fattigdom:

SV-politiker: – Hvis folk vil ha økt innsats mot fattigdom, har de stemt inn feil regjering

<p>Solfrid Lerbrekk (SV) i stortingssalen under en spørretime.</p>
Solfrid Lerbrekk (SV) i stortingssalen under en spørretime. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Solfrid Lerbrekk (SV) reagerer med overraskelse på at så mange har svart at de ønsker økt innsats mot fattigdom i Norge. – Jeg håper ettermælet blir at vi aldri sluttet å forsøke, sier Høyres Guro Angell Gimse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er lite uenighet om at norske myndigheter bør gjøre mer for å bekjempe den økende relative fattigdommen i Norge. Det viser en ny undersøkelse Norstat har utført for ABC Nyheter.

Hele 8 av 10 svarer at myndighetene ikke gjør nok for å bekjempe fattigdom.

Les også: 8 av 10 mener myndighetene bør gjøre mer for å bekjempe fattigdom

– Rart

Solfrid Lerbrekk (SV) i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget reagerer med overraskelse på at så mange har svart at de ønsker økt innsats mot fattigdom i Norge.

Solfrid Lerbrekk, Sosialistisk Venstreparti, Rogaland Foto: Stortinget
Solfrid Lerbrekk, Sosialistisk Venstreparti, Rogaland Foto: Stortinget

– Jeg syns det er rart at så mange er enige i den påstanden når man har stemt inn representanter som ikke er opptatt av fattigdom.

– Hvis folk vil ha økt innsats mot fattigdom, har de stemt inn feil regjering, sier SV-politikeren.

– Hva bør man gjøre annerledes?

– Vi trenger en mer omfordelende skattepolitikk, istedenfor å prioritere skattekutt til de rikeste. Det skal være de med lav inntekt som får de reelle skattelettene, svarer Lerbrekk.

– Dessuten må vi gjenopprette viktige tiltak, for eksempel støtten til barnebriller, som denne regjeringen har kuttet i, fortsetter hun.

– Hvorfor klarer ikke den sittende regjeringen å stanse økningen i relativ fattigdom?

– De er ikke interessert i det.

Les også: Litt flere fattige i Norge

– Regjeringen gjør det tøffere for de som trenger fellesskapet

Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) sitter også i Stortingets arbeids- og sosialkomite, og er enig i at det ikke gjøres nok for å bekjempe fattigdom.

Elise Bjørnebekk-Waagen, Arbeiderpartiet, Østfold Foto: Stortinget
Elise Bjørnebekk-Waagen, Arbeiderpartiet, Østfold Foto: Stortinget

– Regjeringen gjør absolutt ikke nok. Jeg er helt enig med de 79 prosentene som mener at her må det gjøres mer.

– Hva mener Arbeiderpartiet at kan gjøres bedre?

– Arbeid er for mange nøkkelen til å komme ut av fattigdom. Men da må vi gjøre dette til en faktisk mulighet for folk, sier hun.

Hun legger til at det for noen handler det om helsehjelp, og at det for andre kan handle om tett oppfølging eller tilrettelegging.

– Den sittende regjeringen gjør det tøffere for de som trenger fellesskapet i en sårbar situasjon. De har innskrenket arbeidsavklaringsordningen, og nå kuttes det også i støtte til unge på arbeidsavklaringspenger. Resultatet er at flere går over på sosialhjelp.

– Vi har i Stortinget foreslått en aktivitetsreform for unge. Nettopp for at flest mulig kan utnytte arbeidsevnen sin. Altfor ofte skyves uføre med vilje og evne til å jobbe ut av arbeidslivet. Dette betaler den enkelte og samfunnet dyrt for, sier Bjørnebekk-Waagen.

– Håper ettermælet blir at vi aldri sluttet å forsøke

Guro Angell Gimse, Høyre, Sør-Trøndelag Foto: Stortinget
Guro Angell Gimse, Høyre, Sør-Trøndelag Foto: Stortinget

Statssekretær Guro Angell Gimse (H) i Arbeids- og sosialdepartementet er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen.

– Det er ikke overraskende at mange mener det bør gjøres mer. Vi har en godt utbygd velferdsstat, og det er rimelig å forvente at det offentlige hjelpeapparatet evner å hjelpe de som trenger det mest, sier hun i en e-post til ABC Nyheter.

– Når denne regjeringen skal gjøre opp regnskap håper jeg at ettermælet blir at selv om vi ikke kom helt i mål, sluttet vi aldri å forsøke, legger hun til.

Andelen barn som tilhører husholdninger med vedvarende lav inntekt har økt betydelig fra 2011 til, fra 7,6 til 10,7 prosent. Hvorfor har ikke regjeringen klart å stanse denne utviklingen?

– Det er sammensatte årsaker til dette. Andelen med lavinntekt har økt blant barnefamilier med små barn og blant enslige forsørgere, og dette må ses i sammenheng med inntektsutviklingen for disse gruppene samt økningen i innvandrerbefolkningen, sier hun.

Les også: Hvert femte barn i Kautokeino lever i fattigdom

– Viktigst å få flere som står utenfor, i arbeid

– Hva er det viktigste regjeringen gjør for å bekjempe fattigdom?

– Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke fattigdom er å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet inn i arbeid. Gjennom ungdomsinnsatsen er NAV-kontorene styrket med kompetanse og ressurser for å følge opp unge under 30 år som har behov for bistand. Regjeringens integreringsløft skal legge til rette for at flere innvandrere kommer i jobb og blir aktive deltakere i samfunnet, svarer Gimse.

Statssekretæren trekker frem inkluderingsdugnaden, hvor regjeringen i samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor og partene i arbeidslivet jobber for å senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.

– Tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser og rusproblemer videreutvikles og styrkes, og mulighetene for tilrettelagt opplæring for de med svake kvalifikasjoner skal bedres.

Les også: Fattigdom går i arv

Vil hindre at lav inntekt går i arv

Hun forteller at regjeringen har styrket den forebyggende innsatsen og det sosiale sikkerhetsnettet rundt utsatte barnefamilier, for å hindre at levekårsutfordringer går i arv.

– Man har økt bevilgninger til familievernet, til foreldrestøtte og helsestasjon- og skolehelsetjenestene.

– Nå kommer også et fritidskort som gjør at det skal bli enklere for barn fra lavinntektsfamilier å delta i kultur og idrettsarrangement uten at de stigmatiseres, sier Gimse til ABC Nyheter.

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy