Jurist advarer bedrifter mot å misbruke permitteringsreglene

Titusenvis av arbeidstrakere har blitt permitert på grunn av coronaviruset de siste dagene. Advokat og spesialist på arbeidsrett, Nicolay Skarning (innrammet), advarer bedriftene mot å misbruke regelverket.
Titusenvis av arbeidstrakere har blitt permitert på grunn av coronaviruset de siste dagene. Advokat og spesialist på arbeidsrett, Nicolay Skarning (innrammet), advarer bedriftene mot å misbruke regelverket. Foto: Kvale/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidsgivere risikerer søksmål, misfornøyde ansatte og tap av kloke hoder dersom de misbruker permitteringsregelverket på grunn av coronaviruset, mener advokat Nicolay Skarning. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange norske bedrifter sliter med å opprettholde arbeidsoppgaver og lønn til sine ansatte mens flere markeder bremser opp. Etter at regjeringen innførte strenge tiltak mot coronaviruset sist torsdag, har det kommet 185.300 søknader om dagpenger til Nav. 171.600 gjelder dagpenger ved permittering.

Advokat og partner i advokatfirmaet Kvale, Nicolay Skarning, er spesialisert på arbeidsrett, og har tidligere skrevet boken «Permittering, nedbemanning og sluttpakker».

Han mistenker at flere norske bedrifter kan misbruke permitteringsregelverket i møte med coronakrisen. Det advarer han dem sterkt mot å gjøre.

– Det kan slå tilbake på bedriftene den dagen coronakrisen er over, sier Skarning til ABC Nyheter.

– Griper raskt inn i den ansattes rettigheter

Det er særlig misbruk av varslingsfristen Skarning frykter. Den klare hovedregelen er at arbeidsgiver må varsle arbeidstaker om permittering 14 dager før permitteringen trer i kraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er allerede en kort frist. Det er mye kortere enn vanlig oppsigelsestid på én eller tre måneder. Arbeidsgiver griper ganske raskt inn i den ansattes rettigheter ved å permittere dem etter 14 dager. Vi må holde fast ved denne hovedregelen også i møte med coronakrisen, sier Skarning.

Det finnes unntak fra hovedregelen. Ved uforutsette hendelser som naturkatastrofer eller brann, kan arbeidsgiver permittere med bare to dagers varsel, og for noen kan denne regelen brukes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– For frisører, hudpleiesalonger, treningssentre og andre som har fått beskjed om at de må stenge over natta av myndighetene, er det klart at todagers-unntaket gjelder. Det er en fullstendig uforutsett stengingsordre med umiddelbar virkning, som gjør at bedriftene ikke kan bruke de ansatte. Da vil unntaksregelen gjelde.

Skarning mener imidlertid at bedrifter som får stengingsordre, er de som som kan ta i bruk todagers-unntaket på grunn av coronakrisen, og ikke mange andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange bedrifter er engstelige for hvordan det går framover, og det er helt forståelig. Men disse virksomhetene må ta i bruk den vanlige varslingsfristen på 14 dager.

Advokaten er klar på at dette også gjelder bransjer som nå er hardt rammet, som flybransjen og reiselivsbransjen.

– Det at markedet endrer seg, er ikke det samme som en uforutsett naturhendelse eller en brann. Det skjer også utenom krisetider.

Aktuelt: Du kan ta midlertidige jobber mens du er permittert

Risikerer søksmål, trøbbel med Nav og svekkede regler

Advokat og partner i advokatfirmaet Kvale er spesialisert på arbeidsrett og permitteringsregler. Foto: Kvale
Advokat og partner i advokatfirmaet Kvale er spesialisert på arbeidsrett og permitteringsregler. Foto: Kvale

Permitteringsreglene er en del av Hovedavtalen mellom LO og NHO, som gjelder for omtrent halvparten av norske arbeidstakere. Det har tidligere vært foreslått på Stortinget å gjøre permitteringsreglene til en del av Arbeidsmiljøloven, slik at reglene skal gjelde for alle, men forslaget ble nedstemt. Likevel legger domstolene ofte permitteringsreglene fra Hovedavtalen til grunn når saker som involverer ikke-organiserte bedrifter behandles i rettsystemet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr at bedrifter som ikke har rett til det, men som likevel bruker unntaksregelen om to dagers varslingsfrist – istedenfor 14 dager, slik de skulle – risikerer å få søksmål mot seg fra permitterte ansatte.

Bedriftene risikerer også at Nav protesterer på selve permitteringen, selv om de sannsynligvis ikke har kapasitet til å gjøre det i disse dager.

– Nav kan påpeke at det ikke er reelt grunnlag for å kaste den ansatte ut på to dager, og at de skulle hatt lønn fra sin arbeidsgiver i 14 dager først. Denne risikoen er nok mindre enn normalt nå. Det gode rådet er å drøfte todagers-regelen med de tillitsvalgte og få aksept for det. Da står den sterkere, sier Skarning.

Når bedrifter i disse dager ringer advokater som ham for å spørre om de kan bruke unntaksregelen for varslingsfrist, er det noe Skarning fraråder. Det handler om mer enn bare faren for søksmål og trøbbel med Nav.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kan undergrave permitteringsregelverket. Hiver man de ansatte ut nærmest over natta, vil man kunne oppleve bred motstand mot regelverket, og det kan miste sin kredibilitet. Det ville vært synd, for det er et nyttig regelverk for arbeidslivet å ha, påpeker juristen.

Les også: Over 100.000 søknader om dagpenger på to dager

Artikkelen fortsetter under.

SE VIDEO: Titusener av arbeidstakere sendes hjem.

– Kan være banesåret for den enkelte bedriften

Videre kan misbruk av varslingsfristen ødelegge tillitsforholdet mellom arbeidsgiver og den ansatte. Skarning påpeker at det norske arbeidslivet er preget av kompetansebedrifter og lav arbeidsledighet (før coronakrisen).

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I det norske arbeidslivet finner du mange advokater, lærere, ingeniører, journalister og leger for eksempel. Det er ansatte med høy kompetanse, som har et tillitsforhold til arbeidsgiver. Hvis regelverket misbrukes, kan bedriftene risikere å miste de ansattes tillit.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden det i utgangspunktet er lav arbeidsledighet i Norge, er det mange typer kompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet. Når du er permittert, kan du si opp med 14 dagers varsel. Er du permittert i tre måneder, kan du gå på dagen.

– En annen ting er at når du går på dagpenger, er det forventet at du skal søke andre jobber. Det ligger innbakt i dagpengesystemet. Du har rett til å begynne andre steder, og har et vidt spillerom.

Om tillitsforholdet til arbeidsgiver svekkes på grunn av misbruk av permitteringsregelverket, tror Skarning sjansen øker for at de beste hodene kommer til å søke seg til andre bedrifter etter coronakrisen.

– En illegitim prosess kan skade bedrifter over tid. Etter coronakrisen vil bedriftene være sterkt svekket. Hvis de da i tillegg har mistet sine beste selgere, journalister eller jurister, kan det være banesåret for den bedriften. Det er ikke nok at Solberg og regjeringen redder norske bedrifter. De har et ansvar for å redde seg selv. Det gjør de ved å passe på at permitteringen er godt dokumentert og behandlet og at den er legitim.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tillitsvalgte: Unntaksregelen brukes vidt

I møte med coronakrisen har det oppstått en konflikt mellom NHO og LO om nettopp varlsingsfristen, skriver Dagsavisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LO frykter todagers-fristen skal bli den nye normalen, og tillitsvalgte har meldt om at unntaksregelen brukes vidt.

– Det er klart at det kan være situasjoner som tilsier en to dagers varslingsfrist, men vi kan ikke gi noen blankofullmakt på at todagers-fristen kan brukes i alt som har med permittering knyttet til corona å gjøre, skriver LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik til Dagsavisen.

NHO på sin side vil kutte varslingsfristen til to dager, fordi de mener bedrifter bør få slippe å betale full lønn i to uker før de blir permittert.

– Dette er en svært vanskelig sak som vi burde vært foruten i den fortvilte situasjonen vi står i nå. Bedriftene er fortvilet over at forbundene instruerer at de skal forholde seg til 14 dager, skriver arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO til avisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frykter bedrifter hopper for lett på permitteringer

I permitteringsregelverket i Hovedavtalen, heter at det arbeidsgiver har drøftingsplikt med de ansattes tillitsvalgte før de foretar permitteringer.

Advokat Nicolay Skarning anbefaler også bedrifter som ikke er underlagt Hovedavtalen å gjøre dette. Om de ansatte ikke er fagorganisert med egne tillitsvalgte, kan arbeidsgiver drøfte med verneombud isteden. Alle bedrifter med mer enn ti ansatte er pålagt å ha et verneombud.

– Det er ikke sikkert arbeidsgiver er rettslig pålagt å drøfte med det ansatte, men vi mener det er lurt, og anbefaler at alle gjør dette, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Advokaten er jevnt over engstelig for at bedrifter hopper for lett på permitteringer. Drøftinger med de ansatte først, kan bidra til å finne gode, midlertidige løsninger.

– Du kan få gode innspill til alternativer til permittering fra de ansatte. Kanskje noen kunne tenke seg å ta to måneder fri eller ferie uten lønn, kanskje noen ønsker å studere enkeltemner eller ta et tre måneders kurs ved BI med noe støtte fra arbeidsgiver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skarning mener det finnes flere slike alternativer, også noen som vil være relevante i møte med coronakrisen.

– Man kan velge tillitsvalgte, lage en tariffavtale, og bli enige om å sette folk midlertidig ned i lønn hvis alle de ansatte er med på det. Det kan tenkes at de ansatte heller vil ha 60 eller 70 prosent av lønnen sin i tre måneder, og jobbe heller enn å bli permittert. Da er det viktig å sørge for at det er en midlertidig ordning. Tariffavtaler overstyrer arbeidsavtaler, både for lønnsøkning- og nedgang.

Drøfting med de ansatte før permitteringer, kan også bidra til å gjøre proessen mer legitim, og hindre at tilliten til arbeidsgiver svekkes hos de ansatte. Drøfting vil også få løftet fram motargumentene mot permittering.

– Det er godt for ansatte å føle at de har en arbeidsgiver som tar ansvar for dem.