Vil løse plast- og fattigdomsproblemet med teknologien bak Bitcoin

<p>Grunnlergger av Plastic Bank, David Katz, bruker blokkjede-teknologi til å gjøre plastrydding lønnsomt og innbringende. </p>
Grunnlergger av Plastic Bank, David Katz, bruker blokkjede-teknologi til å gjøre plastrydding lønnsomt og innbringende.  Foto: Plastic Bank

Blokkjede-teknologi gjør det mulig å tjene penger uten grenser på plastsøppel, mener gründer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

David Katz vil redde verden. Den energiske, canadiske gründeren har valgt plastproblemet som løsning.

– Hva hvis du kan bruke plastsøppel til å kjøpe alt du og barna dine trenger mest? Skolesaker, medisiner, forsikring, matvarer? Hvis vi gir plast en verdi, kan vi få slutt på at folk kaster det fra seg overalt, sier han fra en scene i Oslo sentrum, en regntung dag i oktober.

I høstkalde, mørke Oslo er det lett å glemme omfanget av verdens plastproblem, men Katz minner sine tilhørere på hvor ille det står til. Han ramser opp de kjente faktaene om hvor mye plast som havner i havet hvert minutt, og han viser videoer og bilder fra gater og elver andre steder i verden som flyter over av plast.

Han forteller historien om Haiti.

– En mulighet til å tjene penger uten grenser

Haiti er et av verdens fattigste land. Rundt 65 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Og det ligger søppel og plast overalt, i slike mengder at du vil ikke tro det før du ser det. Katz og selskapet hans «Plastic Bank» har etablert 32 plastleveringstasjoner i landet hvor de gir plast en verdi.

Konseptet er enkelt. Innbyggere melder seg til tjeneste ved en plaststasjon, får utdelt utstyr og ID-kort, og setter i gang med å samle inn plast som ellers hadde endt opp i havet. Plasten leveres inn og veksles til en pengeverdi basert på vekt og materialer, som overføres til en digital konto og i praksis blir lønn for innsamleren.

– Det er en mulighet til å tjene penger uten grenser. Jo mer en innsamler jobber, jo mer kreativ hun er, jo mer kan hun tjene. Og jo mer materialer som samles inn, jo mer tjener alle, sier Katz.

(Artikkelen fortsetter under)

En kvinnelige plastinnsamler i Haiti samler inn plastflasker. Foto: Plastic Bank
En kvinnelige plastinnsamler i Haiti samler inn plastflasker. Foto: Plastic Bank

Selskapet samarbeider med produsenter som kjøper den resirkulerte plasten for å lage nye produkter av den, og dermed gir plasten verdi. Det tyske selskapet Henkel er foreløpig den største offisielle samarbeidspartneren, men ifølge Katz jobber de med å lande avtaler med dagligvarekjeden Aldi og brusprodusenten Pepsi.

– Vi må slutte å se på plast som søppel. Først da blir vi kvitt problemet. Folk slutter å kaste det fra seg, og det gjør at kvaliteten på produktene som leveres inn igjen blir høyere.