Vil løse plast- og fattigdomsproblemet med teknologien bak Bitcoin

<p>Grunnlergger av Plastic Bank, David Katz, bruker blokkjede-teknologi til å gjøre plastrydding lønnsomt og innbringende. </p>
Grunnlergger av Plastic Bank, David Katz, bruker blokkjede-teknologi til å gjøre plastrydding lønnsomt og innbringende.  Foto: Plastic Bank

Blokkjede-teknologi gjør det mulig å tjene penger uten grenser på plastsøppel, mener gründer.

David Katz vil redde verden. Den energiske, canadiske gründeren har valgt plastproblemet som løsning.

– Hva hvis du kan bruke plastsøppel til å kjøpe alt du og barna dine trenger mest? Skolesaker, medisiner, forsikring, matvarer? Hvis vi gir plast en verdi, kan vi få slutt på at folk kaster det fra seg overalt, sier han fra en scene i Oslo sentrum, en regntung dag i oktober.

I høstkalde, mørke Oslo er det lett å glemme omfanget av verdens plastproblem, men Katz minner sine tilhørere på hvor ille det står til. Han ramser opp de kjente faktaene om hvor mye plast som havner i havet hvert minutt, og han viser videoer og bilder fra gater og elver andre steder i verden som flyter over av plast.

Han forteller historien om Haiti.

– En mulighet til å tjene penger uten grenser

Haiti er et av verdens fattigste land. Rundt 65 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Og det ligger søppel og plast overalt, i slike mengder at du vil ikke tro det før du ser det. Katz og selskapet hans «Plastic Bank» har etablert 32 plastleveringstasjoner i landet hvor de gir plast en verdi.

Konseptet er enkelt. Innbyggere melder seg til tjeneste ved en plaststasjon, får utdelt utstyr og ID-kort, og setter i gang med å samle inn plast som ellers hadde endt opp i havet. Plasten leveres inn og veksles til en pengeverdi basert på vekt og materialer, som overføres til en digital konto og i praksis blir lønn for innsamleren.

– Det er en mulighet til å tjene penger uten grenser. Jo mer en innsamler jobber, jo mer kreativ hun er, jo mer kan hun tjene. Og jo mer materialer som samles inn, jo mer tjener alle, sier Katz.

(Artikkelen fortsetter under)

En kvinnelige plastinnsamler i Haiti samler inn plastflasker. Foto: Plastic Bank
En kvinnelige plastinnsamler i Haiti samler inn plastflasker. Foto: Plastic Bank

Selskapet samarbeider med produsenter som kjøper den resirkulerte plasten for å lage nye produkter av den, og dermed gir plasten verdi. Det tyske selskapet Henkel er foreløpig den største offisielle samarbeidspartneren, men ifølge Katz jobber de med å lande avtaler med dagligvarekjeden Aldi og brusprodusenten Pepsi.

– Vi må slutte å se på plast som søppel. Først da blir vi kvitt problemet. Folk slutter å kaste det fra seg, og det gjør at kvaliteten på produktene som leveres inn igjen blir høyere.

Blokkjede-teknologi er nøkkelen

Plastic Bank hadde ikke fått til det de gjør i dag uten oppfinnelsen blockchain-teknologi, blokkjede på norsk, teknologien bak den første kryptovalutaen Bitcoin.

Mobilappen selskapet bruker gjør det mulig å registrere innsamlet plast og utbetalte penger på en sikker og transparent måte uten mellommenn og banker. Det sparer selskapet for kostnader, og gjør det mulig å selge plasten med overskudd.

– Vi vil være fri for kontroverser. Hvordan kan vi forsikre oss om at ingen barn jobber? Hvordan kan vi forsikre oss om at pengene faktisk ender opp hos familier og ikke hos mafia? Hvordan kan vi være sikker på at det er den mengden plast som blir samlet inn, og at ingen jukser med tallene?

Blokkjede-teknologi er nøkkelen.

– Skaper åpenhet og beskytter verdiene

Hva er blokkjede, og hvordan fungerer det? Teknologibedriften IBM har utviklet mobilteknologien Plastic Bank bruker. Selskapets tekniske salgsleder, Andrea Corbelli, forklarer.

– Blokkjede er en måte å dele og overføre verdier på mellom ulike parter samtidig som det er et bokføringssystem. Med verdier mener jeg for eksempel penger, eiendom, en del av en eiendom, et kunstverk eller en bil, sier Corbelli til ABC Nyheter.

(Artikkelen fortsetter under)

Italienske Andrea Corbelli er internasjonale teknisk salgsleder i teknologiselskapet IBM, som blant annet jobber med å selge selskapets blokkjede-teknologi. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Italienske Andrea Corbelli er internasjonale teknisk salgsleder i teknologiselskapet IBM, som blant annet jobber med å selge selskapets blokkjede-teknologi. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Teknologien muliggjør overføring av verdier uten at det er lov å slette eller kopiere noe, eller endre noe som har skjedd før. Det er gjort gjennom sofistikerte algoritmer og kryptografi.

– Alle partene som deltar i en blokkjede har det samme bokføringssystemet. Alle har derfor den samme informasjonen om hvem som eier hvilke verdier. Alle partene kan lese og skrive inn nye endringer, men ingen kan slette noe. Dermed vet alle hva som har skjedd tidligere, og ingen kan endre fortiden.

For Plastic Bank sin del betyr det at de kan være sikre på å unngå juks med penger, plastmengder, hvem som får utbetalt hva og hvor mye noen har jobbet og samlet inn.

– Det at informasjonen er delt skaper åpenhet. Det tillater også å beskytte verdier fordi de ikke kan kopieres, akkurat som du ikke kan kopiere et hus, forklarer Corbelli.

Les også: Blockchain i startgropa: Kan bli tidenes IT-revolusjon

Kan hindre ondartede transaksjoner

En annen fordel med blokkjede er at alle partene må være enige i transaksjonene som skjer. Alle kan se og underskrive på at transaksjonen som gjennomføres er korrekt.

– Dersom en ondartet transaksjon er i ferd med å skje, kan alle de andre partene oppdage dette og nekte å signere for transaksjonen. Hvis flertallet av partene ikke signerer, går transaksjonen heller ikke gjennom. Det er styrken i systemet, mener IBM-lederen.

Det fantes ikke noe lignende digitalt system før blokkjede-teknologien ble utviklet i 2008.

– Tidligere måtte alle partene i et handelsnettverk ha hvert sitt bokføringssystem. De systemene var ikke delt eller synkronisert med de andre partene. Da kunne de ulike systemene inneholde forskjellig informasjon, og det oppstod ofte behov for en mellommann som sørget for at alt gikk riktig for seg. Med blokkjede fjerner du behovet for en mellommann.

Det siste punktet gjør det enklere for Plastic Bank å selge den innsamlede plasten med overskudd fordi de ikke har lavere kostnader til regnskapsførere og revisorer.

Muliggjør mobilbetaling for de bankløse

Det er også tilfellet for det norske selskapet Blockbonds AS, som har utviklet en mobil bankplattform for utviklingsland kalt Spenn, som kan minne om Vipps.

Målet er at appen kan hjelpe den fattige delen av befolkningen med å få kontroll på økonomien sin uten å bruke mobiloperatører som mellommenn, men i stedet blir en del av banksystemet for første gang.

– Det er to milliarder mennesker som ikke har en bankkonto, nesten halvparten av verdens voksne befolkning. Antall bankkontoer har vært nærmest uendret i 5-10 år, men nesten 90 prosent av verdens befolkning har en telefon, sier gründer og daglig leder Jens Glasø.

Med Spenn vil Glasø utnytte det faktum at de fleste har en mobiltelefon for å hjelpe dem med å ta det første steget ut av kontantsamfunnet, og gi dem en bankkonto gjennom den teknologiske løsningen ved bruk av mobiltelefonen.

– Hvis de tar steget inn i det finansielle samfunnet, tar de også et steg ut av fattigdom. Du kan si at appen vi har utviklet er det samme som Vipps, ApplePay og GooglePay. Men det er én stor forskjell: Med Spenn trenger du ikke ha en bankkonto fra før, hvilket er helt essensielt når du opererer i markeder hvor kun 20 prosent av befolkningen har en bankkonto.

Det er akkurat dette Blockbonds har løst ved å utnytte blokk-kjede-teknologi.

– Og på den måten har vi også løst en av de største utfordringer innenfor finansiell inkludering i verden.

(Artikkelen fortsetter under)

Jens Glasø startet opp bedriften Blockbonds AS i 2015. De siste par årene har bedriften jobbet med å lansere mobilbetalingsappen Spenn i flere afrikanske og asiatiske land. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Jens Glasø startet opp bedriften Blockbonds AS i 2015. De siste par årene har bedriften jobbet med å lansere mobilbetalingsappen Spenn i flere afrikanske og asiatiske land. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

For hvert marked selskapet etablerer seg i skaper de en digital valuta som speiler den lokale valutaen 1:1. De inngår avtale med én bank per land. Transaksjonene er gratis for brukerne, men banken betaler et honorar til Glasøs selskap for den kapitalen banken får tilgang til gjennom innskudd fra brukerne.

Blockbonds har lansert Spenn i i Filippinene, Rwanda, Tanzania og Zambia, og godkjent for oppstart i Namibia. Selskapet jobber nå i 11 land og har inngått avtaler med en rekke banker.

Plastic Bank har etablert en rekke innsamlingspunkter i Haiti, Indonesia og Filippinene, og ønsker å utvide til flere land.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært