SINTEF-forsker hyller positive løsninger på plastproblemet

STAVANGER (ABC Nyheter): – Plastforsøpling er en massiv, enorm systemfeil, sier plastforsker ved SINTEF, Susie Jahren.

Forrige uke holdt hun foredrag under konferansen Plastic Fantastic, arrangert av Fredrik Hermansens minnefond i Stavanger.

– Systemet er ødelagt fordi vi forurenser havet og landet vi er avhengig av. Systemet er ødelagt fordi bruker massevis av ikke-fornybare materialer. Systemet er ødelagt fordi vi pumper tonnevis med CO2 ut i luften. Men systemet er også ødelagt fordi vi globalt hvert år kaster bort plast til en verdi av 120 milliarder dollar, påpeker forskeren.

Det er ikke medregnet alle utgiftene knyttet til å plukke søppel og rydde opp plasten.

– Men selv om du er en hardhudet forretningsmann som ikke bryr deg om miljøet i det hele tatt, det å vite at du kaster bort 120 milliarder for ingenting? Det gir ikke mening. Det er bare dumt. Hva verre er, istedenfor å kaste bort 120 milliarder, kan vi faktisk tjene 700 milliarder dollar årlig.

Mener havet må redde oss: – Menneskeheten har neppe noe alternativ

Fremtidens plasthelter

Gitt det enorme økonomiske potensialet som ligger i plastproblemet, vil Jahren trekke fram bedrifter som jobber for å bli en del av plastøkonomien.

– Dette er norske, nyetablerte selskaper som forhåpentligvis kommer til å bli store i fremtiden. Alle har til felles at de har et solid konsept, en modell som kan fungere, også teknisk. Det er ikke bare idealister, dette er folk som virkelig kan gjøre en forskjell, tror vi i SINTEF.

Hun mener det er mye positivt som skjer av norske initativer.

– Hvem vil være fremtidens plasthelter? Vi ser på en soloppgang og ikke en solnedgang, og dette er de som har vært med siden starten.

Listen under inkluderer alle selskapene forskeren løftet fram under sitt foredrag i Stavanger.

Over 100 delfiner funnet døde på turiststrand på Kapp Verde

LES SAKEN

• Empower – Et pantesystem for plast og marin forsøpling. Testes ut i flere land. Ved å levere inn plast til stasjoner i test-landene, får plastrydderne betalt for hver kilo de leverer. Empower har etablert et fond for å betale plastrydderne, som tar imot donasjoner.

• Containerservice Ottersøy AS – Selskapet samler inn avfall, og har siden 1997 jobbet spesielt med å samle inn plast fra landbruk, fiskeri og havbruk. En av Norges største innsamlere av plast. Over 60 prosent av plasten gjenvinnes.
  
• IVAR – Avfalls- og renovasjonsselskap i Rogaland. Har nettopp åpnet landets mest moderne ettersorteringsanlegg for søppel i Stavanger. Det kan sortere plastavfall ut fra vanlig restavfall, og er det første anlegget i verden som videreforedler avfallsplast. Blant annet omgjør de plasten til små pellets som selges videre til plastindustrien som råvare. Industrien bruker dem til å lage nye plastprodukter.
  
• Ope AS og Vestre AS – Norske møbelprodusenter som vil ta i bruk plast fra havet i møblene de lager. De får hjelp til å sortere og reprodusere plasten fra IVAR, nevnt over. De første havplast-møblene kommer i salg om et års tid.
  
• Nordic comfort products – Lager møbler fra avfallsmaterialer, som resirkulert plast. Blant annet lager de stoler til klasserom av landbruks-plast.
  
• GreenStock – Har som mål å bringe sirkulærøkonomi inn i byggebransjen, en bransje som produserer 1,9 millioner tonn avfall hvert år. GreenStock er en digital plattform for byggaktører som ønsker å bruke materialer og inventar som ellers hadde blitt avfall.
  
• Ecofiber Recycling AS - Et avfallsmottak for glassfiber og komposittmaterialer fra fritidsbåter, bygg og anlegg, offshore, akvakultur, landbruk og vindmøller. Jobber mot at slikt avfall deponeres. Gjenvinner materialet, og bruker det blant annet til produksjon av fritidsbåter.
  
• Resqunit – Har laget en sikringsmekanisme for krabbeteiner og hummerteiner. Tusenvis av hummer- og krabbeteiner mistes under fiske hvert år bare i Norge, og blir liggende på havbunnen. Der forsøpler de samtidig som de fortsetter å fange krabber og hummere, som siden dør. Dersom teinen går tapt, vil Resqunit løse seg ut etter lengre tid i vann. Rømningsluken er da åpnet, og krabber, hummer og fisk vil rømme. Teinen vil nå kunne lokaliseres og hentes opp.
  
• QuantaFuel – Produserer drivstoff og kjemiske produkter basert på ikke-resirkulerbart plastavfall ved hjelp av komplisert teknologi, som selskapet har patent på.
  
• Clean Oslo – Vasker klærne dine mer miljøvennlig og med mindre plastutslipp ved hjelp av blant annet mikrofilter.
  
• Fjong.co – Leier ut festklær til kvinner. Minsker behovet for å kjøpe nye klær.
  
• Parkdressen.no – Et nettsted hvor du kan leie parkdress til barnehagebarn for 99 kroner i måneden. Minsker behovet for å kjøpe nye klær.
• Grin.no – Forsøker å takle plastpose-problemet ved å leie ut handlenett på kjøpesentre som du panter etter bruk.
  
• Repairable.no – Kobler kunder sammen med lokale reparasjonssteder for klær, slik at kvalitetsklær kan brukes lenger og minske behovet for å kjøpe nytt.

Ope vil selge deg plast fra havet til hjemmet ditt

LES SAKEN

– Jeg er møkk lei plast

Marinbiolog Pia Ve Dahlen var konferansier på dagskonferansen Plastic Fantastic, hvor også flere av selskapene Jahren løftet fram presenterte sitt arbeid. Dahlen er glad for at konferansen hadde en løsningsorientert tone.

– Jeg har jobbet med miljøsaken lenge, har sett at det har vokst frem et behov for å ikke bare drive dommedagsprofeti om at alt går til helvete, og hvis vi ikke skjerper oss, så ... Det blir veldig trist, sier Dahlen til ABC Nyheter.

Hun elsker havet, og har jobbet med marin forsøpling siden 2011. I fjor deltok hun i NRKs dokumentar Planet Plast.

– Jeg er egentlig møkk lei plast. Jeg er lei av konferanser om plast og miljø, men det er nok fordi jeg har vært på så mange av dem. Det er stort sett de samme folka som sier de samme tinga til det samme publikummet. Jeg var på en havkonferanse i fjor, og da var det fem foredragsholdere som sa «hvert minutt havner 15 tonn plast i havet». Vi vet det! Gi oss noe nytt, sukker hun.

Marinbiologen var redd for at Stavanger-konferansen skulle bli mer av det samme, men er glad for å se at hun tok feil.

–Det deilig, lærerikt og nyttig. Istedenfor å få politikere og næringslivsledere som sier «nå er det viktig at vi tar noen grep», så får du folk som kommer og sier «dette er det vi har gjort. Det har funket sånn og sånn». Da ser man mye lysere på framtiden.

(Artikkelen fortsetter under)

Marinbiolog Pia Ve Dahlen er lei av å høre foredragsholdere gjenta hvor mange tonn plast som havner i havet hvert eneste sekund. Hun ønsker seg et større fokus på løsninger. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Kan eksportere norske løsninger

Dahlen mener Norge har et ekstra ansvar for å finne løsninger på plastproblemet og klimakrisen.

– Norge har verdens nest lengste kystlinje, verdens største torskebestand, en av verdens største sildebestander, verdens største kalkvannskorallrev. Vi rår over seks ganger så mye vann som land. I tillegg har nordmenn et klimagassutslipp per person som ligger 75 prosent over verdensgjennomsnittet, sier hun.

Selv om Norge er et lite land, er det mye vi kan gjøre fordi vi har godt med ressurser og kompetanse, mener marinbiologen.

– Det å utvikle norske systemer som kan rulles ut til resten av verden er det vi bør gjøre. Pantesystemet vårt er et sånt eksempel.

– Hva synes du om alle selskapene du hører om her i dag?

– Det er veldig kult og oppmuntrende. En av tingene som er mest slitsomt med å jobbe med det her, er at nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til klimafornektelse. Det er helt horribelt. Vi er verdensmestere på å veksle mellom «nå må dere slutte å føle så mye» og «nå må dere slutte å skremme oss med fakta». Man får liksom ikke lov til å gjøre noen ting fordi det er ubehagelig, sier Dahlen.

Fred. Olsen vil at plastproduksjonen skal stoppe helt

LES SAKEN