Gassrør og norske utenlandskabler omfavnes av EU

Arbeidere legger NordLink-kabelen, fra Vollesfjorden i Vest-Agder.
Arbeidere legger NordLink-kabelen, fra Vollesfjorden i Vest-Agder. Foto: Lefteris Karagiannopoulos / Reuters / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Satsing på utenlandskabler fra Norge og utbygging av mottaksterminaler for gass fra USA regnes som «viktig for fellesskapet» og ligger an til å få støtte av EU-midler. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

EU-kommisjonen lanserte forrige uke prosjekter som de regner for «viktige for fellesskapet», som kommer til å bli prioritert til EUs midler skal fordeles. Målet er å få dem realisert så raskt som mulig.

Tre norske utenlandskabler som er under bygging eller planlegging, alle på 1.400 MW hver, havner høyt oppe på listen over prioriteringer. Fra før har Norge en eksportkapasitet på 2.300 MW.

  • NordLink, kabelen på 520 kilometer, som i er ferd med å bygges mellom Norge og Tyskland.
  • North Sea Link, verdens lengste undersjøiske kabel med sine 720 kilometer, mellom Norge og Storbritannia.
  • NorthConnect, som kun mangler det endelige klarsignalet fra Norge før byggestart er også på EUs liste. Den blir 650 kilometer lang.

Når alt dette er utbygd, vil Norge ha 18 kraftforbindelser til utlandet til sammen.

I tillegg vil EU prioritere diverse kraftforbindelser mellom Danmark, Tyskland, Nederland og Irland, blant annet den såkalte «Nordsjøen Vind Kraftsenter».

«Potten» som skal fordeles, er på til sammen 30 milliarder euro, som utgjør over 300 milliarder kroner. I tillegg får prosjektene forenklet saksbehandling.

EU: – Sosial rettferdighet og solidaritet

– Energiunionen er en viktig pådriver av ren energi i Europa og i verden. Vi sikrer at overgangen er sosialt rettferdig, leder til innovasjon og er basert på smart infrastruktur tilpasset fremtidens energisystemer, sier visepresident for EUs energiunion, Maroš Šefčovič.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Vellesfjord. Arbeidere på båten «Nexans Skagerrak» legger kabelen. Bilde fra mai i fjor. Foto: Lefteris Karagiannopoulos / Reuters
Vellesfjord. Arbeidere på båten «Nexans Skagerrak» legger kabelen. Bilde fra mai i fjor. Foto: Lefteris Karagiannopoulos / Reuters

Han følges opp av energikommissær Miguel Cañete som understreker at prisen på fornybar energi vil falle.

– Støtte til til energiinfrastrukturen er et viktig steg for å gjøre våre energisystemer mer bærekraftige, konkurransedyktige og sikre, sier han, og legger til at energiunionen bygger på solidaritet mellom medlemslandene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Påtroppende president av EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har som topprioritet å kutte klimagassutslippene i EU.

– Utenlandskabler produserer ikke kraft

Områdeansvarlig for samfunnspolitisk avdeling i Industri Energi, Barbro Auestad, blir lettere lattermild og må tenke litt når vi spør henne om hva hun tror EU mener med «solidaritet».

– Vi har rikelig med overføringskapasitet fra før og vi har ikke mer kraft å selge, enn det overskuddet som vi allerede eksporterer. Hvis det er mer fornybar kraft EU vil ha, så er det nå slik at utenlandskablene lager ikke strøm, det er det kraftverk som gjør, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må i hvert fall vente og se hva blir konsekvensene av de to kablene som er under bygging, før vi setter i gang med enda flere prosjekter, sier hun.

Tilhengere av sjøkablene påpeker at de eksisterende forbindelsene har bidratt til å stabilisere og senke norske strømpriser, mens kritikere er uenige, og noen bare delvis enige – de frykter de to nye under bygging i tillegg til de eksisterende.

Ap i krasj med seg selv

Arbeiderpartiet vedtok i sitt landsstyre at erfaringene med de to kablene til utlandet som nå er under utbygging, skal innhentes før man vurderer NorthConnect, i tillegg til at alle skal eies av Statnett. Det var en forutsetning fra landsstyret for at de skulle støtte Norges tilslutning til Acer og EUs tredje energimarkedspakke.

Konsesjonssøknaden sendt av eiere til NorthConnect-prosjektet er fortsatt under behandling etter oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Men per i dag er det uklart hva Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter har forpliktet partiet til og hva deres forlik på Stortinget med MDG, Høyre, Venstre og Frp egentlig betyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Som det kommer fram av Stortingets føringer, vil spørsmålet om erfaringer med økt utvekslingskapasitet for strøm vurderes i forbindelse av behandlingen av NorthConnects konsesjonssøknad. Denne er ennå ikke ferdig, svarer kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus til ABC Nyheter.

– Videre legger departementet til grunn Stortingets føringer i spørsmålet om eierskap til utenlandskabler. I og med at NorthConnects søknad ikke er ferdigbehandlet, kan ikke departementet nå si noe nærmere om evt. rammer for dette prosjektet, sier han.

Med andre ord vil han ikke gå inn på hvorvidt NorthConnect skal utsettes fram til NordLink og North Sea Link har vært i drift.

Auestad er derimot ikke i tvil.

– Vi og våre tillitsvalgte er utålmodige på å få den praktiske løsningen på at NorthConnect ikke skal realiseres, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utsatt av brexit

Konsesjonssøknaden, som ligger i Olje- og energidepartementet, er fortsatt under behandling. Det at prosessen ikke er ferdig enda, skyldes usikkerheten knyttet til brexit-prosessen, opplyser regjeringen. ABC Nyheter har bedt om avklaring.

Fra et europeisk standpunkt er det flere prosjekter lenger ned på listen som er kontroversielle. Blant annet 32 gassprosjekter, hovedsakelig rørledninger og terminaler for mottak av amerikansk LNG-gass sendt med skip, for å lette noe på avhengigheten av russisk gass.

Hardt ut mot gass

Colin Roche, lederen av miljøvernorganisasjonen «Jordens Venner» mener gass-planene gjør narr av EUs planer om utfasing av fossil energi. Han reagerer spesielt på terminaler i Irland, Hellas, Kypros og Polen, som skal motta gass fra hydraulisk oppsprekking og tjæresand i USA.

Aunestad er ikke enig, og sier at gass vil erstatte kull i de fleste tilfeller.

– Det er positivt for globale utslipp. Og det er med i alle energiscenarier som lages, nettopp for å erstatte kull. I tillegg så reduserer det også lokal luftforutrensing i de tilfellene det erstatter kullkraft med utdatert rensing av røykgassen. Skifergassutvinning må vurderes for hvert enkelt felt, mener hun.