Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
29. oktober 2016 letter det siste kommersielle flyet fra Moss Lufthavn Rygge i Østfold. Nedleggelsen av den sivile flyplassen er et faktum.
I nabofylket Vestfold øker flytrafikken fra Sandefjord Lufthavn Torp betraktelig etter nedleggelsen. Fra 2016 til 2017 øker antall flypassasjerer med 35 prosent. Passasjerveksten fortsetter inn i 2018.
Veksten skaper nye transportbehov til og fra Torp, særlig av passasjerer til og fra Østfold. Det Horten-baserte busselskapet Paulsen buss etablerer i 2017 en ny rute tur/retur Horten fergekai og Torp flyplass. I april samme år får de utdelt ruteløve med tillatelse til å frakte passasjerer i rute.
Unibuss Ekspress frakter passasjerer tur/retur Oslo-Torp via Drammen. Unibuss Ekspress og Paulsen buss er de to eneste selskapene som har ruteløyve til å frakte passasjerer til og fra Torp flyplass med persontransport.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLikevel er de ikke de eneste selskapene som driver persontransport på strekningene.
– Det er ikke sånn at vi ikke skal ha konkurranse, men vi vil gjerne ha konkurranse på like vilkår. Vi opplever at det ikke er tilfellet, sier Kjell Knarbakk, daglig leder i Unibuss Ekspress AS, til ABC Nyheter.
27. juli 2017 blir foretaket «Polish- and Norwegian Services AS» registrert i Brønnøysundsregisteret. I løpet av året bruker selskapet nesten 800.000 kroner på å kjøpe minibusser, og i 2018 investerer selskapet over 1 million kroner i nye kjøretøy.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå veiene går busselskapet under navnet «Miami Bus». Sommeren 2017 begynner minibusser fra selskapet å dukke opp på Torp på tidspunkt hvor fly fra Polen med Ryanair og Wizzair lander på flyplassen.
Ifølge selskapets nettside tilbyr de busstransport mellom Sandefjord Lufthavn Torp, Horten, Drammen og Oslo – de samme rutene Paulsen buss og Unibuss Ekspress har ruteløyve til å kjøre.
Artikkelen fortsetter under annonsenPolish- and Norwegian Services AS har imidlertid bare turvognløyve, og ikke ruteløyve. Det betyr at de ikke har lov til å kjøre persontransport i faste ruter.
(Artikkelen fortsetter under)
Ifølge selskapet selv driver de ikke rutetransport, til tross for at de oppgir fastsatte priser for de ulike strekningene, og har faste stopp lagt inn i ruteoversikten på nettsiden.
– Våre kunder forhåndsbestiller. Vi kjører og henter folk fra avtalte steder, hjemme hos dem eller i nærheten av hjemmet. Vi stopper ikke ved bussholdeplasser. Vi plukker ikke opp folk fra bussholdeplasser. Vi kjører ikke i rute. Vi kjører etter polske flyavganger, og de er ikke de samme hver dag hele uken, sier daglig leder i selskapet Robert Gulliksen til ABC Nyheter.
Et viktig krav til ruteløyver i dag er at de er behovsprøvd. Det kravet faller bort for flyplass-transport fra og med 1. januar 2020. Polish- and Norwegian Services mener det oppklarer situasjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes mer i denne artikkelen:
Fakta om turvognløyve og ruteløyve:
Turvognløyve: Turvognløyve utstedes at Statens vegvesens Nasjonale løyvekontor. Yrkestransportlova (LOV-2002-06-21-45) § 4 sier at den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn, må ha løyve. Vederlagsbegrepet skal tolkes vidt, slik at også deling av kostnader ved transporten vil være omfattet. Det er ikke krav om at transportøren har hatt en fortjeneste på transporten eller om hans motiv har vært å oppnå fortjeneste. Kan det konstateres at han har fått vederlag i en eller annen form, vil transporten, når lovens øvrige betingelser er til stede, være løyvepliktig. Deling av bensinkostnader er et eksempel på hva som er regnet som vederlag etter yrkestransportlova. Videre er det et vilkår at man skal «drive» persontransport for å være omfattet av løyvekravet. Med drivebegrepet skal forstås at virksomheten må ha en viss varighet og være utrykk for en mer systematisk utnyttelse av transportmidlet i ervervsmessig øyemed. Den nærmere avgrensningen av drivebegrepet må bero på et skjønn i det enkelte tilfellet basert på hyppighet, transportørens initiativ og løyvehaveres mulighet til å utføre transporten. I rettspraksis er ikke terskelen veldig høy før virksomheten faller inn under drivebegrepet.
Ruteløyve: Ruteløyve utstedes av fylkeskommunen der den aktuelle ruten befinner seg. Ruteløyve skal være behovsprøvd. Fra 1.1.2020 faller kravet om behovsprøving bort for ruter på over 80 kilometer, og for flyplasstransport. For å få ruteløyve må man være innehaver av turvognløyve. Yrkestransportlova § 2 første ledd sier «Som rutetransport reknast regelmessig transport av personar i eit bestemt trafikksamband dersom transporten står open for alle, og på- og avstigning kan skje på stoppestader som er fastsette på førehand».
Bestemmelsens annet ledd tar for seg unntak fra regelen, rutetransport hvor det likevel ikke er krav om ruteløyve.
«Følgjande transport skal likevel ikkje reknast som rutetransport:
a) transport av personar frå ein stad og tilbake til denne, når motorvogna eller fartøyet ikkje vert nytta til transport av andre før heile turen er avslutta,
b) transport av personar så framt minst ei overnatting er teken med i den sams prisen og dei påmelde passasjerane følgjer med på heile turen frå utgangspunkt til endepunkt,
c) transport inkludert overnatting som er lagt til rette for regelmessig transport av grupper av personar frå eit avgangsområde til eit bestemmelsesområde, slik at den gruppa som har vore med på turen ut, først returnerer samla til avgangsområdet med ein seinare tur.»
Kilde: Statens vegvesen
Polish and Norwegian Services med sin Miami bus er ikke det eneste selskapet som kjører minibusser for polske reisende til og fra flyplassen uten ruteløyve. Statens vegvesen har identifisert PKS NOR AS, Polski buss AS og Flybus AS som andre aktører som opererer fra Torp.
Artikkelen fortsetter under annonsen– For hver buss vi kjører går det anslagsvis fire-seks busser på Polen-flightene fra Wizzair og Ryanair, sier Knarbakk i Unibuss Ekspress, og viser til at Paulsen buss og NHO transport erfarer det samme.
Knarbakk mener det har foregått ulovlig bussvirksomhet til og fra Torp i 10 år – helt siden 2009. Men aktiviteten har økt de siste årene med at antall flyavganger til og fra Polen har økt.
– Vi anmeldte flere polske busser og minibusser første gang i 2009 for piratkjøring. Da kjørte de uten dokumenter og tillatelser. Politiet og Statens vegvesen aksjonerte, og de polske operatørene skaffet turvognløyve. Da ble det slutt på kontrollvirksomheten fra myndighetene for da var de i stuss om dette var innenfor eller utenfor loven, sier Unibuss-sjefen.
Artikkelen fortsetter under annonsenVestfold fylkeskommune og Horten kommune er tydelige på at det foregår transport som ikke er i henhold til regelverket. Det ønsker begge partene en slutt på.
– Gitt den informasjonen vi har fått oversendt mener vi dette er parallellkjøring som utløser krav til ruteløyve, sier saksbehandler Daniel Maslø-Hansen i Vestfold fylkeskommune til ABC Nyheter.
– Det handler om å sikre en sikker transport for de reisende og et seriøst arbeidsliv for aktørene. Det er helt åpenbart at de som ikke driver på en ryddig måte vil utkonkurrere de som driver seriøst, sier ordfører Are Karlsen i Horten kommune.
Unibuss Ekspress, Paulsen buss og NHO transport er ikke i tvil om at denne bussaktiviteten er ulovlig.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– De kjører på turvognløyve mens de utøver rutetransport. De kjører dermed på feil tillatelser. Det opplever vi at myndighetene er enige med oss i, men de har tydeligvis ikke ressurser til å stanse dem, sier næringspolitisk rådgiver Torstein Jystad i NHO Transport til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan mener det får store konsekvenser fordi aktørene som kjører på turvognløyve stjeler en betydelig andel av markedsgrunnlaget for de som kjører på ruteløyve.
– På sikt kan det ende med at de som kjører lovlig må legge ned ruta si. Fra vårt ståsted er vi veldig bekymret for hva slags signaler denne saken sender. Det er alvorlig på nasjonalt nivå at du kan sette inn buss i rutetransport uten rette tillatelser og kjøre over lengre tid uten at myndighetene griper inn, sier Jystad.
Unibuss Ekspress og Paulsen buss peker ut Miami bus og PKS NOR som de selskapene med størst aktivitet ved flyplassen. Mens Miami bus har fått flere sanksjoner mot seg fra Statens vegvesen på grunn av manglende ruteløyve, har PKS bestått kontrollene fra Statens vegvesen uten sanksjoner.
PKS mener selskapet og persontransportbransjen blir feil fremstilt i mediene.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes mer i denne artikkelen:
Mens Statens vegvesen er ansvarlig myndighet for å utstede turvognløyver, er det fylkeskommunen som utsteder ruteløyver og taxiløyver. 27. april 2018 sender Vestfold fylkeskommune et brev til Polish and Norwegian Services hvor de slår fast at kjøringen deres til og fra Torp er ulovlig. Brevet avsluttes med beskjeden: «Den ulovlige kjøringen må opphøre umiddelbart».
Artikkelen fortsetter under annonsenTre dager senere, 30. april 2018, kommer svaret fra selskapet.
«Det kan opplyses om at Polish and Norwegian Services AS har turvognløyve og de driver ikke persontransport i rute, men de henter passasjerer som har forhåndsbestilt sine billetter og sjåførene som har egne lister over de passasjerene som har forhåndsbestilt plass. De henter ingen passasjerer som ikke står på deres lister.», heter det i svarbrevet.
Artikkelen fortsetter under annonsenJan Stiansen er daglig leder i Paulsen buss. Han er uenig i virkelighetsbeskrivelsen til Polish- and Norwegian Services.
– Det er et sted mellom 16 og 23 minibusser på Torp hver dag som kjører ulovlig på turvognløyve. Det er i hovedsak to firmaer som utkonkurrerer oss, PKS og Miami bus. Vi tok en telling på antall passasjerer de hadde i juni. Hver tur de kjører har de 3-4 ganger så mange passasjerer som oss. Vi har et tap på Horten-ruta på cirka 1 million kroner i år grunnet konkurranse på ulike vilkår. Det kan ikke fortsette. Det kan få alvorlige konsekvenser for hele foretaket. Vi vurderer nå å legge ned ruten, sier Stiansen til ABC Nyheter.
Han er både frustrert og oppgitt over situasjonen, og har lagt igjen en lang rekke henvendelser hos samferdselskontoret i Vestfold kommune, politiet og Statens vegvesen om ta tak i saken. ABC Nyheter er kjent med at disse myndighetene sammen med Horten kommune har hatt flere møter om saken.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Bussjåfører i Østfold krever kontantfrie busser
(Artikkelen fortsetter under)
En kartlegging av egne observasjoner gjennomført av Paulsen buss i april og mai 2018 viser at Miami bus i noen grad driver såkalt parallellkjøring. Det vil si at de kjører tett på avgangene til Paulsen buss. Det gjelder imidlertid ikke alle avganger.
Robert Gulliksen i Polish- og Norwegian Services er oppgitt over konkurrenten i Paulsen buss.
– Det kan se ut som om vi kjører rundt Paulsen eller Unibuss sine avganger av og til. Sånne ting skjer når vi frakter passasjerer til og fra Horten. Men vi kjører på avgangene og ankomstene til polske fly med 99 prosent polske passasjerer. Vi venter på passasjerer hvis fly og bagasje er forsinket. Paulsen har rutebuss og må følge ruten uansett om flyet er forsinket. Det må ikke vi. Flyplasstransport må kunne følge flyets tider, sier Gulliksen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnibuss Ekspress på sin side skriver i et brev til Oslo kommune at de opplever det samme, at firmaene uten ruteløyve kjører fra Oslo til Torp rett i forkant av Torpekspressens rutetider.
(Artikkelen fortsetter under)
Likevel skjer det lite. I september 2018 ser Paulsen buss og Unibuss Ekspress seg lei av at myndighetene ikke tar grep for å fjerne det de mener er ulovlig rutetransport. De leier inn Kluge Advokatfirma til å skrive et brev der de redegjør for det rettslige grunnlaget og konsekvensene for næringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet oppfordrer Statens vegvesen innstendig om å prioritere saken og iverksette tiltak overfor det Gulliksens selskap.
«Manglende tiltak overfor Polish and Norwegian Services har resultert i en uholdbar konkurransesituasjon på strekningen Horten – Torp – Horten. For Paulsen buss har det konkret medført bortfall av anslagsvis 35 % av kundegrunnlaget på strekningen», heter det i brevet fra advokatfirmaet.
Artikkelen fortsetter under annonsenTallet 35 prosent gjelder for 2018. Ifølge daglig leder Jan Stiansen i Paulsen buss har aktiviteten til selskapene som kjører på turvognløyve økt, med resultat i at en enda større andel av kundegrunnlaget deres faller bort nå enn tidligere.
I Statens vegvesen havner saken hos Krimseksjonen som gjør egne undersøkelser.
– Vi har kartlagt problemstilling, omfang og regelverksutfordringer. Det er i denne prosessen holdt løpende kontakt internt med formål om å finne en løsning, sier leder for krimseksjonen Jon Molnes til ABC Nyheter.
Funnene er unntatt offentligheten, og kun ment til internt bruk. Molnes vil derfor ikke fortelle hva avdelingen hans har konkludert med i saken.
Les også: Over 100 sjåfører fikk kjøreforbud i nasjonal tungbilkontroll
15. februar 2019 sender Vegdirektoratet ut et brev for å klargjøre forskjellene i regelverket for turvognløyve og ruteløyve. De skriver hvordan de oppfatter situasjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen«De firmaene som jevnlig driver slik transport har nettsider hvor de informerer om rutetider og i mange tilfeller oppgir pris fra faste stoppeplasser. Kontroller utført av Statens vegvesen har vist at de i hovedsak stopper på holdeplasser hvor noen på forhånd har bestilt transport. De aller fleste passasjerene har forhåndsbestilt turen på nett, men det er også observert at personer som står på en forhåndsbestilt stoppeplass, får tilbud om å være med mot kontant betaling».
Artikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under)
Videre skriver de at en EØS-forordning fastslår det er rutekjøring selv i tilfeller hvor transporten må forhåndsbestilles. Statens vegvesen konkluderer også med at det kan være rutekjøring selv når transporten ikke stopper på alle holdeplasser.
Ved bruk av feil løyve har Vegvesenets utekontroll mulighet til å kreve bruksforbud for kjøretøyet og ta det i forvaring, eller anmelde og/eller inndra kjennemerker. Vegvesenet kan vurdere å trekke tilbake selskapets turvognløyve.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter avklaringen begynner utekontrollen i Statens vegvesen å kontrollere for ruteløyve i større grad enn før. 19. juni 2019 får Polish and Norwegian Services bruksforbud på en av sine busser på grunn av manglende ruteløyve.
Selskapet klager inn vedtaket fordi de mener deres gyldige turvognløyve er tilstrekkelig for transporten de bedriver: «Vi følger ikke rutetabeller og ved få eller ingen polske reisende avlyser vi transporten og ved få reisende avtaler vi med konkurrenter om overtagelse av passasjerer. [...] Passasjerer som skal til andre destinasjoner enn Polen har vi ikke noe tilbud til i motsetning til rutebussene som tar alle typer passasjerer», skriver selskapet i sitt klagebrev.
Når Statens vegvesen behandler klagen internt kommer det frem at det fremdeles er usikkerhet knyttet til hvilke regler som gjelder for turvognløyve og hvilke som gjelder for ruteløyve. Det viser dokumenter ABC Nyheter har fått tilgang til.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Jeg heller til den oppfatning at denne kjøringen kun krever turvognløyve, men jeg kan selvfølgelig ta feil», skriver en Vegvesen-ansatt.
Han får svar fra en kollega:
«Det er nok en del blandede meninger om hva som kreves av løyver her, ja.... Derfor er jeg rimelig sikker på at denne saken havner i rettssystemet etter hvert».
Likevel blir klagen avvist, og vedtaket om bruksforbud blir stående. Klagen blir sendt videre til Vegdirektoratet for endelig avgjørelse.
5. september 2019 sender Statens vegvesen ut et nytt brev med ytterligere klargjøringer av regelverket, etter å ha fått tilbakemeldinger fra ansatte at det fremdeles er uklarheter om hvilke transporter som krever ruteløyve.
I dette brevet kommer det fram at det også er å regne for rutetransport selv om bussene ikke har faste rutetider. «Det er fast praksis at transporten fortsatt er regelmessig, selv om busstransporten er knyttet til korresponderende fly, ferjer, andre busser ol. slik at bussen ikke kan dra før disse har ankommet».
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter dette får Polish and Norwegian Services nok en sanksjon av Statens vegvesen under kontroll. En av selskapets busser blir avskiltet den 10. oktober 2019, men bussen får tilbake skiltet kort tid etter. Også dette vedtaket klager selskapet inn. Vegvesenet avviser klagen og framholder at det var riktig å avskilte bussen. Klagen blir sendt videre til Vegdirektoratet for endelig avgjørelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv om regelverket er klargjort og Statens vegvesen har intensivert sine kontroller av løyver, fortsetter persontransporten uten ruteløyve til og fra Torp flyplass.
– Det blir bare verre og verre. Miami bus og PKS var nede og lastet på 28 personer i stad. Vi har vært i kontakt med Vegvesenet igjen. De kan ikke love noe, sier Jan Stiansen i Paulsen buss til ABC Nyheter siste uken i oktober.
Thorstein Trogstad i Statens vegvesen region Sør er ansvarlig for utekontroller i fylket hvor Sandefjord lufthavn Torp ligger. De har ikke kapasitet til å stanse og kontrollere all busstransport til og fra flyplassen, selv om de erkjenner at i alle fall noe av transporten er ulovlig.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har oversikt over aktørene. Det er fire selskaper som regelmessig kjører til og fra Torp på turvognløyve. De selskapene skulle hatt ruteløyve når de gjennomfører transport beskrevet i brevene fra Statens vegvesen, sier Trogstad til ABC Nyheter.
– Hva gjør dere for å få kontroll på situasjonen?
– Vi gjennomfører ordinære kontroller knyttet til denne tematikken. Det er vår forvaltning av regelverket. Vi driver ikke med spaning. Vi stopper kjøretøy der og da. Vi har gjennomført kontroller hvor vi har gitt reaksjoner mot selskaper som ikke har hatt ruteløyve, men som vi mener skal ha det. Dette har vi gjort nylig.
Trogstad sier seksjonen hans vil fortsette å foreta kontroller og bruke virkemidlene de har.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De få ressursene vi har skal rekke til mange ting. Dette er høyt prioritert, men sammen med andre typer kontroller. Vegvesenet jobber med dette på mange områder. Det er nok flere statlige etater involvert per i dag for å få bukt med dette.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Avdeling for trafikant og kjøretøy i Vegdirektoratet jobber også med tematikken. Direktør Bodil Rønning Dreyer blir fremlagt resultatene av krimseksjonens kartlegging av problemstillingen.
– Den interne rapporten fra krimseksjonen foreslår en del tiltak. De har vi gått gjennom og satt på vår aktivitetsplan der vi mener de er riktige og relevante, sier Dreyer til ABC Nyheter.
Hvilke tiltak som er aktuelle, vil ikke Dreyer si noe om.
– Er det aktuelt å gå sammen med andre myndigheter for å gjennomføre en større aksjon mot disse aktørene?
– Det vet jeg ikke. Det er en mulighet. Men jeg kjenner ikke til en slik plan i dette tilfellet.
Heller ikke Vegdirektoratet driver med spaning, og krimseksjonens funn er til internt bruk. Dreyer viser til at politiet også er an aktiv instans i denne saken.
Utfordringen til politiet er at de ikke lenger har noen tungbil-gruppe som driver med tunge kjøretøyet og spesialtransport.
– Når det gjelder busstransport og løyve er det sakskompleks patruljene ikke har noe kunnskap om. Derfor tar Statens vegvesen den biten. Vi skal følge opp med etterforskning i etterkant, sier Henning Johansen i Sør-øst politidistrikt til ABC Nyheter.
