Mener Dales tiltak for tunge kjøretøy ikke holder: – Folk går på bløffen

Artikkelen er oppdatert.

Tirsdag denne uken presenterte samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) nye tiltak for å bedre trafikksikkerheten på norske vinterveier for tunge kjøretøy. Strengere krav til vinterdekk fra 15. november 2020, 20 millioner kroner til flere kontroller og høyere gebyrer for manglende vinterutrustning er løsningene ministeren la på bordet.

NAF og Norges Lastebileier-Forbund (NLF) berømmer regjeringen for endringene de gjør og at de kommer på plass så raskt.

– Dette er en svært gledelig nyhet både for transportnæringen og for øvrige trafikanter. Vi var meget imponerte over responstiden til samferdselsministeren, som etter vårt endringsforslag tidligere i år responderte positivt etter bare et par dager. Den endelige forskriften er også helt i tråd med vårt høringsinnspill, sier NLF-direktør Geir A. Mo i en pressemelding.

Bakgrunn: Strengere krav til vinterdekk for tunge kjøretøy

– En løsning de finner salgbar

Den relativt nyetablerte medlemsorganisasjonen Transport- og logistikkforbundet (TLF) er også fornøyd med endringen, men mener at regjeringen ikke går langt nok.

Generalsekretær Svein Furøy tror ikke tiltakene Dale kommer med vil løse problemene.

– Strengere krav til vinterdekk er en av løsningene de finner salgbar. Det høres flott ut og folk går på bløffen. Hva vet vel menigmann om fysikken og teknologien som ligger til grunn for å kunne føre et vogntog trygt på glatte norske vinterveier. Men tiltaket er nok til å stagge en sint befolkning og til og med deler av fagbevegelsen lar seg lure av disse dresskledde karene, sier Furøy til ABC Nyheter.

Han mener strengere krav til kvalitet på vinterdekk er nødvendig, og ønsker endringene velkommen, men tror ikke det løser sikkerhetsutfordringen.

– Hvis du som sjåfør ikke har riktig kompetanse, utstyr og erfaring, vil ikke dekkene redde deg. Når du i tillegg kommer fra et land med en av Europas dårligste kjørekulturer målt i antall drepte i trafikken kombinert med lav lønn, lite søvn og dårlig mat krydret med tidspress og et kjøretøy som er dårlig egnet for vinterkjøring, ja så skjønner alle at dette ikke blir bra.

Furøy mener den eneste måten Norge kan få trafikksikre vinterveier på, er å redusere antall utenlandske kjøretøy, og bedre kompetansen til de som kjører i Norge. TLF jobber for å få på plass et transportregister for internasjonal godstrafikk og kabotasjeturer i Norge.

– Det vil gi oss en fullstendig oversikt over hvem som opererer her. Har de alt de trenger? Er utstyret i orden? Er oppdrag og lønn innenfor loven? Det vil kunne gi oversikt over hvem som er transportkjøper og som bestiller disse bilene inn i Norge.

Hva er kabotasje?

Kabotasje er transport mellom steder innad i en annen stat enn der transportøren hører hjemme.

Kabotasje er forbudt - i utgangspunktet.

EU liberaliserer imidlertid transportsektoren med regler som åpner for kabotasje med visse begrensninger.

Klimautslipp er begrunnelsen for EUs kabotasjeregelverk. Det gir utenlandske transportører rett til å utføre inntil tre innenlandske transportoppdrag etter at de har kjørt gods eller busspassasjerer fra utlandet til Norge.

Sosial dumping: I virkeligheten opplever bransjen, fagbevegelsen og myndighetene i flere land at ordningene fører til sosial dumping og konkurranse fra selskaper som bruker dårlig teknisk standard.

Les mer om EUs kabotasjeregelver hos europalov: Om bussbransjen og om godsbransjen.

Les om kabotasje hos regjeringen

Les om kabotasje hos Norges Lastebileier-forbund

Registerforslag havarerte i 2012 og 2018

Et transportregister viser seg imidlertid å være vanskelig å etablere. Stoltenberg-regjeringen foreslo å opprette et lignende register i 2012, men det var ikke i tråd med EØS-regelverket og forslaget ble skrinlagt.

I oktober 2018 fremmet SV et nytt forslag om å etablere et transportregister, og fikk støtte fra blant andre Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Regjeringspartiene stemte imot forslaget, og samferdselsminister Jon Georg Dale argumenterte med at et register også nå vil være ulovlig innenfor regelverket til EØS.

Det er et felleseuropeisk regelverk som gjelder for internasjonal transport og kabotasjekjøring. For å endre og stramme opp regelverket må Norge få gjennomslag i EU.

Vesentlig gebyrøkning endrer lønnsomheten for juks

At de nye tiltakene for å trygge tunge kjøretøy på norske vinterveier er en bløff, går ikke samferdselsminister Jon Georg Dale med på.

– Vi mener det vil gjøre veiene tryggere av flere grunner. Dekkravene er skjerpet, og utskiftingen begynner ganske raskt. De gebyrsatsene vi legger opp til er høye, og de akkumuleres. Hvis du mangler kjettinger til fire dekk får du nå fire bøter hvor du tidligere kun fikk én. Dermed blir det vesentlig dyrere å ikke følge regelverket, sier han til ABC Nyheter

Resultatet blir at risikoen for å bli tatt er såpass stor at det vil være lønnsomt for aktørene å la være å jukse, mener Dale.

Dale:Grensekontroll ikke nok mot vogntogmangler

Stiller krav til vær-kompetanse i EØS-regelverk

Dale ønsker fremdeles å gjøre mer for å bedre sikkerheten på norske vinterveier enn de tiltakene som ble presentert tirsdag.

– Hvis du har et gyldig sertifikat i et EU-land, kan du kjøre i alle de andre. Hvis vi først får aksept for lovendringer eller innstramminger i EU, vil det bli anvendt i de fleste land. Derfor bruker vi mye tid på å jobbe med disse sakene i EU. Vi prøver å få til innstramminger for kabotasjeregelverket, sier Dale til ABC Nyheter.

Det er flere ting Norge ønsker å endre på i dagens kabotasjeregelverk.

– Hele mobilitetspakken som regulerer kabotasje forsøker Norge å stramme inn på flest mulige områder. I dag har du lov til tre kabotasjeturer i løpet av et opphold. Deretter kan du krysse grensen til Sverige og komme inn igjen med én gang. Vi mener det bør være en karantenetid. Det er et eksempel på innstramminger vi mener er nødvendige. Vi har fått til noen gjennomslag, men jobben er ikke sluttført i EU enda.

En endring Norge med flere andre land har fått gjennomslag for, er strengere krav til kompetanse til å takle ulike værforhold i føreropplæringen, slik at utenlandske sjåfører kan bli bedre rustet til å kjøre i Norge på vinterstid.

– Det innebærer at det i føreropplæringen i EU-land blir stilt strengere krav til vinterkompetanse. Dermed blir nye sjåfører som tar sertifikat i EU bedre kvalifisert til å kjøre på vinterveier.

Den direktivendringen trer i kraft fra 1. januar 2020.

TLF mener Dale lyver

Svein Furøy i TLF mener imidlertid at Dale lyver når han sier det blir stilt strengere krav til vinterkompetanse i EU-land.

Ifølge et notat på regjeringen sine sider om direktivendringene, har det blitt vedtatt et kompromiss om å styrke kjøreopplæringen i EU-land. Det lyder som følger:

«I det vedtattet kompromisset er det bestemt at det skal være fokus på kjøring på veger av ulik standard, med ulik trafikkmengde, og under ulike værforhold. Sjåføren skal forstå hvordan et transportoppdrag skal forberedes og planlegges når værforholdene er unormale, bruk av sikkerhetsutstyr og skal kunne ta stilling til om oppdraget må avbrytes eller utsettes grunnet værforholdene.»

– Det er dette ministeren mener med vinterkompetanse, men det de har fått gjennomslag for har ingen betydning for vinterkompetansen til sjåfører fra Øst-Europa, sier Furøy.