Striden om «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører»

– Virke og ESA vil gi dyrere tjenester for innbyggerne

PROFITT-SFO? Skolefritidsordning er ett eksempel på tilbud som kan bli rammet av krav om profitt også når det offentlige driver ordningen.
PROFITT-SFO? Skolefritidsordning er ett eksempel på tilbud som kan bli rammet av krav om profitt også når det offentlige driver ordningen. Foto: Gorm Kallestad / NPK/NTB scanpix

– Formålet for Virke er selvsagt at prisene på de offentlige tjenester skal gå opp, for at det skal bli lettere for private å konkurrere, mener konkurranseekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ESA, regjeringen og offentlig sektor

ESA REISER SAK: EØS-avtalens overvåkingsorgan i Brussel, ESA, skrev 15. desember 2015 til Norge at offentlige virksomheters fritak fra skatt, og det at de ikke kan slås konkurs, innebærer at staten, fylkeskommuner, kommuner og helseforetak kan drive økonomisk virksomhet i strid med EØS-avtalens regler.

REGJERINGEN: 13. juni 2016 nedsatte næringsministeren et utvalg ledet av professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo, for å utrede konkurransen mellom offentlig og privat virksomhet.

HJELMENGRAPPORTEN: 23. januar 2018 fikk næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i all stillhet overrakt rapporten om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører.

REAKSJONENE: Rapporten som kom med en rekke forslag til innstramminger i spillerommet for stat, fylker, kommuner og foretak, ble sendt ut til høring, med frist 2. mai 2018. Se alle reaksjonene.

Det er doktor i konkurranserett, Herdis Helle, som kommenterer om en fersk høringsuttalelse fra hovedorganisasjonen Virke, som organiserer 21.000 bedrifter i tjenestenæringene.

Bakgrunnen er utspill fra EØS-avtalens vaktbikkje ESA og regjeringen om å styrke private aktørers konkurranseevne overfor offentlige etater og selskaper (se faktaboks).

Frykten hos mange er at formålet er å øke presset for privatisering.

Nå er høringsrunden for det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget over, og Virke er blant dem som har kommet med sine innspill.

Det hele vil munne ut i et forslag fra regjeringen.

– Fare for kryss-subsidiering

Virke går i sin høringsuttalelse inn for en hovedregel om at offentlige virksomheter som skal konkurrere i markeder der også private aktører finnes, på fagspråket kalt «økonomisk aktivitet», må skilles ut.

Hvis ikke, må den delen av foretaket som fungerer som en markedsaktør, få utskilt et eget regnskap der også dets andel av gjeld og andre forhold er inkludert.

– Statlige og kommunale virksomheter driver i noen tilfeller næringsvirksomheten i konkurranse med private. Når det er skilt ut i egne virksomheter, som aksjeselskap, er det ofte helt i orden. Men de gangene det offentlige driver næringsvirksomhet innenfor samme etat som yter offentlige tjenester, har den næringsvirksomheten andre vilkår enn private.

Det sier advokat Anita Sundal, som er leder for politikk i Virke, til ABC Nyheter.

Hun påpeker at det offentlige ikke betaler skatt og at det er fare for kryss-subsidiering. Det siste innebærer at man henter penger fra én del av virksomheten til å drive en annen.

– Kryss-subsidiering kan oppstå når en offentlig aktør engasjerer seg i kommersiell virksomhet, og det offentlige foretaket trekker på ressurser fra den offentlige kjernevirksomheten, sier Sundal og fortsetter:

– Det paradoksale resultatet kan bli at den offentlige kommersielle virksomheten på papiret fremstår som lønnsom og tilsynelatende bidrar til å finansiere kjernevirksomheten, mens det i virkeligheten foregår subsidiering som krever enda større offentlige tilskudd.

Fra tannleger til trening

– Det er OK at det offentlige konkurrerer. Men da må det skje på samme vilkår. Én måte å oppnå det på, er å skille ut næringsvirksomheten. Eller så må staten eller kommunen finne en løsning med egne regnskap som blir skilt ut for den delen som er næringsvirksomhet, sier Anita Sundal.

Men grensegangen mellom hva som faller utenfor og innenfor, blir vanskelig. Det er Sundal enig i.

– Eksempler kan være en kommunal svømmehall med eget treningssenter, der treningssenteret også er åpent for folk flest og – i konkurranse med kommersielle, private treningssentre.

– Tannlegetjenester til barn er en rettighet med lave eller ingen egenandeler. Men hvis samme kommunale tannlegekontor behandler andre, blir det næringsvirksomhet. Samtidig kan tannhelsetjenesten falle i en tredje kategori, såkalte tjenester av allmenn økonomisk betydning» i områder der det ikke er et tilstrekkelig kommersielt tilbud. Trening og tannhelse er områder der ESA har uttalt seg tidligere, oppsummerer Sundal.

Virke ser for seg å privatisere offentlige tjenester for 500 milliarder kroner.

– Se på ambulanseflyene!

MOTPOLER: Herdis Helle (til venstre) og Anita Sundal er - trass i inntrykket her - rykende uenig om offentlige aktørers spillerom for å tilby befolkningen tjenester på et marked. Bakom suser ESA og regjeringen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
MOTPOLER: Herdis Helle (til venstre) og Anita Sundal er - trass i inntrykket her - rykende uenig om offentlige aktørers spillerom for å tilby befolkningen tjenester på et marked. Bakom suser ESA og regjeringen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

I Bergen arbeider advokat Herdis Helle, som har doktorgraden i konkurranserett, hos kommuneadvokaten. Mandag uttrykte hun uenighet med Virkes Anita Sundal da de diskuterte temaet på en konferanse arrangert av Lokalsamfunnsforeningen, Fagforbundet og Pensjonistforbundet.

– Nye regler foreslått av Hjelmengutvalget kan motvirke effektivitet, synergier og gi dyrere tjenester for befolkningen, sier hun til ABC Nyheter.

– Som kommuneadvokat syns jeg det er viktig at hensynet til politisk styring og kontroll blir ivaretatt ved enkelte tjenestetilbud. Derfor syns jeg utskilling av deler av offentlige vare- og tjenestetilbud, er uheldig, sier hun og trekker fram krisen i flyambulanse-tjenesten som eksempel:

– Der ser vi at de la en redningstjeneste ut på anbud. Redningstjenester hadde vært naturlig å ha i en etat.

I Stortinget har partiet Rødt for øvrig foreslått å omgjøre flyambulansetjenesten til en offentlig etat.

Uten kryss-subsidiering, høyere pris

– Konkurransetilsynet påpeker det mest relevante: En god del tjenester vil bli dyrere og mindre tilgjengelig for innbyggerne dersom det offentlige må følge markedsaktørprinsippet, sier Herdis Helle og forklarer:

– Da skal også det offentlige drives etter profittkrav, en avkastning på linje med det en profittorientert privat investor ville krevd.
– Får du sånne avkastningskrav, for eksempel på skolefritidsordningen SFO, som til dels drives etter selvkost og, til dels er subsidiert, vil tilbudet bli dyrere.
Hun viser til at det foreldre som ikke betaler for SFO-plassen. Men av sosiale grunner blir de ikke kastet ut.

– Fratas kommuner muligheten til å kryssubsidiere, vil det kunne forandre seg og prisen gå opp, sier Herdis Helle.

– Publikumsbading i kommunale svømmeanlegg er en sektor det er viktig å avklare konsekvensene for, trekker hun fram som et annet eksempel.
I Oslo er Tøyenbadet omfattet av støtteregelverket.

– De nye reglene ville gjort at publikumsbadingen ble langt dyrere. For Tøyen-befolkningen er det jo viktig at alminnelige familier skal ha råd til å svømme, framholder Helle.

– Formålet for Virke er selvsagt at prisene på de offentlige tjenester skal gå opp, for at det skal bli lettere for private å konkurrere, konkluderer hun.

Konkurransetilsynet og synergier

– I et videre lovgivningsarbeid er det helt sentralt at myndighetene avklarer hva slags vare- og tjenestetilbud saken konkret gjelder.

– Det må også gjennomføres en grundig samfunnsøkonomisk analyse som viser om fordelene ved utvalgets tiltak vil oppveie tapene, krever Herdis Helle.
Konkurransetilsynet argumenterer også for betydningen av å kunne opprettholde enhetene i det offentlige.

«Et samfunnsøkonomisk perspektiv tilsier at samfunnets ressurser utnyttes mest mulig effektivt. Det er derfor viktig at det ikke legges hindringer for at aktører kan utnytte restkapasitet, synergier og stordriftsfordeler på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Dette vil gjelde både for det offentlige og private aktører.», skriver tilsynet i sin høringsuttalelse.

Artikkelen oppdatert med at Virke kan tenke seg privatisering for 500 milliarder.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært