Den store turistjakten er i full gangTuristkremmerne

Skolen er slutt. Arbeidsdagene blir kortere, badevannet varmere og Reiseradioens umiskjennelige jingle er tilbake.

Bobiler, båter og kofferter fylles til randen i all hast for å møte forventningsfulle besteforeldre, tanter og nedstøvede sommerhytter, for sesongen i ny drakt, etter to strøk polsk kjærlighet.

Det er høysesong for jordbær og rosévin, jukse på reiseforsikringen og pusse opp hjemme. Og alt vitner om én ting: Norge er i ferd med å ta ferie. De neste månedene ruller horder med busser, stappfulle fly og båter inn over norskegrensen.

Mens mange nyter late dager i solveggen, står andre klare til å utnytte mulighetene: Høysesongen for turistkremmerne er i gang.

Les også: Er det billig nok, reiser nordmenn

Turistene betaler for å gå tur med hund

På toppen av Nordkalotten, på den 69. breddegrad, er det lite som vitner om sommertemperaturer eller netter badet i midnattssol. Regnet har høljet ned i ukevis og kvikksølvet kryper sjelden over doble siffer. Likevel er Kåre Tannvik (64) og Kirkenes Snowhotel i full sving med å ta imot sommerens turistbølge.

Turistene betaler for å få gå tur med hundene i Kirkenes. Foto: Kirkenes Snowhotel

– Det er nesten storm her, men turistene tar på en regnfrakk og kommer likevel, sier han til Finansavisen.

Egentlig er det vintersesongen, med nordlys, isbar og krabbefiske som trekker turistene hit, mens sommerhalvåret i hovedsak har vært en utgiftspost. Hotellet driver med sledeutleie for rike Hurtigruteturister, og har til enhver tid 180 huskyer i stallen. Men et hundretalls hunder innebærer både mye arbeid og høye utgifter. Med turistene kom muligheter Tannvik visste å utnytte.

– Sommeren er et mareritt for hundene. Det er som å sette en idrettsmann på McDonalds, sier han.

– Hundene må være løs ti timer pr. uke, og de er konstant gira. Vi fant ut at folk elsker hundene. De kysser og klemmer dem, så hvorfor ikke la turistene gå med hundene i bånd?

Tannvik tok kontakt med Hurtigruten om å tilby turistene som går i land Kirkenes en mulighet til å få seg en guidet huskey-tur i fjellet. Ifølge gründeren, har responsen så langt vært overveldende.

– Turistene betaler 750 kroner for å gå på tur med dem. Hundene får mosjon, mens jeg flirer fordi jeg får dekket kostnadene til fôr og stell. Det er bare vinn-vinn, sier han.

Les også: Dette er nordmenns drømmereiser

Behandles som alle andre

Hotellet har ingen gullkraner, ingen bidé eller kunstige golfbaner. Kun iltre hunder, fisketegner og oljehyre. Men hvite duker til middag skal det riktignok være. Litt luksus må til. Fra Tannvik er det klar tale hvorfor han tror luksusturismen i nord vokser, og hvorfor de kommer. Det handler om å tilby noe ekte.

– For urbane mennesker som kommer fra Singapore, Manhattan eller London, er dette en annen verden, og bra for dem, mener Tannvik.

– På luksushotellene står de som dukker i kroker og nikker til dem, med slips, sleik og pussede sko. Her blir de behandlet som alle andre, og aktivitetene får frem barnet i dem. De kaster snøballer og lager snøengler om vinteren, og hundeførerne de møter har samekniv, går i kjeledress og lukter hund. De blir sjokkerte, men de elsker det. Det er reiseliv uten maskara.

Tannviks upolerte opplevelser er med årene blitt en turistmagnet. Med huskey-leie året rundt, kongkrabbefiske som omsetter for 3.000 kroner pr. krabbe, og hotellrom med utsikt over det ville Barentshavet, går gründeren mot en rekordsommer.

I fjor omsatte hotellet for 32 millioner kroner. I år forventer han en solid økning til 43 millioner. Foruten store besparelser på hundenes utgiftsside, tror han hovedgrunnen til de gode tallene er at turistene er ute etter opplevelser som gir inntrykk. Den etablerte luksusturismen er blitt for lik.

– Det er ingen som kommer til Norge på grunn av danskebåten. Turistene kommer for å møte tullingene. Det originale. Dessverre har reiselivsnæringen vært alt for definert av hoteller og flyselskaper.

Les også: Hurtigruten knuser alle rekorder

Nordmenn glimrer med sitt fravær

Hurtigruteturister, amerikanere, koreanere i busslaster og europeere. Turistene har de siste årene strømmet til over finskegrensen med buss, båt og fly. Fra land over hele verden, unntatt ett. Norge.

– Bare én prosent av våre besøkende kommer fra Norge, og de er på firmatur. Selv om de får betalt for å dra på tur, velger de heller forglemmelige hovedsteder i Europa fremfor Norge. Vi sier vi endrer folk, og får høre det samme fra de som kommer.

Særlig en ting mener Tannvik påvirker folks oppfatning om tilstandene i nord: Russland.

– I Oslo snakker de om «et fullstendig endret trusselbilde i Norge». Det er bullshit. Når folk kommer hit, får de et avslappet forhold til russere og forstår at det er forskjell på Russland og Putin.

Og dersom Tannvik har rett, og nordmenn er skeptiske, ser det ut til at turistene tenker motsatt. Mens vi jakter følgerskarens beste ferieinnlegg på Instagram, sliter med rekkeviddeangst, 4G-dekning, og nok en runde ihjelspilte Kygo-låter, må resten av verden stri med statsledere med hentesveis, terrorfrykt og ustabilitet.

Les også: Dette får du for pengene på Costa Blanca

Terrorfrie båtnaust

Prisgitt gunstige valutakurser, lav oljepris og terrorfrie båtnaust, er Norge som reisemål blitt et stadig mer reelt alternativ. Ikke lenger bare for svensker, dansker, eller tyskere ute etter å fylle stueveggen med elgskilt, men i økende grad kinesere, koreanere og amerikanere nysgjerrige på hva som rører seg i dette rare landet i nord.

I en verden med et økende trusselbilde, er Norge trygt, og konsekvensen er at norsk reiseliv går så det griner. Et godt stykke lenger sør, to Hurtigrute-stopp unna, ligger Nordlaks’ visningssenter for laksefiske, Akvakultur i Vesterålen. Hit kommer turister for å besøke det som kalles ‹‹Nordens vingårder››.

Foto: Kirkenes Snowhotel

– Franskmennene har sine vinranker. Sveitserne sjokolade. Italierne skinke og skottene whisky. Vår store eksportvare er laks, en ressurs som er viktig å vise frem, sier Marte Sørbø Hoholm, daglig leder i visningssenteret, til Finansavisen.

At norsk laks er populært er ingen hemmelighet. I fjor eksporterte norske oppdrettsselskaper 980.000 tonn laks til en verdi av 61,4 millarder kroner. Prisene har det siste året vært skyhøye, men antall konsesjoner er begrenset. Det lå i tankene da oppdrettsselskapet Nordlaks, eid av Inge Berg, i 2011 søkte konsesjon om et visningsanlegg i Vesterålen. Målet var å sende turistene ut på merdene for å øke bevisstheten rundt det lakserosa gullet, og samtidig øke produksjonen.

– Det er blitt mye større bevissthet rundt dette med råvarer blant europeerne. De ønsker å se fisken, får være med på fiskebåt og se små nordnorske gårder og fiskevær, sier hun.

Siden oppstarten har interessen vært stor, ifølge Sørbø.

De mest ivrige kommer fra kontinentet. Bobilturister fra Tyskland, Frankrike og Nederland for å se hvordan fisken lever i merdene. Sørbø sier det er en merkbar økning i pågangen.

– Vi har ikke så stor kapasitet, men vi hadde 2.300 besøkende på det meste.

– Hva vil folk se?

– De har spørsmål om oppdrettsnæringen, og mange har kunnskap om næringen fra før. De fleste vil se fisken, at den har det bra og er opptatt av miljø og fiskevelferd. Samtidig som de er nysgjerrige på kystkulturen vår, og mange lurer på hvordan det er mulig å bo så avsidesliggende.

For 150 kroner får turistene omvisning på anlegget, en båttur guidet av en røkter, og informasjon om hvordan oppdrett med alt fra fôring til slakt fungerer. Avslutningsvis får de smake på produktet.

– Det er ikke de store pengene, men egentlig bare en symbolsk sum. Visningsanlegget subsidieres av selve produksjonen.

– Tanken bak dette er omdømmebygging, formidling av informasjon om oppdrett og kystkultur, og svare på turistenes spørsmål. Resten av året er det mer et undervisningssenter for skoler og barnehager, sier Hoholm.

Les også: Kraftig Airbnb-vekst i Norge

Kjekt å ha...overnattingsmulighet

Det trenger dog ikke alltid være eksklusive råvarer eller storslått natur som skal til for å tjene penger på turistene. Av og til kan beleilig plassering, en stor parkeringsplass og litt kreativitet være nok. Slobrua Gjestegård langs E16 mellom Kongsvinger og Skarnes er et godt eksempel på det. Her er det ingen høye fjell. Ingen stavkirker eller isblått hav. Ingen monumenter på UNESCOs verdensarvliste eller hvite sandstrender. Kun et ensomt motell og en bensinstasjon med wiener for en tier.

På denne strekningen overtok Grimur Vilhelmson i 2011 gamle Slobrua Gjestegård, en veikro med motell og kafeteria som livnærte seg på slitne trafikanter med behov for en pust i bakken. Vilhelmson videreførte driften, men da den gamle riksveien ble oppgradert, forsvant trafikken bort fra europaveien. Inntektsgrunnlaget ble nærmest borte over natten.

– Vi mistet nesten all trafikk, og måtte finne på nytt for å få kunder. Da var det enkleste til å få inn overnattingsgjester ved å satse på turister, sier Vilhelmson til Finansavisen.

Sviktende omsetning og dårlige besøkstall tvang Vilhelmson til å se etter alternativer. Han tok kontakt med reiseselskapene for å se hvilke muligheter som fantes. Det resulterte i at han i fjor signerte en kjempeavtale om lunsj, middag og overnatting til 500 fulle busser med turister fra Russland, Sverige og Finland.

I år utvidet han avtalen med Korean Airlines på ytterligere 320 busser verdt 3,8 millioner kroner.

Koreanerne inntar Norge. Foto: Martha-Lill Nordby Hansen

Dette innebærer at det i sommer vil rulle 820 busser – et sted mellom 30.- 50.000 turister – inn på parkeringsplassen i kommunen som er mest kjent som fødestedet til Øystein Sunde. Kapasiteten på 44 hotellrom er sprengt ut september, og sjefen selv anbefaler de lokale om å se etter alternativer.

– Før hadde vi 10-20 gjester pr. dag. I lunsjrushet har vi i dag over hundre besøkende til bespisning, i tillegg til overnatting. Tre busser kommer klokken 14.00, og i hver buss er det 40-60 personer, sier han.

For det lille veimotellet er økonomien snudd på hodet. Dersom den utvidede avtalen er en pekepinn, gir bussene en omsetning på nærmere 10 millioner kroner i fra juni ut september. Til sammenligning omsatte Slobrua i 2015 for 11,4 millioner for året som helhet. Islendingen ligger med andre ord an til rekordomsetning.

– Først fikk vi avtale med Korean Airlines, og nå er vi i forhandlinger med Aeroflot. Det startet med reiselskaper i Norge, så har det blitt betraktelig flere etter hvert.

Han vil ikke genierklære seg selv, men er svært fornøyd med å være offisielt stoppested for reiseselskapene.

– De kommer i busslass fra Russland, Finland og Stockholm, og skal videre med Kiel-fergen til kontinentet. Eller andre den veien, fra Oslo til Stockholm.

Han er fornøyd med å ha koreanere på besøk, og beskriver dem som høfligere og mer imøtekommende enn både nordmenn og sine egne landsmenn. På menyen står det norsk mat, men innrømmer at det nok går mer nudler enn på en gjennomsnittlig norsk veikro. En gruppe som er mindre fornøyd, er de lokale. For som følge av invasjonen, må lokalbefolkningen finne seg alternative steder å spise.

– Det er klart at de lokale ikke er så veldig blide.

For Vilhelmson handler det først og fremst om å sikre bedriften og arbeidsplassene. Som følge av den vanvittige økningen måtte de fjerne seg fra bookingsider og avslå kunder.

– Det er en tøff bransje med gode og dårlige måneder. September til oktober er nesten dødt. Nå er det om å gjøre å få til det meste i løpet av høysesongen.

Med tiden ser de på mulighetene for å utvide. Foreløpig er han i gang med å ansette for å ta unna trykket.

– Vi er i en prosess hvor vi skal ansette flere. Vi har planer om fire nyansatte, men det er ikke lett å få tak i folk.

Les også: Vil ha cruise-forurensning ut av verdensarvfjordene

Jakten på de superrike

Mens mange norske turistdestinasjoner satser på turister i stort antall, finnes det en mer lyssky turisme som handler om de få. De siste årene har flere superyachter eid av milliardærer som Roman Abromovich, Bill Gates og Adolf Würth seilt inn og ut norske fjorder.

En av de som jobber hardt for å få dem hit er Ola Hiis Bergh. Hiis Bergh har nettopp rundet 86 år. gikk av med pensjon i 1996, og jobber nå som gründer av selskapet Norway Superyacht Services på heltid. Selskapet tilbyr informasjon til eierne av yachtene om alt fra havneavgifter, seilingsplaner og reisemål. Skreddersydde program for å friste de mest kresne til Norge.

Superyacht: Interessen for Norge blant Superyacht-eierne vokser stadig. Bare i år har fem båter funnet veien til Bergen - samtidig. På bildet - Fountain Head. Foto: Tor Arne Aasen, Superyacht Service by Alex B. Grieg.

– Vi prøver å få de mest velstående hit. Dette har vært et uttalt mål fra Innovasjon Norge, men for hurtigere å oppnå bedre resultater, er vi avhengige av økonomisk støtte, sier han.

Årsaken er enkel.

Mens en gjennomsnittlig cruiseturist legger igjen 200 til 300 kroner pr. passasjer ifølge offisielle undersøkelser, legger en superyacht ifølge Bergh igjen 100.000 kroner pr. døgn.

– Cruise er blitt masseturisme som flere har anledning til å gjøre fordi det er blitt billig. Alle måltidene er inklusiv i prisen og så å si ingen spiser på restaurant når de går i land, sier han.

Båter som Talitha, bygget i 1929, og Nahlin bygget året senere, er to av dem som besøker Fjord-Norway denne sommeren. En annen, Bacarella, skapte overskrifter med helikopterulykken utenfor Bergen tidligere i år.

Fellesnevneren er at de besøker småhavner og steder langsmed vestlandskysten som Kalvåg, Gudvangen, Skjolden, Rosendal, Ullensvang og Bekkjavik.

– Vi har mye større aktivitet i år enn i fjor, og senest denne uken ringte det flere som er interessert i å komme til neste år. Norge har noe som ingen andre kan tilby, som fjorder, fjell fossefall og isbreer, sier han til Finansavisen.

– Men du må skreddersy et helt annet opplegg enn til de store cruisebåtene. Som oftest varer et cruise en uke til ti dager, og du må tilby havner som ligger tett, og er spennende nok, til at de velger å komme helt hit, sier han.

For superyachtturisme er ikke som hvilken som helst annen turisme. Det meste av den foregår aller helst i det skjulte, og båtene oppsøker helst steder hvor ingen andre drar.

– Er det én ting de ikke liker å oppleve, så er det å stå i kø med andre cruiseturister.

Han forteller om tilfeller hvor båter har kjøpt lusekofter til alle om bord, og eiere som legger igjen rause tips. Først besøker de med familien. Så med venner. Og til slutt med forretningsforbindelser. Når båtene først legger til land, kommer det som regel lokalbefolkningen og havnene til gode.

– Det er ikke så lett å få dem hit, men når de først kommer, har de få begrensninger med tanke på hva de bruker, sier han.

Milliardær-lokkeren: Ola Hiis Bergh

Selv jobber Bergh uten lønn, og sier han først og fremst gjør det fordi han er engasjert og synes det er gøy. Samtidig tror han potensialet er større en besøksvolumet er i dag.

– Fordi vi ikke er et EU-land er det mange gode argumenter for å komme hit. De kan fylle tanken med olje uten merverdiavgift, legger igjen store beløp, og norske havner er rimelige sammenliknet med i Middelhavet, sier han og legger til.

– Verdens største seilyacht var innom Norge på såkalt prøveseiling «shakedown» direkte fra verftet på, og sparte ved det ca 700 millioner i tysk moms.

Det vanskelige, ifølge Bergh, er å få superyachter til å komme hit. Han reiser verden rundt for å promotere Norge på superyachtkonferanser i Genoa, Barcelona og Fort Lauderdale.

– Mange yachter har opparbeidet seg et charter-klientell i Middelhavet. Noen er skeptiske til å komme fordi de kan miste fotfestet sitt der. Skal vi få til noe, må det satses bevisst. Men det aller viktigste er at kundene er fornøyd, og vi har kun fått positive tilbakemeldinger.

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.