Natos to-prosentmål under lupen: Risiko for Norges forsvarsevne

Skulle Norge levd opp til Natos mål om at to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal brukes til Forsvaret, lå vi hele 10 milliarder kroner unna dette i 2019.

Nå anslår Det internasjonale pengefondet (IMF) at corona-pandemien vil få verdensøkonomien til å krympe med 3 prosent i år, og norsk økonomi spås et fall på hele 6,3 prosent.

Den globale økonomien ligger an til å gå på sin kraftigste smell siden den store depresjonen på 1930-tallet, advarer IMF.

Et notat fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fra slutten av mars i år tar ikke konkret høyde for pandemiens sjokkeffekt på norsk økonomi, men fire FFI-forskere antyder likevel at resultatet kan bli en svekket forsvarsevne.

De tar utgangspunkt i at dagens beslutninger først vil vise seg mange år fram i tid i budsjettene. Om den fremtidige veksten i hele norsk økonomi blir 1,5 eller 2 prosent, vil over tid gi enorme utslag. Hvis toprosentsmålet etterleves vil det over 15 år innebære en forskjell på 70 milliarder kroner for forsvarssektoren alene.

Store svingninger

Og 15 år er ikke et langt tidsperspektiv for anskaffelse av militært utstyr. For fregattene tok det 16 år fra starten i 1995 til det siste fartøyet var satt i drift, og kampflyprosessen startet i 2002 mens det siste flyet skal leveres i 2024, noe som utgjør 22 år.

Også på kortere sikt utgjør et avvik på 0,5 prosentpoeng store summer. FFI-forskerne viser at det vil utgjøre 17 milliarder innen 2028, altså bare åtte år frem i tid.

«For 17 milliarder kan Forsvaret få et nytt moderfartøy for minemottak, mini-AWACs, baseforsvarsavdelinger for Luftforsvaret, tre ekstra kampfly og reservedeler, samt taktiske transportfly», påpeker de.

Beslutninger som er fattet i en langtidsplan vil påvirke flere fremtidige planer før utgiftene er betalt. Skulle det med andre ord skje reduseringer av forsvarsbudsjettene over perioden som følge av levere BNP, så vil det innebære nedskjæringer andre steder.

Svekket operativ evne

I en analyse av konsekvensene for Forsvarets operative evne, kommer man fram til at toprosents målet kan føre til ubalanse og svekket mulighet til å løse oppdragene. Resonnementet bygger kun på økonomiske faktorer, og tar ikke høyde for et endret trusselbilde eller annet, og FFI-forskerne oppfordrer derfor til «varsomhet ved bruk av slike resonnementer».

Men årsaken til at man mener resultatet kan bli en svekket forsvarsevne finnes i forholdet mellom investeringer og drift. Siden det altså tar lang tid å gjennomføre investeringer, vil det på kort sikt bare være mulig å endre driftsbudsjettet. Og uansett om BNP går opp eller ned vil det resultere i en ubalanse og «lavere operativ evne enn budsjettet muliggjør».

FFI-notatet er forsiktig i sine konklusjoner, men mener resultatet av at to-prosentsmålet følges kan bli «et suboptimalt forsvar». De ber derfor om mer forskning på en rekke områder, blant annet hvordan prioriteringen mellom prosentmålet og Natos styrkemål samspiller.

Men de advarer også for en situasjon som kan utløse en systematisk risiko for den norske forsvarssektoren, noe som kan skje hvis svak økonomisk vekst forekommer samtidig som kronekursen svekkes ettersom statens forsvarsinnkjøp skjer i utenlandsk valuta, og staten som selvassurandør ikke kan forsikre seg mot denne risikoen.