Strid om langtidsbudsjett:

Budsjettkrig i EU: Vi er enstemmige – vi står 2300 milliarder kroner fra hverandre

<p>I SPAGAT: EU-rådets president Charles Michel (til venstre), EU-parlamentets president David Sassoli og EU-kommisjonens president  Ursula von der Leyen står i alvorlig budsjettfloke.</p>
I SPAGAT: EU-rådets president Charles Michel (til venstre), EU-parlamentets president David Sassoli og EU-kommisjonens president  Ursula von der Leyen står i alvorlig budsjettfloke. Foto: Francois Lenoir / Reuters/NTB scanpix

Det brygger opp til durabelig dragkamp mellom øst og nord og EUs ulike maktorganer når EU-toppene torsdag skal diskutere unionens pengebruk kommende sju år.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Parlamentet er enstemmig om EUs nye langtidsbudsjett – det gjenstår fortsatt mye å gjøre. I øyeblikket står vi 230 milliarder euro fra hverandre!

Slik kommenterte EU-parlamentets president David Sassoli tirsdag tilstanden i unionens budsjettkrangel.

Da hadde han hatt to møter med EU-rådets president Charles Michel i et forsøk på kompromiss.

Torsdag starter nemlig stats- og regjeringsjefene i de 27 medlemslandene et ekstraordinært toppmøte i et forsøk på å snekre sammen unionens bindende langtidsbudsjett for sjuårsperioden 2021-2027.

Uløste krangler siden 2018 tyder på at det blir en nesten håpløs oppgave. Striden står om hvor mye penger som skal betales av hvert medlemsland - og dermed hvor mye oppgaver unionen skal løse, ikke minst for landene som ligger etter økonomisk.

– Vi er fortsatt langt fra et akseptabelt forslag, slo Sassoli fast om et forslag EU-rådspresident Charles Michel fremmet sist lørdag.

Onsdag, dagen før det ekstraordinære toppmøtet, blir Michels forslag regelrett slaktet som «skadelig» i dette dokumentet fra EU-parlamentet.

EU har tre organer som må bli enige: Den utøvende Kommisjonen, parlamentet og ministerrådet. I motsetning til norske langtidsbudsjetter, er EUs «flerårige finansielle rammeverk», på engelsk forkortet til MMF, bindende.

Promillekrig før ekstramøtet

I sjuårsperioden vi er inne i og som utløper ved nyttår, er hovedregelen at medlemslandene skal overføre 1,0 prosent av sin brutto nasjonalinntekt (BNI) til EU.

Men hva med de kommende sju årene?

«Fullstendig gak», sa Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Fredriksen da EU-kommisjonen i mai 2018 foreslo 1,114 prosent.

Danmark, Nederland, Sverige og Østerrike nekter å rikke seg fra 1,0 prosent og truer med veto.

For disse rike, netto bidragsyterne ble ikke saken bedre da EU-parlamentet gikk inn for hele 1,3 prosent av landenes inntekter i «EU-kontingent».

Forrige uke kom altså rådspresident Charles Michel med sitt forslag, som lyder på 1,074 prosent.

Forhandlingene blir ikke lettere av at toppmøtet også vil diskutere spørsmålet om å holde tilbake EU-penger fra land som flertallet mener ikke overholder prinsippene for demokrati og lov og orden. Polen og Ungarn er blant landene som har fått mye kritikk.

– Netto pengeflyt fra fattige til rike land

De tyngste postene på EU-budsjettet er landbruksstøtte og støtte til økonomisk utvikling i land og regioner som ligger under gjennomsnittet i utvikling. Dessuten har EU store programmer for forskning, utvikling, forsvar og andre sektorer.

Landene i øst og sør som ligger etter i økonomisk standard, insisterer på store budsjetter for fortsatt å kunne få betydelige overføringer fra felleskassa.

De fire landene Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn som utgjør den såkalte Visegrad-gruppen, får EU-utbetalinger som ligger mellom 1,9 til 4,0 prosent av deres verdiskaping målt i brutto nasjonalprodukt.

Men – hevder de – flyten av profitt og kapital ut av disse landene ligger på om lag det dobbelte av det de får inn, fra 4,2 til 7,6 prosent. Dermed er det de fattigste landene som bidrar netto økonomisk.

Ut fra det krever blant annet Ungarns statsminister Viktor Orbán at Kommisjonens budsjettforslag må endres - og i retning landene som er å betrakte som «friends of cohesion» (venner av utjevningspolitikk).

ABC Nyheter har bedt EU-kommisjonen kommentere holdbarheten i tallene i figuren nedenfor, noe Kommisjonen ikke ønsket.

Artikkelen fortsetter under bildet

PENGEFLYTEN I EU: De røde søylene viser hva landene Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia mottar av EU-midler. De gule søylene viser netto strøm av profitt og kapital ut av de samme landene, ifølge beregninger fra den ungarske statsministerens kontor. Foto: Den ungarske statsministerens kontor
PENGEFLYTEN I EU: De røde søylene viser hva landene Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia mottar av EU-midler. De gule søylene viser netto strøm av profitt og kapital ut av de samme landene, ifølge beregninger fra den ungarske statsministerens kontor. Foto: Den ungarske statsministerens kontor

NHO: – Får betydning for Norge

VIKTIG FOR NORGE: – Utfallet av EUs budsjettforhandlinger får direkte og indirekte virkning for Norge, sier direktør Ingebjørg Harto i NHOs Brussel-kontor. Foto: NHO
VIKTIG FOR NORGE: – Utfallet av EUs budsjettforhandlinger får direkte og indirekte virkning for Norge, sier direktør Ingebjørg Harto i NHOs Brussel-kontor. Foto: NHO

EUs langtidsbudsjett vil ha både direkte og indirekte konsekvenser for Norge. En nær observatør til finansdramet i Brussel er direktøren for NHOs Brusselkontor, Ingebjørg Harto.

– Det er mange spørsmål, blant annet om EU vil opprettholde nivået på midler til utjevning mellom fattige og rike land, hvor mye de setter av til forsvar og grensekontroll, og ikke minst hvor mye de satser på forskning og innovasjon, sier hun til ABC Nyheter.

Det siste punktet får direkte betydning for Norge. Norge er med på EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon.

– Utfallet av budsjettdiskusjonen vil få betydning for hvor mye det vil koste oss å delta i de ulike rammeprogrammene. Forsknings- og utviklingsprogrammet Horisont 2020 utløper, som navnet sier, i år. I kommende sjuårsbudsjett heter det store forskningsprogrammet Horisont Europa. Der har Norge flagget av vi vil delta, sier Harto.

Hun forteller at næringslivet i EU heier på å prioritere forskning og innovasjon høyere enn man har gjort så langt, så man styrker seg i konkurransen med Asia/Kina og USA. Europa bruker mindre til forskning og utvikling enn både USA og Kina målt i forhold til BNP. Det gjelder både offentlig og privat finansiert forskning.

– Diskusjonen har pågått siden våren 2018. Det som er annerledes nå enn før, er at Storbritannia har gått ut av EU. Budsjettet får et hull, siden de var netto bidragsytere, sier Ingebjørg Harto.

Gapet som oppstår i langtidsbudsjettet som følge av Brexit, anslås av kommisjonspresidenten til å være 75 milliarder euro.

– Diskusjonen vil gå mellom rike og fattige land om overføringer, noe som jo illustrerer at EU er et stort solidaritetsprosjekt, sier NHOs Brussel-sjef.

Se EU-rådets oversikt over prosessen fram mot EUs «flerårige finansielle rammer for 2021-2027» (dansk).

Personvernpolicy