Et bærekraftig Europa:Norsk forsker foreslår 40 lovendringer i EU

Beate Sjåfjell er jusprofessor ved UiO med store ambisjoner. I sitt nyeste forskningsprosjekt har hun sammen med en stor forskningsgruppe kommet fram til en rekke konkrete forslag hun mener EU-kommisjonen bør implementere.
Beate Sjåfjell er jusprofessor ved UiO med store ambisjoner. I sitt nyeste forskningsprosjekt har hun sammen med en stor forskningsgruppe kommet fram til en rekke konkrete forslag hun mener EU-kommisjonen bør implementere. Foto: Eilif Ursin Reed/UiO
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ved første øyekast ser dette ekstremt radikalt ut. Dette skyver på hele den konvensjonelle, økonomiske tenkningen, mener Framtiden i våre hender.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er på tide at vi tar menneskeheten og planeten vi lever på like alvorlig som vi tar finansielle forhold, sier Beate Sjåfjell.

Jusprofessoren ved UiO leder et stort, internasjonalt forskningsprosjekt med 70 forskere om hvordan Europa kan bli bærekraftig, kalt Sustainable Market Actors for Responsible Trade (SMART).

– Vi kan ikke fortsette å løse enkeltstående problemer her og der, vi må få helhetlige reformer som integrerer målet om både bærekraft og rettferdig utvikling i alle land, fortsetter hun.

I forskningsprosjektet tar Sjåfjell og hennes forskergruppe et noe ukonvensjonelt grep. De forteller politikerne akkurat hva de bør gjøre. Prosjektet kommer med over 40 omfattende og konkrete politiske forslag og forslag til lovendringer rettet mot EU som europeisk lovgiver og som global aktør.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke vanlig at et forskningsprosjekt ender opp med så konkrete forslag som vi har gjort her.

Onsdag presenterte Sjåfjell og andre forskere noen av hovedforslagene i prosjektet under et seminar i Oslo. Forslagene imponerer lederen i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, som jobber for en mer rettferdig og bærekraftig verden.

– Dette virker som en juridisk revolusjon. Ved første øyekast ser det ekstremt radikalt ut. Her har forskerne gått inn i urverket til det lovverket EU har i dag med forslag om å endre det. Noen endringer er små tilpasninger, mens andre er massive. Dette skyver på hele den konvensjonelle, økonomiske tenkningen, sier Riise.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det mener hun er helt nødvendig.

Artikkelen fortsetter under.

Anja Bakken Riise leder Framtiden i våre hender, og er svært positive til forslagene fra SMART-prosjektet. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Anja Bakken Riise leder Framtiden i våre hender, og er svært positive til forslagene fra SMART-prosjektet. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Dette er noen av forslagene:

SMART-prosjektet foreslår endringer innen tre store felt; finans, næringsliv og produkter. Listen under viser noen av forslagene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Næringsliv:

  • EU bør redefinere selskapers formål til å drive bærekraftig verdiskaping innenfor planetens tålegrenser.

  • Styret i selskapet bør ha ansvar for å integrere dette i hele virksomheten til selskapet, basert på grundige undersøkelser av virksomhetens innvirkning på mennesker og miljø.

  • For å sørge for at informasjonen fra selskapene er relevant og pålitelig, bør det stilles krav om revisjon av bærekraftsrapporteringen.

Finans:

  • EU bør straffe finansielle investeringer i «brune» prosjekter og selskaper, mens investeringer i «grønne» prosjekter og selskaper belønnes.
  • Bærekraftskrav bør integreres i alle finansprodukter, i fondsforvaltning, og i finansiell rådgivning.
  • Et helhetlig mål om bærekraft bør integreres i EUs internasjonale investeringspolicy.
Produkter:


  • Regelverk og praksis for offentlige anskaffelser må forbedres, for at det skal bli det bidraget til bærekraft som det har potensial for å være.
  • Fokuset i arbeidet med å fremme en sirkulær økonomi må flyttes fra resirkulering til holdbarhet, reparasjon og gjenbruk, for at det skal bli bærekraftig.

  • EU bør vedta et rammedirektiv for produkter, som vil sette rammen for bærekraftig produksjon og forbruk.

Mener selskaper må endre måten de opererer på

Et av forslagene er å endre selskapslovgivningen, slik at selskapers formål redefineres.

– Det finnes i dag en sosial norm om at selskaper er til for å maksimere profitt for aksjeeiere. Det er en stor barriere for bærekraft, sier prosjektleder Beate Sjåfjell.

Dagens selskapslover lar det i stor grad være opp til selskapene å bestemme hvordan og hvorfor de skal drive, samtidig som friheten begrenses av press for å maksimere avkastning for investorer.

– Vi bare antar at selskaper vil produsere resultater som er totalt sett bra for samfunnet. Det holder ikke. Vi foreslår å redefinere formålet til selskapene til å handle om å skape verdier for samfunnet på en bærekraftig måte innenfor planetens tålegrenser, sier Sjåfjell.

Rammeverket for arbeidet i SMART-prosjektet er forståelsen av at bærekraft handler om å sikre det sosiale grunnlaget for menneskeheten nå og i fremtiden innenfor planetens tålegrenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les om de hittil identifiserte ni tålegrensene i faktaboks.

Planetens ni identifiserte tålegrenser:

1. Klima

2 Tap av biologisk mangfold

3. Fortynning av ozonlaget i stratosfæren

4. Forsuring av havet

5. Biogeokjemiske strømmer (nitrogen- og fosforutslipp)

6. Endret arealutnyttelse (f.eks. avskoging)

7. Utnytting av ferskvannsressurser

8. Aerosoler i atmosfæren (mikroskopiske partikler i atmosfæren som påvirker klimaet og levende organismer)

9. Nye stoffer (f.eks. radioaktive materialer, nanomaterialer og mikroplast).

Forskerne kaller to av grensene for kjernegrenser: Klima og tap av biologisk mangfold. Om en av disse tålegrensene overskrides risikerer det alene å drive jordsystemet inn i en ny tilstand.

Kilde: Stockholm Resilience Centre og UiO

Sjåfjell mener selskaper må endre hele måten de opererer på.

– De må forstå at det finnes tålegrenser, og at de handler om mer enn klimaendringer. I tillegg må vi sikre at selskapene respekterer menneskerettigheter, gir folk anstendige arbeidsforhold og levelønn, og at de mest sårbare blir sett og beskyttet. Mange arbeidere utenfor Europa i selskapenes verdikjeder er i dag usynlige for europeiske forbrukere, og i praksis slaver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prosjektet har jobbet med å fremme helheten i begrepet «bærekraft» i sitt arbeid. Bærekraft handler ikke bare om å gjøre noe litt mer miljøvennlig, ifølge professoren. Det handler om en fundamental og helhetlig omstilling som tar hensyn til både mennesker og miljø på en måte vi ikke ser i verden i dag. Ifølge Sjåfjell er det ingen land som kan skilte med å være fullt ut bærekraftige i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan ikke fortsette som vi gjør nå

Forskningsprosjektet foreslår flere store endringer for EUs finansmarked.

– Veien vi velger videre i finansverdenen er avgjørende for om vi klarer å omstille til bærekraft eller ikke, sier professor Jukka Mähönen, som har jobbet med å utvikle forslag til endringer i finanssektoren i SMART-prosjektet.

Han mener EU har gjort flere fremskritt for å gjøre Europa mer bærekraftig de siste to årene.

– Men dette er ikke nok. Selv om EUs nye politikk er et viktig steg i riktig retning, så er det altfor stort fokus på klimaendringer. Det er bare én av planetens tålegrenser, og den er enkel å selge inn som viktig til velgerne. EU gjør ikke nok når det gjelder de andre, og noen av dem er minst like viktige når det gjelder bærekraft, sier Mähönen.

Et av forslagene prosjektet fremmer, er å straffe det de kaller «brune» investeringer, og belønne «grønne» investeringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ved sine brune investeringer er Europas finansmarked drivere for miljømessige og sosialt destruktive aktiviteter. Derfor bør vi ha mekanismer som motvirker brune investeringer. Vi må stille nye krav om stresstester i bankene. Det er en enorm finansiell risiko ved å fortsette å låne ut til og investere i ikke-bærekraftige prosjekter og selskaper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mähönen påpeker at forskerne bak SMART-prosjektet er klar over at forslagene deres bryter med konvensjonell, økonomisk tenkning.

– Vi vet at framtiden er veldig usikker og full av risikoer som er vanskelig å håndtere med konvensjonelle verktøy. Ingen vet nøyaktig hvordan fremtiden vil se ut, men vi vet at vi ikke kan fortsette som vi gjør nå.

Aktuelt: Rapport advarer mot miljøskader av fornybarsatsing

Vil vekk fra et system med overforbruk og ødeleggelser

Fortsatt økonomisk vekst og skyhøyt vestlig forbruk er hindre for bærekraftige samfunn, ifølge forskerne. Produksjon og bruk av produkter foregår i dag lineært, ved at ting produseres, brukes og kastes i et enormt overforbruk av ressurser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et grunnpilar for SMART-prosjektet, og et ytret politisk ønske i EU, er å gå over til en sirkulær økonomi.

– Det er en modell som mer i tråd med hvordan naturen selv opererer. Naturen lager det den trenger, ikke mer. Deretter regenererer den det som har blitt brukt. Vi mennesker har laget et system hvor vi overforbruker og ødelegger, sier Eléonore Maitre-Ekern.

Hun har skrevet sin doktorgrad om sirkulær økonomi, og har laget et forslag til en ny modell EU bør legge til grunn for hvordan en sirkulær økonomi bør se ut.

– Sirkulær økonomi handler ikke om at vi skal produsere og konsumere bedre, men også produsere og konsumere mindre. Vi må produserer lavere kvantiteter av ting, bruke ting lenger, fokusere på kvalitet i det vi lager og reparere ting i mye større grad. Ideen om at nytt alltid er bedre må vekk, sier Maitre-Ekern.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Modellen hun har laget ser ut som en omvendt pyramide med 11 trinn, hvor det mest grunnleggende for å oppnå bærekraft ligger øverst. Helt øverst står begrepet «avoidance» eller unngåelse, som innebærer at det beste for verden er om vi lar være å lage noe i utgangspunktet.

– Det handler om å forhindre at vi produserer mer enn vi trenger og bruker for mye ressurser.

Artikkelen fortsetter under.

Slik ser den omvendte pyramiden til Eléonore Maitre-Ekern ut. Resirkulering, som ofte forbindes med sirkulær økonomi, havner nesten nederst i pyramiden. Foto: Eléonore Maitre-Ekern/SMART
Slik ser den omvendte pyramiden til Eléonore Maitre-Ekern ut. Resirkulering, som ofte forbindes med sirkulær økonomi, havner nesten nederst i pyramiden. Foto: Eléonore Maitre-Ekern/SMART

Blir EU med på leken?

Forskningsprosjektet er finansiert med forskningsmidler fra EU, og forskerne skriver ikke rapportene på oppdrag for EU-kommisjonen. Det betyr også at prosjektet er uavhengig og står fritt til å kritisere EU, noe SMART-forskerne også har gjort.

Spørsmålet er om det er aktuelt for makthaverne i EU-kommisjonen å implementere noen av forskningsprosjektets forslag.

– Jeg har stor tro på at våre forslag vil bli behandlet seriøst i EU. Vi er heldige med timingen for vi kommer inn i en tid hvor EU-kommisjonen uansett holder på med å finne ut av hvordan de skal gjøre selskaper og finans bærekraftig. Derfor tror jeg våre forslag er velkomne, sier prosjektleder Beate Sjåfjell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den 19. februar legger forskerne fram prosjektets forslag på en stor konferanse i Brüssel, med oppfølgingsmøter med EU-kommisjonen. Håpet er at noen av forslagene deres skal bli til lovendringer og nye reguleringer.

Denne uken la SMART-prosjektet fram en introduksjonsrapport med foreløpige forslag. Fram til de skal presentere forslagene i EU tar de imot innspill til endringer og forbedringer av forslagene de ønsker å legge fram.

– På grunn av strømningene i tiden med skolestreiker og Greta Thunberg, samt en økende erkjennelse av den økonomiske risikoen ved å ikke gjøre noen ting, så har vi inntrykk av at det er stor interesse for forslagene våre blant folk i EU-kommisjonen.

EUs miljøbyråd er tydelige: – Europas miljøtilstand begredelig - går ikke lengre å fremme økonomisk vekst