Norge passerer 1 milliard-terskelen for militær aktivitet i utlandet

KRIG MOT TERROR: Utenlandske soldater i Nato-styrken Resolute Support Mission undersøker åstedet for en selvmords-eksplosjon i Kabul, Afghanistan 5. september. Norge fortsetter sin deltakelse her i krigføringen begrunnet med USAs gjengeldelse av terror.
KRIG MOT TERROR: Utenlandske soldater i Nato-styrken Resolute Support Mission undersøker åstedet for en selvmords-eksplosjon i Kabul, Afghanistan 5. september. Norge fortsetter sin deltakelse her i krigføringen begrunnet med USAs gjengeldelse av terror. Foto: Omar Sobhani / Reuters/NTB scanpix

Norge skal bruke over en milliard på militær aktivitet i utlandet. Det får Rødt til å reagere.

Regjeringen satser videre på norske styrker i mange land, også i en periode der det norske forsvaret skriker etter midler, går det fram av Forsvarsdepartementets budsjettforslag for 2020.

Summen som settes av, passerer så vidt 1 milliard kroner, men innebærer i praksis en liten reell nedgang.

Utgiftene til styrker i utlandet vokser med 1,07 prosent sammenliknet med 2019, mens man i Nasjonalbudsjettet forventer en konsumprisvekst på 1,9 prosent og lønnsvekst på 3,6 prosent i 2020.

Denne posten i statsbudsjettet vekker uansett sterk misnøye i Rødts vesle stortingsgruppe.

– En skandale at denne krigføringen passerer 1 milliard, mener Rødts 1. vararepresentant Seher Aydar.

– Negativ spiral mot USA-avhengighet

– Vestlig krigføring i Afghanistan, Irak, Libya og Syria har vært mislykket. Alle disse intervensjonene ble pakket inn i fin retorikk, men i realiteten har de ført til store sivile lidelser, voldsom oppblomstring av islamistisk terror og millioner som er drevet på flukt, kommenterer Aydar overfor ABC Nyheter om pengebruken.

Ifølge henne fører satsing på norske styrker i utlandet dessuten til en negativ spiral.

– Når regjeringen bruker hundrevis av millioner på krigføring i Afrika, mens viktige deler av det norske landforsvaret går for lut og kaldt vann, gjøres forsvaret vårt hjemme enda mer avhengig av USA, sier Aydar og fortsetter:

– I neste omgang sier regjeringen at nå som vi er blitt så avhengige av dem for å fylle hullene i forsvaret vårt, så må vi si ja til å delta i USAs krigseventyr i utlandet for å sikre at amerikanerne hjelper oss her hjemme.

– Legger press på Forsvarets struktur

Aydar viser til at både nåværende forsvarssjef Håkon Bruun-Hansen og tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen har fastslått at deltakelse i militæroperasjoner i utlandet har gått på bekostning av den hjemlige beredskapen.

– Den sørgelige realiteten er at med det budsjettforslaget regjeringa nå har lagt fram, så når vi ikke minstekravene når det gjelder Norges selvstendige forsvarsevne. Særlig Hæren og Heimevernet har for lite personell, og det personellet som er der, blir for dårlig ivaretatt.

Budsjettforslaget legger vekt på Norges deltakelse i kampen mot internasjonal terrorisme, med hovedvekt på de norske bidragene til Operation Inherent Resolve i Irak og Resolute Support Mission i Afghanistan.

Videre vil regjeringen opprettholde internasjonal innsats for å bidra til NATOs kollektive forsvar gjennom deltakelse i NATOs forsterkede nærvær i Øst-Europa og inn-meldinger til NATOs beredskapsstyrker.

Regjeringen slår fast at deltakelse i internasjonale oppdrag er del av diskusjonen om byrdefordeling i NATO.

«Den sikkerhetspolitiske utviklingen medfører økt behov og etterspørsel etter norske styrkebidrag til NATO og innenfor flernasjonal krisehåndtering. Dette legger press på Forsvarets struktur.», skriver regjeringen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært