Togmilliarder til nye dobbeltspor og strøm i stedet for diesel

<p>Regjeringen vil bruke 26,8 milliarder kroner på jernbane i 2020.</p>
Regjeringen vil bruke 26,8 milliarder kroner på jernbane i 2020. Foto: NTB scanpix

Arbeidet med å elektrifisere toglinjer i Trøndelag settes i gang i 2020. Nye dobbeltspor skal bygges ved Mjøsa, men i Sarpsborg henger planene i en tynn tråd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Budsjettet til Jernbanedirektoratet øker med 1,1 milliarder kroner neste år, 4,5 prosent mer enn i år, og totalt settes det av 26,8 milliarder kroner til jernbane i 2020. Mye av pengene går til store prosjekter som alt er under bygging, blant annet Follobanen, som blir nesten 6 milliarder dyrere enn først beregnet.

Men det settes også av 100 millioner kroner til å starte arbeidet med å gjøre deler av Trønderbanen og Meråkerbanen elektrisk.

– Togene som kjører på disse strekningene i dag, går på diesel. Elektrifiseringen vil gjøre det mulig å redusere både utslipp fra togtrafikken og kostnadene for selskapene som kjører togene, skriver Samferdselsdepartementet.

Stortingspolitiker Jon Gunnes (V) sitter i Transport- og kommunikasjonskomiteen for Trøndelag. Han gleder seg over at hjemfylket får styrket jernbanen.

– Nå blir det modernisering og utvidelse av Trønderbanen og Meråkerbanen med elektrifisering og nye tog, og vi får økt til hakvtimesfrekvens innen 2024. Det vil gjøre toget til et klimavennlig alternativ til motorveien for enda flere, sier Gunnes til ABC Nyheter.

Jobber videre med å fjerne flaskehals

Videre fortsetter arbeidet med å bygge dobbeltspor på Dovrebanen langs Mjøsa. Målet er flere avganger mellom Oslo og Hamar og en reisetid på om lag en time mellom de to byene innen 2026.

Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad (H) er jernbanepolitisk talsperson for Høyre, og sitter i Transport- og kommunikasjonskomiteen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad (H) er jernbanepolitisk talsperson for Høyre, og sitter i Transport- og kommunikasjonskomiteen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Prosjektet omfatter bru over Tangenvika, som vil bli Norges lengste jernbanebru. Kostnadsrammen for strekningen fra Kleverud sør for Espa til Sørli i Stange er på nesten 8,6 milliarder kroner.

– Generelt fortsetter regjeringen den sterke investeringen på InterCity-prosjektet på Østlandet, sier stortingspolitiker Nils Aage Jegstad (H), Høyres jernbanepolitiske talsperson.

Han viser til at arbeidet med tunnelen mellom Oslo og Ski fortsetter, med planlagt åpning i desember 2022. Manglende kapasitet på jernbanenettet inn og ut av Oslo skaper i dag en flaskehals som gjør det vanskelig å øke frekvens på avganger, særlig i rushtiden.

– Jernbanen må ta en større del av transporten for arbeidsreiser inn og ut av de store byene. Da kreves det mer kapasitet, større regularitet og økt frekvens. Det krever investeringer i skinner og togmateriell. Det er man i ferd med å gjennomføre, sier Jegstad.

Les også: Arbeiderpartiet vil utrede jernbane i nord

(Artikkelen fortsetter under)

ABC Nyheter forklarer: Alt du trenger å vite om statsbudsjettet.

Dobbeltspor i trøbbel

Regjeringen varsler imidlertid at planer for nesten 3,5 mil med dobbeltspor på Østfoldbanen til Sarpsborg må skrinlegges «i sin nåværende form» på grunn av vanskeligheter med å bygge i tettbygde områder og krevende grunnforhold.

– Når prosjekter sprekker så formidabelt som det ligger an til her, må vi gjøre en ny vurdering. Det er snakk om en kostnadsøkning fra rundt 8 milliarder til 26–28 milliarder, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til VG.

Han avviser imidlertid at dette betyr at det ikke blir noe av dobbeltsporet til Sarpsborg.

Liggestoler og nytt signalanlegg

I statsbudsjettet for 2020 forsetter regjeringen arbeidet med å innføre et felleseuropeisk signalanlegg, kalt ERTMS, som skal redusere forsinkelser og innstillinger i togtrafikken. Systemet muliggjør også hyppigere avganger på strekninger med dobbeltspor.

Arne Nævra (SV). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Arne Nævra (SV). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Innen 2034 skal hele det norske jernbanenettet være utstyrt med ERTMS.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen videre å bevilge 50 millioner kroner til å bygge om fem personvogner til sovevogner med liggestoler.

Opposisjonen ser på disse tiltakene med positive øyne.

– Det er fint at regjeringen bygger om noen jernbanevogner til sovevogner. Haken ved det er at de risikerer at liggestolene tar mer plass i de ordinære vognene og gir mindre plass til sittende, sier stortingspolitiker Arne Nævra (SV) i Transport- og kommunikasjonskomiteen til ABC Nyheter.

Han synes også det er bra at regjeringen viderefører satsingen på ERTMS i tråd med tidsplanen.

– Flere av tiltakene de gjør på jernbane er gode, men det er fort smått. Summene til jernbanen bør gå opp betraktelig. Veier prioriteres før jernbanen, akkurat som tidligere. Vegbudsjettet øker mer enn jernbanebudsjettet. SV vil at det er jernbanen som skal binde landsdelene sammen, ikke motorveger, som regjeringen legger opp til.

Ap urolige over mindre penger til planlegging

Stortingspolitiker Sverre Myrli (Ap) ser også positive ting i jernbanebudsjettet, men er særlig bekymret over én ting.

Arbeiderpartiets Sverre Myrli. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Arbeiderpartiets Sverre Myrli. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

– Jeg biter meg merke i at bevilgningene til planlegging av jernbane går ned fra 2,1 milliarder i 2019 til 1,6 milliarder i 2020. Det er en vesentlig nedgang, sier Myrli til ABC Nyheter.

Han sitter også i Transport- og kommunikasjonskomiteen, og er Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson.

Myrli frykter at mindre penger i planleggingspotten betyr at regjeringen senker ambisjonsnivået for fremtidige jernbaneprosjekter.

– Det bekymrer meg. Jeg klarer ikke her og nå og si hva konsekvensene av det blir, og jeg ser at det ligger bra med penger til utbygging. Men før prosjektene kommer så langt må de planlegges. Derfor uroer det meg litt at denne posten går ned. Det høres ikke helt bra ut.

Høyres Nils Aage Jegstad sier det er naturlige forklaringer til at planleggingsbudsjettet går ned, og at det ikke er snakk om noe hvileskjær.

– Det planlegges for fullt. Det vil likevel variere litt fra år til år. Blant annet har Ringeriksbanen og E16 lagt beslag på store planleggingsressurser. Det prosjektet er i sluttfasen før oppstart. Er man villig til å se hele budsjettet vil en se at det er mange store prosjekter som skal gjennomføres i årene som kommer, sier Jegstad.

Les også:

Personvernpolicy