FORVENTER SMELL: – For oss i Rødt er det viktig å klargjøre situasjonen vi kommer i etter nyttår i Troms og Finnmark, framholder Jens Ingvald Olsen. Foto: Terje Mortensen / VG/NTB scanpix
– Millionsmell for befolkningen når Troms og Finnmark slås sammen
Fylkessammenslåingen i nord vil føre til store kutt fra nyttår av, advarer Jens Ingvald Olsen (Rødt). Overføring av oppgaver fra Statens Vegvesen og Kystverket til fylkene kan koste flesk.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Befolkningen i Finnmark og Troms har store kutt i vente fra nyttår som følge av tvangssammenslåingen av de to nye fylkene.
Det advarer fylkestingspolitiker Jens Ingvald Olsen (Rødt) i Troms om foran et møte i fellesnemnda for sammenslåing av Troms og Finnmark som skal finne sted i Kirkenes 12. og 13. juni.
– Det vil bli en kjempealvorlig økonomisk situasjon, sier Olsen til ABC Nyheter.
– Når fellesnemnda neste uke skal behandle anbefaling til budsjettene for 2020, ligger det an til at veiinvesteringer for 1,3 milliard i Finnmark og 1,2 milliard i Troms blir strøket, sier Olsen til ABC Nyheter.
Dette er imidlertid ikke det som alarmerer Rødt-politikeren mest. Mer om det siden.
«Mens det i lang tid har vært en helt nødvendig debatt om de politiske, organisatoriske og demokratiske konsekvensene av fylkessammenslåinga, har økonomiske forhold vært noe i skyggen».
Det skrev Jens Ingvald Olsen i Nordnorsk debatt nylig.
Må finne kutt for oppimot 200 millioner
Nå klargjør han hva som virkelig uroer ham med fylkesbudsjettet som fellesnemnda skal lage utkast til, men det nye fylkestinget for Troms og Finnmark fylke skal vedta endelig i desember.
For nå begynner de økonomiske realitetene ved sammenslåinga av Troms og Finnmark å bli tydelige:
– Vi vil mangle 100-200 millioner kroner, som må tas fra resten av driftsbudsjettet. Hvorfra? Det ønsker jeg å få klarlagt, framholder Rødt-politikeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDeler av Olsens bekymring bekreftes også av økonomi- og analysesjef Ole Stian Søyseth i Finnmark fylke:
– Fylket får overført en oppgave fra staten du ikke er garantert å få fullfinansiert, sier Søyseth til ABC Nyheter.
Fløy for 6200 kroner til ett møte
For det første slår Jens Ingvald Olsen fast at de 30 millionene staten gir Finnmark og Troms til selve sammenslåingsprosessen, ikke blir på langt nær nok.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Bare det å samkjøre IT-løsningene i de to fylkene koster mer enn 30 millioner, sier han.
Han legger til at reisekostnadene både til det forberedende arbeidet med sammenslåing og deretter i det nye storfylket, blir skyhøye.
– Forleden ble jeg hasteinnkalt til et møte i arbeidsutvalget i fellesnemnda, i Vadsø. Reisa dit fra Tromsø koster nesten det samme som å fly jorda rundt - 6200 kroner, forteller han.
Utgiftene til disse reisene i fellesnemnda går altså inn i de 30 millionene de to fylkene får. Ifølge Olsen har kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland blitt oppfordret til å bidra med mer, noe hun avslo.
– Det må legges inn mer penger til reising i det nye storfylket, mener Olsen.
Overtar veiarbeid - får ikke dekning
VANVITTIG: – Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) legger opp til et vanvittig løp og vil ikke fullfinansiere kostnadene til tvangssammenslåtte Troms og Finnmark, hevder Jens Ingvald Olsen. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Videre innebærer reformen at fylkene skal overta driften av fylkesveier fra Statens Vegvesen.
– Regjeringen har beslutta et helt vanvittig opplegg. Pengene til fylkene for å håndtere dette, omfatter bare kostnadene til lønn for de personene som følger med over fra Statens Vegvesen. Men fylkeskommunene har ingen garanti for at alle de ansatte vil søke seg over. Da må fylket ansette andre og ta lønn til de øvrige som trengs, fra andre budsjettposter, forklarer Olsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Ifølge ham tyder signalene fra de ansatte i Trøndelag så langt på at kun 24 av 200 vil følge med over. Men søknadsfristen er ikke før til høsten.
I tillegg bruker Vegvesenet også ressurser på å leie inn konsulentselskaper, noe fylkene trolig må gjøre også, uten at det følger penger med til det.
– Hva betyr det at staten lover å betale for alle ansatte i Statens Vegvesen som blir med over til fylkeskommunen, økonomi- og analysesjef Ole Stian Søyseth?
– Det betyr at fylket får en oppgave du ikke er garantert fullfinansiert. Vi vet ikke hvor mange som blir med over til fylket, men må uansett oppbemanne til å dekke oppgavene, bekrefter også han.
Fiskerihavner fra Kystverket til fylket
Troms og Finnmark har i motsetning til innlandsfylker også mange fiskerihavner. Også disse vil bli et pengesluk for det nye storfylket ifølge Rødt-politikeren. For ansvaret overføres fra Kystverket til fylket.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vel vitende om overføringa har Kystverket den siste tida har stoppet å prosjektere og videreutvikle fiskerihavnene. Det har blitt et etterslep og det er ikke kommet signaler om statlige midler til å dekke dette, framholder Jens Ingvald Olsen.
Blåste opp investeringsbudsjettene
Før jul vedtok begge fylkene å blåse opp sine investerinsbudsjetter til veiformål, vel vitende om den forestående tvangssammenslåinga.
ABC Nyheter spurte økonomi- og analysesjef Ole Stian Søyseth om forslagene til kutt i investeringene for sammenslåtte Troms og Finnmark fylkeskommune skyldes stramme rammer for det sammenslåtte fylket eller ønske om en sunnere økonomi?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Begge deler. Det henger sammen med at begge fylkestingene og Finnmark spesielt før jul vedtok ekspansive investeringsbudsjetter. Prosjekt som var i handlingsprogram ble fremskyndet i økonomiplanprogrammet, svarer han.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet mest betente i Troms
Rødt-politikeren Jens Ingvald Olsen ser det ikke som dramatisk å redusere de foreslåtte veiinvesteringene i Finnmark.
– Det mest politisk betente skjer i Troms. Begrunnelsen for dette kuttet er et selvforskyldt vedtak, at eierskapet fylkeskommunen har i Troms Kraft, skal endres slik at det framtidige fylket ikke skal få andel i utbyttet, sier han til ABC Nyheter.
Forslaget til fellesnemndas møte onsdag og torsdag, er å fjerne en milliardinvestering til Langsundforbindelsen mellom Ringvassøya og Reinøya i Karlsøy kommune.
Her hadde man sett for seg et årlig utbytte på 30 millioner fra Troms Kraft til å betjene fylkets andel av investeringen.
– Signalene tyder på at fylkestingets flertall likevel vil opprettholde investeringen i Langsundsforbindelsen. Det betyr at det må hentes 30 millioner fra andre deler av budsjettet. Jeg spør: Hvorfra? Hva skal kuttes? sier Olsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenKent Gudmundsens (H) gladmelding
Jens Ingvald Olsen reagerer også på uttalelser fra Høyres stortingsrepresentant Kent Gudmundsen, som kunne fortelle i Nordlys 25. mai at regjeringens nye omfordeling ville gi 76,4 millioner kroner mer til Troms og Finnmark.
Olsen er nemlig kjent med at regjeringen også fra 2022 vil endre andre kriterier for frie midler til fylkene. På et møte i fellesnemnda fikk han bekreftet at dette ville gå omtrent opp i opp.
– Hvorfor sier ikke Gudmundsen noe om det? spør Olsen.
Økonomi- og analysesjef Ole Stian Søyseth klargjør:
– Omlegginga av inntektssystemet fra 2020 gir en pluss på rundt 74,6 millioner kroner året over fire år. Men så har regjeringen varslet en omlegging i inntektssystemet fra 2022. Der foreslår de i Tabell C særskilte tillegg, å legge om til større vekt på innbyggertall. Det vil gi en årlig minus for Troms og Finnmark på rundt 70 millioner kroner.
