Politisk uvær i Finnmark da Ap ga opp kampen om tvangssammenslåing med Troms

Arbeiderpartiet i våre to nordligste fylker gir etter og har avtalt at de trass i tidligere vedtak vil delta i en fellesnemnd for å forestå tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark.

Den er som kjent tvunget gjennom av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti på Stortinget, til svært sterke folkelige protester i fylkene som omfattes.

Kommunal og moderniseringsminister Monica Mæland (H) har etter forgjeves forsøk på å få til et fellesnemndsmøte i hele år, innkalt til møte i Tromsø 17. desember, og får det nå som hun vil.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg i sosiale medier.

"Svikere". "De solgte mitt Finnmark. Hvordan kunne de? Hvorfor ble de så feige? Nå er jeg dypt skuffet." "Helt sykt Når folket har stemt nei!! E nesten redd for borgerkrig."

Slike meldinger florerer.

Denne uka er det også tillyst demonstrasjon i Vadsø med krav om at finnmarkspolitikerne heller skal gå til rettssak mot staten med krav om å oppheve tvangssammenslåingen som ulovlig.

Også Ap selv er sterkt splittet, idet vedtaket ble fattet med fem mot fire stemmer i styret.

Les også: Finnmark bør varsle søksmål mot staten, mener Ap-topp i fylket

Elsker Finnmark, føler seg tvunget

– Jeg har full forståelse for at folk i Finnmark har masse følelser rundt dette. Ingen av oss vil dette. Men sammenslåingen er nå behandlet for fjerde gang i Stortinget. Vi har rett og slett måttet gå en runde. Dette handler om å ha en hånd på rattet.

Det sier mannen som mer enn de fleste har symbolisert motstanden i Finnmark, fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech, til ABC Nyheter.

På sin facebookvegg har han skrevet om det såre dilemmaet som førte til at Ap nå resignerer.

– Jeg elsker fylket mitt Finnmark og mener fortsatt at Finnmark bør bestå som eget fylke, skriver han og fortsetter:

– Situasjonen vi har havnet i må Høyre, FrP, Venstre og KrF ta ansvaret for. Det er de som har tredd nedover vedtaket på oss finnmarkinger.

Les også: Finnmark Ap venter med søksmål mot staten

Slik fordeler de to fylkene

Arbeiderpartiene i de to fylkene går også inn for at det nye storfylket skal styres etter regjeringsmodellen, og ikke etter formannskapsmodellen som nå.

Det innebærer blant annet mindre offentlig innsyn i budsjett- og andre politiske prosesser.

Både administrasjon og politiske organer skal deles på de to forhenværende fylkene.

Avtalen gir Finnmark like mange medlemmer i fellesnemnda som Troms. Ifølge Tarjei Jensen Bech skal nemnda bestå av 19 personer fra hvert fylke, men selve avtalen (som gjengis nederst her) oppgir ikke tall.

Videre skal de to fylkene ved førstkommende fylkestingsvalg i 2019 fordele kandidatene likt.

Les også: Solberg ut mot Støres Finnmark-protest: – Kan torpedere alt

Ga bort styringsmodellen til Troms

Tarjei Jensen Bech forteller at representantskapet i Finnmark Ap i november ga styret i mandat å beslutte hva man skulle gjøre i saken. Styret delte seg altså i fem mot fire.

– Jeg er fortsatt imot sammenslåinga, men da Troms gikk med på 19-19 i fellesnemnda og ytterligere styrke Vadsø og få bedre fordeling på administrativ og politisk ledelse, tenker jeg det beste resultatet vi kunne oppnådd, sier han.

– Hvorfor har dere valgt en regjeringsmodell i stedet for det tradisjonelle styringssystemet?

– I forhandlinger er man nødt til å gi og ta. Finnmark var imot, men Troms gikk sterkt inn for det, svarer Tarjei Jensen Bech.

– Du får en ekstrem politisk maktkonsentrasjon

Rødts fylkestingsrepresentant Jens Ingvald Olsen i Troms er sterkt kritisk til Aps rundsnu og modellen de har valgt:

– Det vil bety en kraftig svekking av det folkevalgte demokratiet. Du får en ekstrem politisk maktkonsentrasjon, sier han til ABC Nyheter.

Han påpeker at antall partier som blir representert med åtte fylkesråder vil bli redusert. Med dagens mandater vil Ap blir dominerende med fire av åtte heltidspolitikere.

– Det store problemet med parlamentarisk modell er at det blir en fåtallig forsamling med all politisk makt der fylkestinget blir et sandpåstrøingsorgan. Flertallet i fylkestinget vil uansett forsvare fylkesrådet. Forestillingen om at de kan kastes i perioden, er avhengig av at partiene som støtter dem, rakner, sier Olsen.

Han mener at et fylkesråd i tillegg til et fylkesting vil bli dyr moro for befolkningen:

– Med en politisk ledelse på åtte personer med ca. 1 million i lønn hver, pluss rådgivere, blir det en dyr styringsform som vil koste minst 12 millioner kroner mer i året, sier Olsen.

Her er avtalen mellom Troms og Finnmark Ap:

1. Troms og Finnmark Ap er enige om at det skal arbeides videre opp mot beslutningstakere i Stortinget for å få opphevet tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark fylke.

2. Troms og Finnmark Ap er enige om at man samtidig skal forholde seg til Stortingets vedtak og starte arbeidet i fellesnemda.

3. Troms og Finnmark Ap er enige om liketall for de to fylkene i fellesnemnda, og vil straks fremme sak for å endre dette.

4. Styringsmodellen i det nye fylket skal være parlamentarisme. Rådet skal bestå av 8 fylkesråder, hvorav 4 fra Finnmark og 4 fra Troms. Dette fordi dette gir best mulighet til rettferdig fordeling av ansvars- og beslutningsmyndighet mellom de to fylkene.

5. Troms og Finnmark Ap er enige om å gjennomføre strengt nødvendige tiltak for å gjennomføre Stortingets vedtak om tvangssammenslåing før 1.1.2020.

Videre settes det i gang et prosjekt for å beskrive status og kartlegge mulighetsrommet for de sammenslåtte fylkene. Herunder fremme forslag om funksjons- og oppgavefordeling. Fellesnemnda innstiller, forslagene skal behandles av det nye fylkestinget når det trer sammen, og det skal tas sikte på en rettferdig og hensiktsmessig fordeling, som også ivaretar Stortingets anmodning om å særlig ta hensyn til Finnmark. Det skal være politisk og administrativ ledelse både i Vadsø og i Troms. Fylkeshovedstaden skal være i Tromsø.

6. Det skal snarest ansettes en ekstern prosjektleder for å forberede gjennomføringen av tvangssammenslåingen.

7. Troms og Finnmark Arbeiderparti er enig om at dersom det er uenighet mellom Arbeiderpartiets nemndsmedlemmer, skal de respektive fylkesstyrene involveres før saken behandles i fellesnemnda.

8. Leder i fellesnemnda skal være fra Troms. Nestleder i fellesnemnda skal være fra Finnmark.

9. Det tas sikte på lik fordeling av kandidater fra Finnmark og Troms på fylkesvalgslista.