Samfunnsøkonom advarer:– Regjeringsforslag svekker inntektene til distriktskommuner

GARDERMOEN (ABC Nyheter): – Regjeringen vurderer viktige endringer i beregningene for distriktsstøtte til kommuner med distriktsulemper. Jeg vil oppfordre kommunepolitikerne på Stortinget til å be regjeringen vente med å endre kriteriene og vektene i distriktsindeksen, til det foreligger en grundig og faglig utredning.

Det sa samfunnsøkonom og tidligere forskningsleder ved Norsk Institutt for By- og Regionforskning, Jan Mønnesland, på en konferanse arrangert av Lokalsamfunnsforeningen, Fagforbundet og Pensjonistforbundet mandag.

Et utkast Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte ut på høring 18. desember under tittelen «Revisjon av distriktsindeksen», et dokument som ikke er lagt ut på departementets høringssider og høringssvarene ikke er offentliggjort, kan få stor betydning for inntektsstrømmene til mange kommuner.

Regjeringens konklusjon vil komme i Kommuneproposisjonen 15. mai, varsler departementsråd Eivind Dale i KMD. Kommuneproposisjonen er regjeringens forslag til økonomiske rammer for kommunene i 2019.

Hundretalls millioner spart

Virkningene kan bli brutale i norske utkantkommuner, advarer Jan Mønnesland, som har kommet fram til følgende utslag dersom regjeringens forslag til nye distriktsindekser blir gjennomført:

• Av landets 422 kommuner risikerer 277 å få lavere distriktstøtte og høyere arbeidsgiveravgift. 145 kommuner vil kunne oppnå høyere distriktsstøtte og lavere arbeidsgiveravgift.
  
• Kommunene med de største distriktsutfordringene vil i stor grad tape på endringen. Vinnerne vil bli å finne hos kommuner med svakere distriktsutfordringer.
  
• 162 kommuner mottar ikke distriktsstøtte. Ved den nye
  distriktsindeksen vil 31 nye kommuner miste distriktsstøtten mens fire kommuner som i dag ikke får støtte, vil motta støtte. Samlet blir det 189 kommuner uten distriktsstøtte med den nye
  indeksen.
• Den samlede distriktsstøtten til kommunene vil bli redusert med 309,4 millioner, til 2661,5 millioner som følge av forslaget.
  

Barberer bort distrikts-forhold

Distriktsindeksen er et måltall staten bruker for å beregne hvor store tilskudd ulike kommuner bør få for å kompensere ulempene de har med få innbyggere, lang avstand til nærmeste by, små markeder internt og lang vei til større markeder.

Jo lavere indeks, desto større behov for distriktsstøtte.

Indeksen er også avgjørende for hvilke kommuner som kan få lavere arbeidsgiveravgift og tilgang til annen regionalstøtte.

Geografi står for 40 prosent av beregningen av distriktsindeksen. Geografi består i dag av sentralitet, befolkningstetthet og reisetid til hovedstadsområdet. Det foreslås endret til sentralitet alene.

Dermed svekkes spredtbygde kommuner med lang reisetid til Oslo.

I demografidelen av indeksen går regjeringen inn for å fjerne kriteriene for eldreandel og kvinneandel.

Situasjonen på arbeidsmarkedet teller også inn på distriktsindeksen. Her foreslår regjeringen å fjerne betydningen av antall personer i yrkesfør alder.

Kriteriet levekår blir helt fjernet.

– Virke og ESA vil gi dyrere tjenester for innbyggerne

LES SAKEN

– Snikinnføring

Også kommunalsektorens interesseorganisasjon KS er bekymret for virkningene av utkastet til ny distriktsindeks, går det fram av deres høringsbrev.

«KS anbefaler at både vektingen og valg av indikatorer i ny distriktsindeks vurderes ytterligere før ny fastsettes.», heter det der.

KS har, kommune for kommune, beregnet virkningene av forslaget.

Se hvordan regjeringens forslag slår ut for din kommune.

Jan Mønnesland kommer i et notat til departementet med følgende saftige kritikk:

«Det er legitimt av en regjering å ønske seg en reduksjon i distriktstøtten. Da burde en i rettferdighetens navn markedsføre dette, og framføre sine politiske argumenter åpent i en budsjettprosess. Å snike en slik nedskalering av distriktsstøtte inn som om det hele er en faglig justering virker lite tillitvekkende.»

– Små distriktskommuner får størst utfordringer med eldreomsorgen i fremtiden

LES SAKEN

Skeptisk opposisjon

Departementsråd Eivind Dale i Kommunal- og moderniseringsdepartementet reagerte under møtet på kritikken som kom.

Ifølge ham kan man ikke karakterisere virkningene av ny distriktindeks uten å kjenne til regjeringens øvrige forslag som vil komme.

– Hvorfor i all verden skal vi ikke snakke om noe som er lagt fram på høring, bemerket lederen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, Karin Andersen (SV).

– Spørsmålet om distriktsindeksen er ikke teknikk. Dette er politikk, sa Torhild Brandsdal (KrF) .

Stein Erik Lauvås (Ap) mener Kommune-Norge går beinharde tider i møte.

– Tretten kommuner i mitt fylke, Østfold, får under prisstigningen, 2,5 prosent, i tilskuddsutvikling. Man ønsker sentralisering for å oppnå privatisering, anklaget han.

– Vi ser jo retninga: Det skal tas fra de små, gis til de store. Til slutt blir det snik-tvangssammenslåing. Når det ikke lenger er økonomi, tvinges en til å slå seg sammen, mener Senterpartiets Heidi Greni.