Stor støtte til å strupe leilighetsoppkjøp

I Norge har enkelte investorer skapt milliardformue på å kjøpe opp og leie ut leiligheter i løpet av de siste tiårene. Eierseksjonsloven har egentlig helt siden 1984 hatt begrensninger som gjorde at ingen kunne kjøpe opp mer enn en to seksjoner (boliger) i ett og samme sameie.

Imidlertid har denne regelen flere hull enn en sveitserost. Dermed har det vært mulig å lage stråselskaper som for eksempel Fredensborgs «Opp som en løve», «Ned som en skinnfell», og «Stråselskapet» til å kjøpe opp flere selveierleiligheter for å se å leie dem ut, slik E24 har skrevet om.

Protesterer naboene? Det trenger ikke å være et stort problem dersom man likevel har kjøpt seg opp til et flertall i styret.

Nå foreslår regjeringen, etter ønske fra Stortinget, å tette igjen disse hullene. regjeringen får stor støtte for forslaget fra høringsinstansene selv om de har enkelte merknader, mange advarer mot andre smutthull som kan oppstå.

Flere kjøper nummer to-bolig i Oslo

LES SAKEN

– «Utleiebaroner» var ikke meningen

– Jeg er glad for at så mange høringsinstanser uttrykker sitt støtte, sier Arbeiderpartiets Jan Bøhler til ABC Nyheter.

– Det var overhodet ikke meningen fra lovgivernes side å skape såkalte utleiebaroner, og i hvert fall ikke at enkelte skulle få muligheten til å bygge milliardformuer ved å kjøpe seg inn i sameier og drive med storstilt utleie, sier han.

Forbudet mot å eie to seksjoner i ett sameie har vært omdiskutert i årtier, og har ikke fungert etter hensikten. Prisvekst og krav til egenkapital har gjort det ytterligere vanskelig for etablerere å eie egen bolig. I Oslo i dag leier 25,5 prosent av innbyggerne bolig, opp fra 25,1 i 2015. Landsgjennomsnittet er 17,7. Halvparten trenger hjelp til å å kjøpe sin første bolig.

På landsbasis på 1980- og starten av 1990-tallet bodde rundt 60 prosent av personer i 20-årene i eide boliger. Andelen har ligget rundt 50 prosent de siste årene, ifølge tall fra SSB.

– Ap har sittet ved makten i åtte år. Hvorfor har dere ikke gjort noe før?

– Personlig visste jeg lite om problemet før jeg fikk henvendelser fra mitt lokalmiljø rundt 2010, etter finanskrisen. I flere år har investorer kjøpt opp store leiligheter på Stovner, ment for familier, der prisene var lavere enn i vest. De stykket dem så opp og lagde hybler og leide gjerne ut til seks personer eller flere, og gjorde store penger, forklarer Bøhler.

Regjeringen vil senke eiendomsskatten

LES SAKEN

– Sosial sak

Bøhler forteller videre at han etter hvert fikk samme type henvendelser fra indre by og Frogner. Det samme skjedde i Stavanger, Bergen og andre store byer.

– Dette er en sosial sak. Når det dannes så mange utleiemaskiner som leies ut til gjerne unge og enslige, begynner det å ramme bomiljøene. Infrastrukturen er ikke tilpasset den type beboerskap, det kan være kollektivtilbud eller fritidstilbud. Utviklingen gikk feil vei og folk begynte å si ifra. Jeg er overbevist om at hullene i eierseksjonsloven har bidratt til de sosiale problemene vi nå opplever i ytre øst.

– Hva skal jeg gjøre hvis jeg har lyst til å bli en utleiebaron etter at lovendringen eventuelt vedtas?

– Det vil alltid være behov for utleie. Hvis du ikke er fornøyd med å bare kjøpe én sekundærbolig for å leie ut, så kan du alltids slå deg sammen med noen investorer og bygge en hel blokk, beregnet på utleie. Det er jeg positiv til, så lenge man tenker på bomiljøet både i bygget og området rundt.

Skal du leie ut bolig? Så mye kan du få

LES SAKEN

– Borettslag er blitt mer attraktive

– Tidligere var sameiene de mest stabile og velstående sameieformene. Dette har endret seg drastisk. Nå er borettslag blitt mer attraktive for familier, ettersom styrene der har mye mer makt til å hindre oppkjøp og utleie. Målet er at på lang sikt skal sameieloven, eierseksjonsloven og borettslagsloven nærme seg hverandre. Uansett ønsker vi at styrene skal få mer makt, sier Bøhler.

– Hva skal gjøres med utleiebaronene nå da?

– Lover har ikke tilbakevirkende kraft i Norge. Men de vil få kraftig begrenset sine muligheter til å kjøpe opp leiligheter framover, og å bygge om familieleiligheter til hybler og drive storstilt utleie.

Regjeringen foreslår å styrke loven ved å ta inn en bestemmelse om at indirekte kjøp også er forbudt. Det betyr bruk av aksjelovens §1-5 og §1-3 om identifikasjon. Altså blir det ikke mulig å bruke familiemedlemmer eller selskaper der man har en dominerende stilling som «stråmenn» til å kjøpe opp boliger.

Bryter noen bestemmelsene, foreslår regjeringen å gi styrene makt til å pålegge tvangssalg av boligen.

Kaotisk rettshistorie

I 1983 skrev kommunal- og arbeiderdepartementet under Høyres Arne Rettedal at meningen med å begrense oppkjøp var å «hindre at enkeltpersoner eller bedrifter kjøpte opp eierseksjoner til ervervsmessig utleie eller som spekulasjonsobjekter».

Snart viste seg at det ble svært enkelt å opprette datterselskaper og omgå regelen. Det var en del av grunnen til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet under Aps Gunnar Berge foreslo å fjerne hele begrensningen i 1996.

Færre fattige eier egen bolig

LES SAKEN

Imidlertid mente flertallet i Stortinget at dette ville åpne for enda mer investering, spekulasjon og utleie, noe som vil være lite heldig og føre til interessemotsetninger mellom de som eier for å bo og de som eier for å leie ut. For eksempel når det gjelder bruk av sameiets penger til vedlikehold. Derfor fikk han motstand fra representanter fra Ap, KrF, Sp og SV.

I 2014 kom saken opp på nytt. Denne gangen satte Solberg-regjeringen sammen et uavhengig utvalg som skulle se på revisjon av eierseksjonsloven. De ville fjerne hele begrensningen og mente at dersom man ønsker å begrense utleieboliger, bør det gjøres direkte enn å gå veien om adgangen til å kjøpe.

Et totalt forbud mot å eie mer enn to seksjoner ville ha utilsiktede konsekvenser for for eksempel familier som vil bo i samme bygg, og mer ideologisk om hvor mye man skal begrense et fritt marked, mente de.

Derfor foreslo regjeringen nok en gang å oppheve forbudet i 2015. Regjeringen fikk motbør, men Stortinget turte heller ikke å tette hullene i et forslag som Jan Bøhler var saksordfører for. I stedet fikk regjeringen ordre om å drøfte saken nærmere.

Dette har ikke skjedd siden finanskrisen

LES SAKEN