Vil stille strømkrav til norske datasentre

Donald Trump har fått flere av verdens største teknologiselskaper til å love at de selv skal dekke mer av kostnadene når nye datasentre krever mer strøm. Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft mener Norge bør tenke i samme retning. 

Men i den norske kraftdebatten er det bredere enighet om problemet enn om løsningen.

I USA er grepet døpt «Ratepayer Protection Pledge». Ifølge Det hvite hus skal teknologiselskaper som bygger nye datasentre, bygge, skaffe eller kjøpe ny kraft, og dekke kostnader til nett og annen infrastruktur, slik at regningen ikke havner hos husholdningene. 

Selskapene skal også betale for kraft og infrastruktur som bygges for dem uavhengig om de bruker den eller ikke.

Det er nettopp denne modellen Jonny Hesthammer mener Norge bør se nærmere på.

– Modellen som nå foreslås i USA gjennom ‘Ratepayer Protection Pledge’ er etter mitt syn både fornuftig og relevant også for Norge, skriver Hesthammer til ABC Nyheter. 

Han oppsummerer prinsippet slik: – Datasentre med stort kraftbehov må bidra til å utløse ny kraftproduksjon, slik at de ikke presser strømprisene opp for eksisterende industri og husholdninger.

Les også: Fortsatt store utfordringer med ødelagte vann- og strømnett

Vil ha krav om ny kraft

Hesthammer mener spørsmålet er ekstra aktuelt i Norge fordi regjeringen ønsker vekst i datasenternæringen, samtidig som kraftbalansen blir strammere.

– USA peker derfor på en modell som også Norge burde vurdere: Datasentre må bidra til å bygge ny kraft – ikke bare bruke den vi allerede har, skriver han.

Ny studie kobler nærhet til kjernekraft med høyere kreftrisiko - norsk kjernefysiker er skeptisk

nyheter

Han ser for seg en norsk modell der det stilles tydeligere krav til nye, store datasentre.

– Det viktigste er å stille krav om at store datasenterprosjekter må dokumentere hvordan kraftbehovet deres skal dekkes av ny produksjon, skriver Hesthammer. Han legger til: – Datasentre bør derfor bidra til å utløse ny kraft – ikke bare koble seg på eksisterende kapasitet.

Et konkret grep kan være at datasentrene inngår langsiktige kraftavtaler som bidrar til å finansiere ny produksjon. Hesthammer peker særlig på lokale løsninger.

– Prinsippet burde være enkelt: Datasentre som trenger store mengder kraft må også bidra til å bygge ny kraft, skriver han, og trekker fram løsninger der kraft produseres lokalt og leveres direkte til datasentre.

Peker på kjernekraft

For Hesthammer er dette, kanskje ikke særlig overraskende, også et argument for kjernekraft, og særlig små modulære reaktorer. Han mener regjeringens datasenterambisjoner mangler en troverdig plan for strømforsyning.

I et Altinget-innlegg fra september i fjor, skriver han at strategien mangler «den viktigste brikken: en realistisk plan for kraftforsyning», og at det finnes «et åpenbart svar» regjeringen overser: kjernekraft. 

Utfordringen i dag er først og fremst regulatorisk, mener Hesthammer.

– Regelverket er laget for et system der nesten all kraft går gjennom det sentrale nettet. Dette er basert på tanken om at naturinngrep skal føre til felles goder. SMR skiller seg ved svært små naturinngrep og muliggjør at distriktskommuner kan etablere lokal industri og verdiskaping, understreker kjernekraft-tilhengeren.

Varsler sabotasje av norsk olje

nyheter

Flere løsninger løftes fram

Hesthammer er ikke alene om å advare om økt press på kraftsystemet, men andre peker på mer kortsiktige grep enn kjernekraft. 

Tarald Fidjeland i Sopra Steria vil møte veksten med strengere krav til overskuddsvarme, samlokalisering, lokal fornybar energiproduksjon og mer energieffektive datasentre.

Regjeringens strategi ligger nærmere et slikt spor, med vekt på bærekraft, sikkerhet, energieffektivitet og samfunnsnytte framfor én bestemt teknologi. 

En rapport fra Det internasjonale energibyrået peker også på at land som vil ta del i AI-veksten, må bygge ut både kraft, nett og mer fleksible datasentre raskere. 

Statkraft har på sin side lenge løftet fram ren kraft og stabile rammevilkår som Norges fremste fortrinn i konkurransen om nye datasentre.

Kampen om kraften

Om Norge skal bli en datasenter-stormakt krever det mye mer strøm, og noen må betale for kraften og infrastrukturen.

Hesthammer er klar på hva han mener bør være startpunktet i Norge.

– Det første vi må avklare er om private aktører skal få bygge lokal kraft til lokal industri, for eksempel datasentre, skriver han. Hvis svaret er ja, må det også på plass et regelverk som gjør slike prosjekter mulig og forutsigbare.

Hesthammer mener datasentre gir Norge en viktig mulighet til å ta del i AI-revolusjonen, og advarer mot å bli stående på sidelinjen. 

Han avslutter med en oppfordring til politikerne: – Legg til rette for at ny industri også bidrar til å bygge ny kraft, ikke minst kjernekraft. 

Total blackout er «svært usannsynlig»

nyheter