Vil bli «Europas sterkeste hær»

Tyskland har satt seg et mål som for få år siden ville vært nesten utenkelig: Bundeswehr skal bli «Europas sterkeste konvensjonelle hær». 

Ambisjonen kommer fram både i den nye militærstrategien fra det tyske forsvarsdepartementet, omtalt i en pressemelding fra Norsk-Tysk Handelskammer, som omtaler utspillet som et historisk skifte med politiske, militære og økonomiske følger også for Norge.

Les også: Landet uten pilot for første gang

Et historisk skifte

Onsdag la forsvarsminister Boris Pistorius fram en samlet pakke med militærstrategi, personelloppbygging, reservestrategi og tiltak for å kutte byråkrati i forsvaret. 

– Verden er blitt mer uforutsigbar – og man må også si: farligere, sa Pistorius på pressekonferansen.

Målet er klart: Tyskland skal ta en langt tydeligere lederrolle i Europas konvensjonelle forsvar. Pressemeldingen peker på at formuleringer av denne typen for bare få år siden ville vært utenkelige i Tyskland.

Den samme kursendringen går igjen i selve strategidokumentet fra det tyske forsvarsdepartementet. Der heter det at Tyskland, som Europas største økonomi og en sentral NATO-stat uten egne atomvåpen, må ta et større ansvar for avskrekking, trygging av allierte og forsvar av NATO. Strategien beskriver dette som et nytt tysk ansvar for Europa.

Les også: – Elbilen kan bli et viktig beredskapsverktøy

Russland er bakteppet

Årsaken til opprustningen er først og fremst den forverrede sikkerhetssituasjonen i Europa. 

I den nye strategien slår tyskerne fast at Russland i overskuelig framtid vil være den største og mest direkte trusselen mot tysk, europeisk og transatlantisk sikkerhet. Dokumentet viser til både krigen mot Ukraina, hybride operasjoner, sabotasje, cyberangrep og forsøk på å svekke tilliten til statlige institusjoner.

Det er derfor Bundeswehr nå skal innrettes tydeligere mot nasjonalt og kollektivt forsvar, ikke bare utenlandsoperasjoner og internasjonal krisehåndtering. 

Strategien understreker at kjernen i forsvaret igjen er å kunne avskrekke og, om nødvendig, slåss som del av NATO.

– Det vil være en «game changer»

nyheter

Flere soldater og større reserve

En sentral del av planen er å bygge opp flere folk. Antallet aktive soldater skal opp til 260.000, supplert av rundt 200.000 reservister innen 2035. Reserven beskrives ikke som et tillegg, men som en integrert del av den framtidige styrkestrukturen.

Tyskland vil samtidig redusere byråkrati og bruke eksisterende ressurser mer effektivt. Fredstidsstrukturer som sinker oppbyggingen, skal fases ned, slik at forsvarsevnen kan styrkes raskere.

Tre faser fram mot 2039

Oppbyggingen skal skje i tre trinn. Første fase, fram mot 2029, handler om å maksimere forsvarsevnen raskt. 

Deretter følger en fase med bred kapasitetsøkning fram mot rundt 2035. I siste fase, mot 2039 og videre, er målet å gjøre Bundeswehr teknologisk overlegen og innovativ. 

Strategien sier ettertrykkelig at Tyskland ikke vil bygge «en hær fra fortiden for framtidens krig». 

Under presentasjonen stilte Pistorius samtidig det overordnede spørsmålet som skal forme opprustningen videre: 

– Hvordan vil trusselbildet utvikle seg i årene som kommer, og hvordan ser et mulig krigsscenario ut dersom NATO-territorium blir angrepet?

Ikke bare flere stridsvogner

Den nye strategien viser også at dette handler om mer enn volum og manntall. Tyskerne peker på seks sentrale kapasiteter: langtrekkende presisjonsild, forsvar mot luft- og missilangrep, informasjonsdominans, digitalisering, nasjonal kommandoevne og evnen til å fungere som operativ base for NATO. 

I tillegg legges det stor vekt på kunstig intelligens, sensorer, cyberforsvar, romkapasiteter og multi-domenekrigføring.

Bundeswehrs egen analyse er at framtidens krigføring avgjøres av hvem som klarer å koble sammen data, våpensystemer, kommunikasjon og utholdenhet raskest og best.