Status på verden ved utgangen av 2023: – Ser litt mer urovekkende ut

For Vesten har verden blitt snudd opp ned på hodet de siste årene – og 2023 har ikke gjort situasjonen bedre.

Etter noen år med coronapandemi, og migrantkrise før det, ble Russlands angrepskrig på Ukraina likevel startskuddet for den økonomiske og politiske krisen Europa, og verden, befinner seg i i dag. Eller kanskje bedre sagt, det er først nå vi nordmenn har begynt å kjenne det på kroppen.

For en krise kommer sjeldent alene, og det har den ikke gjort denne gangen heller.

For hvordan er status i verden, nå på tampen av året?

Økende spenningsnivå

Nina Græger, professor i internasjonal politikk og instituttleder ved Institut for statskundskab ved Københavns Universitet, beskriver det som en helt annen situasjon enn for drøyt 25 år siden.

– Verden har aldri vært perfekt, det har alltid vært spenninger, men det er et økende spenningsnivå i internasjonal politikk nå. Vi er et helt annet sted enn vi var ved millenniumsskiftet, da blant annet krigene på Balkan var over. Da var det håp, nå ser det litt mer urovekkende ut, sier professoren, som også er tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), til ABC Nyheter.

Krigen i Ukraina har hatt stort fokus hos EU og Nato, som har bidratt både militært, økonomisk og moralsk.

Men selv om vi betegner 24. februar 2022, dagen Russland invaderte Ukraina som startskuddet, har trusselen fra Russland ligget der i mange år. I Ukraina betegnes den til og med som den andre invasjonen hvor den første var da Russland annekterte Krim i 2014, sier Græger.

Kina kan angripe Vesten på flere vis

Men det er ikke bare i Europa spenningsnivået har økt betraktelig. Kina rasler med sablene i Taiwan, og krigen i Midtøsten har blusset opp i full styrke. Med en hånd, eller interesse om du vil, i hver konflikt finner du USA - verdens og Natos største militærmakt, og «Norges fremste allierte».

Men Græger sier det er ingenting som tilsier at Kina kommer til å gjøre alvor av truslene mot Taiwan nå.

– Men blir det en opptrapping med bruk av voldelige midler vil nok USA engasjere seg. Dette vil bety mindre fokus på europeisk sikkerhet og Ukraina-krigen, sier hun.

Men Kina kan også angripe eller utfordre Vesten på andre vis.

– Kina har også et økonomisk fortrinn og sitter på naturressurser som Vesten er avhengig av. Der ligger det en viktig maktfaktor. Kina kan for eksempel holde slike ressurser tilbake, legger Græger til.

Frykter islamistisk terror i Europa

Krigen i Midtøsten kan også få ringvirkninger i Europa, sier professoren,

– Dette i form av mulige terroraksjoner begått av islamistisk støttede grupperinger. Dette vil kunne utgjøre en trussel mot vårt samfunn, og som ikke nødvendigvis bunner i europeisk politikk.

– Men uroen i regionen påvirker oss alle, legger hun til.

– Det er mange spørsmål. Hvor lander palestinerne til slutt? Støtten til Israel er veldig sterk i vestlige land og særlig USA, men hvor lenge? Og hvem kommer etter Netanyahus regjering?

Se video: – Russland er ikke lenger mitt land

Grobunn for høyrepopulisme og høyreeksteme

Om ikke krig og elendighet var nok, står faktisk verden også overfor en alvorlig klimakrise. Dette har en tendens til å komme i bakgrunnen av mer akutte, voldelige konflikter som vi har vært vitne til i år.

– Årets klimatoppmøte holdt også på å bli en fiasko før de til slutt ble enige om en formulering som i hvert fall ga et viktig signal, sier Græger.

Hun mener klimaeffekten av et mer ekstremt klima vil påvirke mange folks liv direkte, og at vi vil se flere lokale konflikter og flere folkevandringer. Dette kan også være med på å skape splid mellom land, sier hun.

– I forskningen snakker vi om et press mot den liberale verdensordenen, og mot FNs prinsipper for hvordan stater samhandler. Disse har vært utfordret fra et økende antall land i noen år, og sånn som det ser ut nå så vil ikke vestlige verdier nødvendigvis vinne. Vi ber for eksempel land i sør, som ikke er på vårt økonomiske nivå, om å ta en stor belastning for å redde klimaet, mens vi har hatt et høyt CO2-utslippsnivå i alle år, forklarer Græger.

Etter Russlands invasjon har vi også fått en økonomisk krise som fremdeles preger oss. Den rammer noen hardere enn andre, og er med på å skape grobunn for høyrepopulisme og økende høyreekstremisme i mange land.

– I Latin-Amerika førte valget i Argentina nå for eksempel til en regjering som vi mildt sagt kan kalle annerledes. Det føres mer og mer høyrepopulistisk og autoritær politikk rundt om i verden, som svekker kvinners, minoriteters og LHBT-personers rettigheter, sier Græger.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Blir det tredje verdenskrig?

Med den økende spenningen har mange spurt seg om vi nærmer oss en ny verdenskrig.

Spørsmålet var også tema under en debatt på årets Arendalsuke i august. Det var selvfølgelig før krigen mellom Israel og Hamas brøt ut i oktober. Men da ville ikke Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole, slå fast at vi er på vei mot en tredje verdenskrig, men mente at en konflikt mellom to supermakter kan ligge i horisonten.

Han trakk frem en maritim krig mellom USA og Kina som det mest sannsynlige.

– Det gjør at vi ikke får en tredje verdenskrig, men øker risikoen for en konvensjonell krig i det maritime Øst-Asia. Konsekvensene vil bli enorme, sa Tunsjø.

– Jeg sier ikke at det kommer til å skje neste år, men om 10-15 år vil den perfekte stormen være krig mellom Kina og USA, samtidig som om man får et Russland som igjen har bygget seg opp og som vil markere seg, avsluttet Tunsjø.

Professor og Nupi-forsker Græger tror det fortsatt er svært lite sannsynlig for at vi får en eskalering hvor alle de verst tenkelige scenariene skjer samtidig.

– Jeg ser ingen umiddelbar fare for tredje verdenskrig, sier hun.

– Det er det heller ingen som har råd til, hvis man nå skal være litt praktisk. Russland er for eksempel opptatt med krigen i Ukraina, og det er begrenset hvor mange steder man kan være samtidig – det er rett og slett et kapasitetsspørsmål.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Hvor lenge vil spenningen vare?

Græger har ingen tro på at Vladimir Putin vil gå til angrep på et Nato-land.

– Men flere etterretningsoperasjoner og trusler vil nok skje, og Russland vil kunne starte en hybridkrig på flere fronter som jo også er en reell trussel, som for eksempel cyberangrep.

Og med utvidelsen av Nato, med Finland og Sverige med, kan vi nok også forvente mer spionasje og sabotasje i Norden, sier hun.

– Hvor lenge tror du denne spenningen vil vare?

– Jeg er ikke Russland-forsker, men jeg tror Putin kan holde liv i krigen i Ukraina veldig lenge. Hans langsiktige strategi er nok at vestens militære støtte gradvis vil avta, og det kan vi jo allerede se tendenser til i diskusjonene i Kongressen om en ny hjelpepakke.

Men mye kommer også an på hvor lenge Putin sitter, og hvem som kommer etter ham, legger hun til.

– En annen ting er hvor stor en økonomisk konkurrent Kina blir til Vesten. Kinas interesser i sitt nærområde eller andre steder, som i Afrika eller Arktis, skal vi også følge med på, sier hun.

I tillegg trekker Græger inn klimatrusselen som noe som kommer til å henge over og påvirke dagens unge generasjon.

– Det har vist seg krevende for verdens land å bli enige om å utfase noe sentralt som fossile brensler, som så mange land er avhengige av i dag, forklarer hun.

– Vi må aldri miste håpet!

– Men det finnes lyspunkter! sier Græger.

Hun trekker blant annet frem at flere nordiske land nå er med i Nato.

– Det betyr at vi kan fronte flere felles interesser enn før. Og den nordiske stemmen vil bli sterkere fremover.

– I tillegg har EU og Nato vært veldig samstemte om Ukraina - de har ikke alltid vært enige om veien videre i europeisk sikkerhet, så det er et viktig steg, sier hun.

Og bare det at det holdes klimamøter er viktig i seg selv, mener hun. Selv om det kun tas museskritt fremover.

– Vi må aldri miste håpet! Vi må jo håpe at alle vil det samme: fred og en hverdag hvor vi kan leve sammen og utvikle oss som individer og i fellesskap, avslutter hun.