Ifølge en ny rapport fra forskningsinstituttet DGAP (German Council on Foreign Relations) har Nato kun fem til ni år på seg til å vinne våpenkappløpet med Russland.
«Innenfor den tidsrammen må Tyskland og Nato gjøre det mulig for styrkene deres å avskrekke og, om nødvendig, kjempe mot Russland. Først da vil Nato være i en posisjon hvor risikoen for en ny krig i Europa reduseres».
Forskerne advarer om at den dagen våpnene stilner i Ukraina vil Putins regime gjøre alt for å erstatte tapt materiell og bygge opp sine militære styrker til et nivå som kan true Nato. I rapporten går det fram at forsvarsalliansen, som i dag består av 31 land, allerede om seks år må være klare for å kunne stå imot et russisk angrep.
Putins krigsmaskin anses nå som den største og mest presserende trusselen mot sikkerheten til alliansen allierte, og for fred og stabilitet i det euro-atlantiske området.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDeler ny video fra fronten: – Dette er hvordan helvete ser ut
I motsetning til tidligere analyser utelukker ikke de tyske forskerne et russisk angrep. Det er kombinasjonen av langvarig motivasjon og økende krigsevne i Russland som øker faren for krig.
«Klokken begynner å tikke så snart de intense kampene i Ukraina stopper. Vinduet for et mulig russisk angrep vil åpne så snart Russland tror at et angrep, for eksempel på de baltiske landene, kan lykkes,» heter det i rapporten «Preventing the next war».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFor å hindre en mulig krig mellom Russland og Nato er avskrekking første bud. Hvis ikke alliansen klarer å overbevise Putin om at et angrep vil være dømt til å mislykkes, vil risikoen for væpnet konflikt være overhengende, og et krigsutbrudd sannsynlig.
«Mulighetsvinduet for Moskva må ikke åpnes. Russland må anerkjenne en konflikt med Nato som håpløs fra første stund, og til enhver tid. For å sikre dette bør Nato raskt øke sin krigsevne og kommunisere dette synlig overfor Russland. Dette er enda viktigere fordi det er lite håp om å endre det russiske regimets motivasjon eller å aktivere samfunnet mot regimet,» skriver forskerne Christian Mölling og Torben Schütz.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen største feilen Nato kan gjøre er å undervurdere Russland, og ikke tro at russerne er villige til å starte en krig. Derfor er rådet til Jens Stoltenberg fra forskerne klart: Opprustningen må begynne i tide.
«Ingen tropper og våpensystemer som Nato-land utplasserer like før Russland når sin gjenoppbygging, vil påvirke Russlands vurderinger. Russland ville undervurdere Natos kampevner og kan bli fristet til å starte en krig».
Det er spesielt tre land som peker seg ut som ekstra utsatt for et ekspansivt og aggressivt Russland. Selv om Estland, Latvia og Litauen er medlem i Nato, var alle tidligere en del av Russland og Sovjetunionen.
Forskerne viser til at Putin ikke anser grensene, som ble etablert etter oppløsningen av Sovjetunionen, som bindende, men har et sterkt ønske om å gjenopprette grensene fra tsarriket og Sovjetunionen. På samme måte var Russlands ordre om å gå til krig mot Tsjetsjenia og Georgia motivert av Putins ideologi og tolkning av historien.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Putin, Kreml-eliten og intelligentsia har lenge verdsatt ambisjonen om å gjenopprette Russlands mektige imperium og presse tilbake innflytelsen fra Nato og EU.»
De tyske forskerne er spesielt opptatt av tilstanden til det tyske forsvaret, Bundeswehr, som regnes som ryggraden i Nato. Nå mener de det haster med å få styrkene forberedt på en mulig konfrontasjon med russiske styrker.
«Tyskland må levere et kvantesprang: Innen kortest mulig tid må det bygge opp Bundeswehr når det gjelder personell, utvide våpenproduksjonen og forbedre motstandskraften. Dette vil kun være mulig dersom det skjer en mentalitetsendring i samfunnet,» heter det i rapporten.
Forskerne mener det er åpenbart at gjenoppbyggingen av Bundeswehr i nåværende tempo vil komme for sent for Nato, selv om Russlands gjenoppbygging også skjer sakte.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter sjokket forårsaket av Russlands første invasjon av Ukraina i 2014, utarbeidet Bundeswehr planer i 2016 for å nå sine Nato-mål innen 15 år, det vil si tidlig på 2030-tallet. Ifølge rapporten har halvparten av dette tidsvinduet gått uten noen vesentlig forbedring.
«Prioritet bør gis til investeringer som umiddelbart øker Tysklands krigsevne, for eksempel anskaffelse av ammunisjon, reservedeler og logistikk, samt hurtig utplasserbare evner som små droner. Ved å bygge på erfaringene fra trening av den ukrainske hæren, bør militær trening tilpasses virkeligheten på den moderne slagmarken.»
Den første av de tre divisjonene som er øremerket for å styrke Natos avskrekking, vil ikke være klar for utplassering i 2025 som planlagt. En andre divisjon planlagt for 2027 står overfor en lignende skjebne. Nå mener forskerne det haster for at Nato ikke skal tape våpenkappløpet med Russland. Gjør alliansen det, øker risikoen for en ny storkrig i Europa.
