Ekspert: – Russerne har to hovedproblemer

Spørsmålene er mange, men svarene få idet krigen strekker seg mot 19 måneder.

Krigen er nå inne i en avgjørende fase i kjølvannet av Ukrainas storoffensiv. Utfallet av kampene vil avgjøre hvor frontene vil gå den dagen høstregnet setter inn, veiene blir mer ufremkommelige, og partene trolig må nedskalere krigshandlingene før en ny vinterkrig starter.

Kaster inn alt de har

Russerne kaster nå inn alt de har tilgjengelig av styrker, både reserver og elitestyrker, i et forsøk på å stanse den ukrainske fremrykkingen, spesielt i området ved Robotyne i Zaporizjzja fylke sør i Ukraina.

Landsbyen ligger cirka ti mil nord for havnebyen Berdjansk ved Svartehavet. Også i Bakhmut, og i byene Lyman og Kupjansk, pågår det intense kamper.

Mens Putins soldater er på offensiven i nord, sliter de med å forsvare seg lenger sør hvor de ukrainske angriperne er i ferd med å presse russiske tropper bakover og skape kaos.

– Russerne har ikke lenger overtall i artilleri

Sjefsforsker Tor Bukkvoll har inngående kjennskap til russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Han har doktorgrad i statsvitenskap og jobber i dag som sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Han sier dette om det pågående blodbadet i Ukraina.

– Russerne har nå to hovedproblem. Det ene er for lite folk. Det andre er at de ikke lenger har overtall i artilleri sammenlignet med ukrainske styrker. Ifølge rapporter fra russisk side klarer de ikke å skyte effektivt nok tilbake når de blir utsatt for ukrainsk artilleri, sier Bukkvoll til ABC Nyheter.

– Alle forstår at det vil være en katastrofe

Han mener den russiske hæren fortsatt lider under den gammeldagse måten å organisere og lede de militære styrkene på.

– Det går mer på ledelse og organisering enn selve strategien. En del av de russiske svakhetene skyldes delvis den russiske samfunnsstrukturen og måten det russiske samfunnet bestandig har fungert på. Denne kulturen innebærer lite spillerom på lavere nivå, og initiativ undertrykkes. Selv om en del i det russiske forsvaret forstår at de taper på det, er det en så stor oppgave å endre på, spesielt under en krig. Samtidig ser vi en betydelig læring på begge sider, forklarer han.

Video: Her går det russiske ammunisjonslageret i lufta

– Hvordan tolker du Putins kontakt med Kim Jong-un, er Russland desperate nå?

– Jeg tror ikke de tømmer lagrene av ammunisjon og våpen, men de rasjoner mer. Alle forstår at det vil være en katastrofe å gå tom. Derfor er det mindre fri bruk av ammunisjon nå. Putin håper nok å få hjelp av Nord-Korea. Det er derfor de vil møtes, trolig et sted i det russiske fjerne østen. Russland produserer mye ammunisjon selv, men i og med at forbruket er så stort, må de rasjonere enda mer. Samtidig blir det vanskeligere å holde ukrainerne unna.

– Det er ikke overraskende

Tor Bukkvoll har bakgrunn som forsker ved Forskningsstiftelsen FAFO og Institutt for fredsforskning (PRIO). Han har vært foreleser i internasjonal politikk ved Krigsskolen, og vært gjesteforsker ved The Changing Character of War Center ved Universitetet i Oxford, og ved Naval Postgraduate School i Monterey, California. Bukkvoll snakker både russisk og ukrainsk.

– Hvordan forklarer du at Ukraina klarer å utfordre Russlands militære kapasitet?

– Det er ikke overraskende, men det sier kanskje mest om motivasjonen, som åpenbart er større på ukrainsk side. Men Ukraina må også ha nok våpen og ammunisjon. Vi har inntrykk av at det vestlige utstyret har klart seg rimelig bra hittil. Russerne kan nok stoppe vestlige stridsvogner, men ifølge Forbes er kun fem av de vestlige stridsvogner fullstendig ødelagt, men atskillig flere er truffet. Måten ukrainerne reparerer ødelagte kjøretøy på, og systemet de har utviklet ved fronten, gjør at disse relativt raskt kan settes inn i kamper igjen. Noe av utstyret sendes til allierte land, som Polen og Tyskland, hvor de klargjøres for ny innsats.

– Ukrainerne har ikke brutt gjennom forsvarslinje nummer to

– Den siste tiden har det kommet flere oppløftende meldinger og uttalelser om utviklingen langs fronten, spesielt i Bakhmut, Kherson og Zaporizjzja. Er det grunn til å stole på dette?

– Det er nok for tidlig å feire noe som helst. Jeg har lest en rapport fra en offiser som har vært med i kampene, som beskriver det som skjer. Ukrainerne har ikke brutt gjennom forsvarslinje nummer to, den såkalte Surovikin-linjen, men de slåss om å forsere den. Å komme gjennom denne forsvarslinjen, som anses som den sterkeste av til sammen tre forsvarslinjer, krever en enorm jobb, forklarer Bukkvoll.

– Det som er sikkert er at russerne er bekymret

Han viser til sammenhengende skyttergraver kombinert med omfattende minefelt og bemannede punkter hvor russerne skyter fra.

– Det er umulig å si når og om Ukraina klarer å komme gjennom, og kan operere fritt. Det er ikke sikkert at vi kommer dit, men det som er sikkert er at russerne er bekymret. Derfor flytter de stadig vekk avdelinger for å stoppe ukrainerne der det ser farligst ut, forklarer Tor Bukkvoll.

Han tror den ukrainske strategien fortsatt er å komme seg så langt øst- og sørover før høstregnet setter inn. Det betyr at tiden er i ferd med å renne ut, og at begge sider har det travelt med å posisjonere seg i tide.

Det er trolig snakk om maksimalt to måneder før krigen går inn i en ny fase.