Nasjonal strategi for å tilpasse seg klimaendringene

27. juni lanserte Canada for første gang en nasjonal strategi for å tilpasse seg klimaendringene. Dette skjer samtidig som Canada opplever sin verste skogbrann-sesong i landets historie.

– Strategien har som mål å endre måten myndigheter, lokalsamfunn og kanadiere samarbeider på for å forberede seg på og redusere risikoen for klimaendringer gjennom koordinerte og ambisiøse tiltak, sier Canadas miljø- og klimaminister Steven Guilbeault i en uttalelse.

Jonathan Wilkinson, som er naturressursminister i Canada, legger til:

– Vi må ta tak i de reelle og betydelige kostnadene ved klimaendringene som allerede er er en del av i fremtiden vår. Disse kostnadene bæres av kanadierne, og de vil bare øke etter hvert som vi går videre.

AlJazeera skriver at de de nylige skogbrannene i Canada allerede har sluppet ut nesten 600 millioner tonn karbondioksid - mer enn Canadas totale utslipp i noe år noensinne.

Røyken fra de store skogbrannene i Canada har ført til at både Chicago og Detroit hadde verdens mest helseskadelige luft i flere timer tirsdag kveld ifølge CNN. Mer enn en tredjedel av den amerikanske befolkningen bor i områder hvor det nå er advarsler på luftkvaliteten og anbefalinger om å holde seg innendørs. Dette gjelder store deler av Midtvesten til Østkysten i USA.

Temperaturøkning på 4 grader i Frankrike

Å tilpasse seg klimaendringer har lenge blitt sett på som et sekundært tema i kampen mot global oppvarming. Nå har utfordringen også fått en sentral plass i den offentlige debatten i Frankrike

23. mai lanserte den franske miljøministeren, Christophe Béchu, en offentlig høring for å utarbeide en ny nasjonal plan for å å tilpasse seg klimaendringene, skriver Le Monde.

På samme tid innrømmet miljøministeren for første gang at en temperaturøkning på 4 grader celsius er et realistisk scenario for det franske fastlandet i fremtiden. Dette vil si en økning på 2,7 til 2,8 på globalt nivå.

Enkelt skissert er landene som omfattes av Parisavtalen enige om at temperaturen på jorden ikke skal øke mer enn 2 grader, og helst ikke mer enn 1,5.

– Det som er nytt, er at vi beveger oss bort fra en form for fornektelse som består i å late som om verden kommer til å respektere Parisavtalen fullt ut, forklarte den franske miljøministeren.

Med klimatilpasning menes alle tiltak som er utformet for å forberede seg på og håndtere konsekvensene av global oppvarming for samfunnet, økonomen og økosystemet.

Det kan dreie seg om reaktive tiltak som krisehåndtering i forbindelse med hetebølger eller skogbranner, eller tiltak for å redusere sårbarheten for klimaendringer, som for eksempel grønnere byer.

Hyppigere og mer intense hetebølger de neste årene

Over 16.000 europeere døde trolig av hete sommeren 2022, den varmeste som så langt er registrert i Europa. Dette kommer frem i en rapport som ble lansert 19. juni fra EUs klimaovervåkingstjeneste og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

– Dessverre kan ikke dette anses som en engangshendelse, sier Carlo Buontempo, leder for klimaovervåkingstjenesten C3S.

Basert på det vi vet om klimaendringene, vil vi få hyppigere og mer intense hetebølger, ifølge Buontempo.

Selv om hele kloden er i ferd med å bli varmere, går oppvarmingen i ulikt tempo i ulike regioner. Europa er kontinentet der temperaturen stiger raskest, fastslår den nye EU-rapporten. En av grunnene er at Nord-Europa ligger nær og delvis i Arktis, hvor oppvarmingen er kraftigere enn i resten av verden.