Russlands president Vladimir Putin og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan under et møte om naturgassledningen TurkStream i 2020. Foto: Presidential Press Service/AP/NTB
Analyse: Da Erdogan snudde på flisa og havnet i Putins klamme klør
Tyrkia og Russland har historisk sett vært erkefiender, likevel har Recep Tayyip Erdogan gjennom 20 år hatt et elsk-hat-forhold med Kreml. Nå sliter han med å komme seg unna Putins klamme grep.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Erdogan har hatt en hånd på rattet i Tyrkisk politikk i over 20 år. Han var statsminister fra 2003 til 2014, og siden da har han vært president i landet som ligger i brytningspunktet mellom Europa og Asia.
Samtidig står Erdogan i en splitt, som en av få verdensledere som har jevnlig kontakt med både lederne i Kreml og i Kyiv etter Russlands invasjon for et drøyt år siden. Tyrkia har også vært en indre liktorn i Natos hæl, med sin motvilje til å slippe inn Finland og spesielt Sverige i alliansen.
I en analyse overfor The Moscow Times, forteller professor ved Bysantinsk, og balkansk historie, Vlada Stanković, at det nære forholdet til Putin på mange måter er en anomalitet.
«Det historiske rivaleriet mellom Tyrkia og Russland går tilbake til deres tiår som nabo-imperier, men som i så mange andre aspekter ved Tyrkias uforutsigbare utenrikspolitikk under Erdogan, så har tradisjoner endret seg etter hvert som presidentens instinkter har guidet Ankaras diplomatiske bestrebelser», skriver han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen(Artikkelen fortsetter under bildet).
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er en av få statsledere som har et noenlunde godt forhold til både Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og motparten Vladimir Putin. Foto: Ukrainas presidentkontor / AP / NTB Foto: NTB
– Erdogan så ned på Putin
For som Stanković påpeker, var ikke Putin på Erdogans venneliste under de tidligere årene av sin regjeringstid.
«I sin sult for å bli en leder av en global maktfaktor, så virket det som Erdogan så ned på Vladimir Putin.»
Men i tiden som har fulgt, har de konkurrerende geopolitiske agendaene i kjølvannet av den arabiske våren, og den syriske borgerkrigen, gjort dem til rivaler, da Putin og Erdogan støttet motstridende parter i Syria, Libya og Nagorno-Karabakh.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDenne rivaliseringen nådde sitt klimaks i november 2015, da Tyrkia skjøt ned et russisk jagerfly som hadde ulovlig tatt seg inn i deres luftrom. Da svarte Moskva med sanksjoner noe som strupet den russiske turismen til Tyrkia, og importen av tyrkiske varer til Russland.
«Ankaras vestlige allierte fikk et falskt inntrykk av trygghet i troen på at Tyrkia representerte en tydelig brems på Russlands innflytelse i Midtøsten».
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kuppforsøket som endret alt
Men alt endret seg 15. juli 2016. Da et kuppforsøk mot Erdogans stadig mer autokratiske styre feilet. Putin reagerte sporenstreks og ga sin fulle støtte til den tyrkiske presidenten, mens reaksjonen fra Tyrkias allierte i Europa og USA var langt mer lavmælt.
«Aldri en som differensierer mellom sin personlige agenda og den tilhørende den tyrkiske staten, ble Erdogan så smigret av den storslåtte mottakelsen han fikk av Putin i St. Petersburg en måned senere at han valgte å gjøre en utenrikspolitisk u-sving».
Ifølge Stanković var Erdogan tydelig fascinert av Putins utenrikspolitiske suksesser, inkludert annekteringen av Krimhalvøya.
«Selv anser han seg som likemann til Russlands president, selv om de fleste andre vil se ham som forholdets tydelige juniorpartner. Erdogan har blitt låst i Putins kvelende omfavnelse siden da.»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Erdogan irriterte på seg mange av sine Nato-allierte i årene etter 2016, da han valgte å inngå et tettere partnerskap med Putin. Her på et Nato-møte i 2019 med daværende USA-president Donald Trump. Foto: AP Photo/Francisco Seco
Luftvern til besvær
Da Tyrkia året etter valgte å gå for Russlands S-400 luftvernsystem, mens USA holdt igjen sine egne Patriot-raketter var . Selv etter massive protester fra de andre Nato-landene, som kalte det en sikkerhetsrisiko og advarte om at systemet ikke var kompatibelt med Nato-systemene.
Artikkelen fortsetter under annonsen«I stedet for å bli anerkjent som en viktig støttespiller av USA, slik han håpet, endte Erdogan opp med å bli sanksjonert av Washington. Og i stedet for å bli sett på som Putins likemann, ble han et viktig verktøy i Russlands forsøk på å underminere Nato-samholdet», skriver Stanković.
Krigsutbruddet i Ukraina ga Erdogan en ny mulighet, da de personlige relasjonene til Putin virket å bli sterkere, selv om Tyrkia i FN stemte for å fordømme invasjonen.
Erdogan klarte da også å bli innta en nøkkelrolle i korn-forhandlingene mellom Moskva og Kyiv i fjor sommer. Likevel har Erdogan blitt møtt med en kald skulder både fra Vesten og Russland for sine forslag om å bygge et stort gassanlegg nært den gresk-tyrkiske grensen og bygge en gassrørledning gjennom Turkmenistan.
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Europas syke mann»
Donald Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton skrev nylig i The Wall Street Journal at under Erdogans ledelse begynner Tyrkia igjen å ligne på «Europas syke mann». Begrepet ble først brukt om landets imperialistiske forgjenger, Det osmanske riket på 1800-tallet.
«Med Putins rykte som en brilliant politisk strategiker i ruiner ett år etter at han bestemte seg for å invadere Ukraina, er Erdogan i en lite misunnelsesverdig posisjon. Han klarer ikke å kvitte seg med den russiske presidentens nå giftige grep, og ønsker ikke noe mer enn å knuse sine politiske rivaler på hjemmebane med undertrykkende lover, slik Putin har gjort. Samtidig som han ønsker å forbli en nøkkelpartner for USA og Washingtons ønskede kandidat til å vinne det kommende presidentvalget», skriver Stanković.
«Så spørs det om Washington er villige til å tilby Erdogan en rømningsvei fra Putins klamme omfavnelse, så kan de ende opp med en uforutsigbar politiker som igjen er villig til å snu på alliansene».
Se video: Putin raser mot minister