Tyrkia-ekspert: Sverige er et tilfeldig offer for Erdogans «maktspill»

De siste ukene har det sett mørkere og mørkere ut for svensk Nato-medlemskap.

Alle de 30 medlemslandene må si ja til nye medlemmer, og hittil sitter Tyrkia og Ungarn på gjerdet.

Tyrkia har kalt inn Norges ambassadør på teppet

LES SAKEN

Særlig Tyrkia har stått på bremsen. Årsaken skal være den vennlige tonen de mener Sverige har overfor det kurdiske arbeiderparti (PKK), som de selv, og også EU, betegner som en terroristorganisasjon.

Det har i lang tid vært konflikt mellom kurdere i Tyrkia og tyrkiske myndigheter.

Situasjonen har bare forverret seg etter at en dukke som skulle forestille Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, ble hengt opp ned under en demonstrasjon i Stockholm, og den dansk-svenske høyreekstremisten Rasmus Paludan brente en koran i en demonstrasjon foran den tyrkiske ambassaden.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Den høyreekstreme politikeren Rasmus Paludan brenner et eksemplar av den muslimske hellige boken, Koranen, mens han holder en offentlig demonstrasjon i nærheten av den tyrkiske ambassaden. Foto: Fredrik Sandberg / TT / NTB

Denne uken uttalte derfor den tyrkiske presidenten at de ikke kom til å si ja til svensk Nato-medlemskap før Sverige la ned forbud mot koran-brenning.

Men at Tyrkia kommer med urimelige krav er en del av poenget, mener Tyrkia-ekspert.

– Svenskene må bare holde dette gemyttlig og ikke la seg rive med, sier Einar Wigen, professor ved institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitet i Oslo til ABC Nyheter.

– Viktig for Erdogan å fremstå som en sterk leder og en hard forhandler

Sverige søkte i fjor om Nato-medlemskap sammen med Finland. Erdogan har den siste tiden uttalt at landet er positiv til finsk medlemskap, men ikke svensk.

Det har blitt spekulert i om den tyrkiske presidenten er vanskelig med vilje, og hva han i så fall prøver å oppnå.

Professor i Tyrkia-studier ved Universitetet i Oslo, Einar Wigen. Foto: Universitetet i Oslo.

Wigen mener mye handler om at Erdogan trenger å fremstå som en sterk forhandler.

– Det er ikke noe konkret svenskene kan gi, og uansett hva de gir vil han kreve mer for å fremstå sterk for hjemmepublikummet, sier han til ABC Nyheter.

– Det at Sverige stadig må komme med innrømmelser er det viktigste for Erdogan. Det kommer jo stadig nye historier i medier om hvor «ille» Sverige er, hvor dobbeltmoralske de er og dermed hvor sterk og viktig Erdogan er.

Sverige er et tilfeldig offer

Wigen mener det bare er en tilfeldighet at Erdogans «maktspill» går utover Sverige.

– På papiret er jo Sverige en av Tyrkias nærmeste venner. Svenskene har vært en av de største pådriverne for Tyrkias EU-medlemskap for eksempel, og landenes forhold har lange historiske røtter. Men muligheten bød seg.

Tyrkia har i utgangspunktet ikke noe i mot Sverige, sier Tyrkia-eksperten.

– Det er selvfølgelig noe med hvordan svenskene har forholdt seg til kurdere, men det er ingen direkte fiendskap, legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (t.h.) med den svenske statsmnisteren Ulf Kristersson (t.v.). Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB

I stedet mener Wigen det hele er en politisk villet handling fra Tyrkias side.

– Denne stadig plukkingen på detaljer, og det å tolke et hvert utspill, om det er en dansk aktivist på ytre høyresiden, eller PKK-sympatisører på venstresiden, og gjøre det til et spørsmål som behandles som om det er Sverige og svenske myndigheter som driver med dette, er et valg Tyrkia har tatt.

– Det er dette ledere som Erdogan lever av

I tillegg peker Wigen på at denne måten å forhandle på, brautende og ved å sette ting på spissen, er å foretrekke over tradisjonell diplomati for ledere som Erdogan.

Erdogan: Positiv til finsk Nato-medlemskap, men ikke svensk

LES SAKEN

– Populistiske ledere som Erdogan lever av den type motsetninger som «clickbaits» og diplomati skaper, og folk lar seg rive med av sånt. Det er dette som gjør det mulig for politikere som Erdogan å lede et land.

Sverige på sin side har interesse av å finne løsninger på en stillest mulig måte uten å lage et stort styr ut av det. Mens Erdogan på sin side, har interesse av det motsatte.

– Det er en gjennomgående problemstilling, sier Wigen.

Kan bli bedre etter valget

I løpet av våren vil skal det avholdes valg i Tyrkia.

Wigen mener Tyrkia kan være mer villig når de ikke er i valgkampmodus.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (t.h.) stikker kjepper i hjulene for svensk Nato-medlemskap. Her er han sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg under Nato-toppmøtet i Watford i 2019. Foto: Heiko Junge / NTB

– Den konfrontasjonen som nå er mellom Tyrkia og Sverige er nok designet for å vinne et valg i Tyrkia hvor det er økonomisk krise, og hvor Erdogan ikke har så mye mer å spille på enn å vise seg som en sterk leder.

– Jeg vil ikke spå at Tyrkia slipper sine reservasjoner mot svensk Nato-medlemskap umiddelbart etter valgkampen, men Tyrkia har som regel en mer pragmatisk utenrikspolitikk når presidenten ikke står i fare for å tape en valgkamp, legger han til.

Wigen kommer også med et råd til svenskene.

– De må bare holde dette gemyttlig og ikke la seg rive med av urimelighetene. Urimelighetene er poenget.