Serbia vurderer å vende Putin ryggen

Serbia og Russland har lang historie og selv om Serbia har fordømt invasjonen av Ukraina , har de ikke ønsket å delta i sanksjonene mot Vladimir Putins regime . Serbia har et sterkt ønske om å bli en del av EU, men forholdet til Russland og konflikten med Kosovo gjør prosessen vanskelig.

Men nå virker det som president Aleksandar Vucic forbereder folket på at landet omsider vil hoppe ned fra gjerdet og ta større avstand fra Russland.

Putin innrømmer russiske nederlag: – Dessverre er det tap i våre rekker

LES SAKEN

«Fanget mellom en hammer og ambolt»

Til serbisk TV, i forkant av sikkerhetskonferansen i Munchen, sa Vucic at «landet var fanget mellom en hammer og en ambolt» i å skulle balansere forholdet mellom EU og Russland.

I et større intervju med Politico, hinter han om at landet kan bli tvunget til å sterkere velge side.

– Du kommer til å få en setning fra meg; Serbia vil fortsette på veien mot EU. Så kan du trekke dine egne konklusjoner. Men jeg tror du forstår meg, sier den serbiske presidenten.

– Vi har uten tvil noen vanskelige valg foran oss. Det er alt jeg kan si, utdypet han.

Han utdypet at de bilaterale samtalene i Munchen hadde vært vanskelige grunnet landets perspektiv var annerledes enn de fleste vestlige landene.

Serbias president Aleksandar Vucic kan bli tvunget ned fra gjerdet og velge side mellom EU og Russland. Foto: AP Photo/Darko Vojinovic

Økt frustrasjon

Frustrasjonen mot Moskva har økt i Beograd etter anklager mot leiesoldat-gruppen Wagner, for å ha aktivt forsøkt å rekruttere serbere. Dette har Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin nektet for.

– Jeg rekrutterer ikke serbere, sa han i en uttalelse.

Vucic lover at serbere som har blitt rekruttert av Wagner-gruppen vil bli straffeforfulgt om de kommer tilbake til Serbia.

Wagner-gruppen nekter for å rekruttere i Serbia

LES SAKEN

Verkebyllen Kosovo

Også forholdet til Kosovo, som Serbia, i likhet med Russland, fortsatt ikke anerkjenner som en selvstendig stat, har blitt en verkebyll for presidenten. I Munchen hadde han samtaler med USAs utenriksminister Anthony Blinken og Serbia har gått med på å jobbe for USA og EUs forslag til fredsplan for området.

Ifølge planen skal Serbia slutte å blokkere Kosovos representasjon i internasjonale organisasjoner som FN.

Kosovo skal på sin side forplikte seg til å danne en sammenslutning for de serbiskdominerte områdene i nord. Fredsplanen krever også at begge parter oppretter representasjonskontorer i hverandres hovedstad for å løse pågående konflikter.

Mindre anspent mellom Serbia og Kosovo – serbere fjerner barrikader

LES SAKEN

Ser paralleller til Ukraina

For Vucic er det paralleller mellom de to konfliktene. Serbere husker godt Nato-bombene under Kosovo-krigen i 1999 og han påpeker at de har full sympati med Ukraina.

– Du vil ikke finne et eneste vondt ord om ukrainere i Serbia., påpeker han og viser til det mange serbere vil anse som dobbelstandard fra Vesten.

– Fra første øyeblikk, vi fordømte det som skjedde 24. februar. Og vi har alltid vært veldig støttende overfor den territorielle integriteten til Ukraina. Selv i dag kan jeg bekrefte at; ja, Krimhalvøya, Donbas og Kherson er alle en del av Ukraina, slår han fast. Det mange serbere frustreres av, er at deres territorielle områder ikke anses som like viktige.

– Vi vil holde oss til den linjen og være mer lojale mot den territorielle integriteten til et FN-medlem enn mange andre land, som har endret holdning til Serbias integritet, sa han nylig på Verdens økonomiske forum i Davos. Et klart stikk til USA og andre land som støtter Kosovos uavhengighet.

– Det er vårt største politiske og psykologiske problem, innrømmer han overfor Politico.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Et veggmaleri av Russlands president Vladimir Putin i Beograd, som så har blitt vandalisert. Mange serbere har et positivt syn på den russiske presidenten, selv om landet offisielt fordømmer krigen. Foto: Darko Vojinovic / AP

Putin godt likt i Beograd

For på hjemmebane er det ikke like gitt at folk er mer mottakelige for EU enn Russland. Fire måneder inn i krigen viste en undersøkelse at 51 prosent av serbere var villige til å avvise EU-medlemskap, mens Vladimir Putin ble sett på som favoritt blant verdenslederne. En annen undersøkelse i juli i fjor viste at 66 prosent av serbere følte sterkere bånd til Moskva enn Vesten. 59 prosent mente også at Vesten hadde skylden for krigen i Ukraina. Kun 23 prosent mente Russland hadde skylden.

Russisk masseutvandring til Serbia i kjølvannet av Ukraina-krigen

LES SAKEN

Samtidig har over 200.000 russere flyktet til landet etter at krigen brøt ut. Mange av dem ønsker seg bort fra Kremls undertrykking og søker et friere liv hos det serbiske broderfolket, det eneste landet i Europa de lett kan reise til.

– Her i Beograd blir vi ikke møtt med mistro, og det betyr mye, sier Anastasia Demidova til nyhetsbyrået AP. Hun kom fra Moskva for tre måneder siden.

Ifølge den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW), har russiske militærbloggere bitt seg merke i Vucic-intervjuet og bruker det som argument for at Russlands president Vladimir Putin har gjort landet til en «pariastat», når «selv tradisjonelle broderlige stater distanserer seg» bort fra landet.