Russland-ekspert sammenligner Putins tale med «Keiserens nye klær»: – Absurd

Alle de fremmøtte i salen, mange hundre offiserer, politikere og fagfolk, visste alle om hva som står på spill, hvor mange russiske menn som har falt og at Putin truer med atomvåpen.

En av dem som fulgte talen nøye, var sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han snakker selv flytende russisk.

– Da jeg hørte Putins snakke slo det meg at dette var som å høre historien om «Keiserens nye klær». Hele talen var en to timer lang seanse med løgn og selvforherligelse, oppsummerer Bukkvoll.

I det berømte eventyret skrevet av den danske forfatteren H.C. Andersen i 1837, blir keiseren forledet til å tro at han går rundt i klær av de vakreste stoffer, mens han i virkeligheten går rundt i bare undertøyet.

Alle som ser på later som at de ikke ser det, av frykt for å fremstå som udugelige eller dumme, helt til et barn roper ut at keiseren er naken. Først da forstår alle de andre innbyggerne at de har blitt lurt. Selv om keiseren selv er rystet, fortsetter han som om ingenting var skjedd.

– Jeg tenkte akkurat samme tanke, at dette faktisk er keiserens nye klær. Nå vet man jo ikke hva som foregår i hodene på tilhørerne, men det ble vist mange bilder av folk i salen. Etter det jeg kunne se var det veldig lite entusiasme å spore. Putin må jo selv vite at ting har gått skeis på mange områder, men han tror fortsatt at Russland er noe annet, at russerne er større enn de er, og at Russland vil holde ut. Vi ser atnasjonalistiske militærbloggere er sinte, men vi ser ikke de samme signalene på massenivå. Kreml monitorer folkemeningen veldig nøye, og så lenge de ikke ser at befolkningen reagerer, er det bare et incentiv til å fortsette å lyve, til et visst punkt, påpeker Tor Bukkvoll.

– Det opplevdes helt absurd

Han noterte også at Putin valgte å bruke svært mye tid på andre tema enn krigens gru, som jo overskygger alt annet både i Russland og i Europa for øvrig.

– Mye av talen handlet om sosiale program og økonomi. Han fortalte inngående og detaljert om hvordan de skal legge om høyere undervisning, ned på et detaljnivå som er fullstendig unaturlig for en president. Det opplevdes helt absurd når det samtidig pågår en krig hvor det snakkes om nærmere 200.000 sårede eller drepte russiske soldater. Når man da velger å bruke taletiden på denne måten, så fremstår det som en tale som er veldig langt fjernet fra virkeligheten, mener sjefsforskeren i FFI.

– Putins «lie and deny»-politikk er vel kjent

Han viser til en podkast fra en av Russlands mest kjente sosiologer, Lev Gudkov, som leder uavhengige russiske forskningssenteret Levada, som senere er blitt forbudt.

– Han forteller at når folk hører Putin snakke, som i denne talen, så forstår de fleste at det er et enormt sprik mellom det bildet Putin tegner av virkeligheten, og det de selv opplever. Likevel fungerer det på en måte, og folk blir beroliget, spesielt når folk ikke har det spesielt bra. Putins «lie and deny»-politikk er vel kjent, forteller Bukkvoll.

(Artikkelen fortsetter under videoen).

Video: Ett år siden Ukraina-krigen startet – hva kan vi vente oss fremover?

– Det eneste som kan føre til en rask slutt på krigen

På ettårsdagen for Russlands angrepskrig ser Russland-eksperten få lys i tunnelen.

– Det eneste som kan føre til en rask slutt på denne krigen, er en ukrainsk seier. Men om det er mulig vet vi ikke før Ukraina har prøvd. Hvis det kommer en ukrainsk offensiv i løpet av året, sannsynligvis til våren eller sommeren, og de lykkes i betydelig grad, så kan Russland komme i en så vanskelig militær posisjon at det kan starte fredsforhandlinger. Jeg vil ikke si at det er fryktelig sannsynlig, men det er mulig. Alternativt vil krigen fortsette. Uansett om det blir uavgjort eller russisk seier, så vil ingen av de to scenariene føre til fred. Uavgjort vil gjøre at partene vil fortsette å skyte på hverandre i årevis, mens en russisk seier vil bety at krigen bare vil gå over til annen form for motstand enn en ordinær konvensjonell krig, forklarer Bukkvoll.

– Det er dette Ukraina er mest redd for

– Hva skal til for at Russland vinner krigen?

– De har potensial til det, kanskje ikke akkurat nå. Da må det i så fall skje en vesentlig endring i Russlands favør. Hvis Ukraina skulle gå tom for luftvern er det en reell fare. Det er dette Ukraina er mest redd for. Dersom den ene parten skulle få luftherredømme, så kan Russland bruke jagerfly til å støtte sine bakkestyrker. Da vil du få en helt annen effekt.

– Kan Ukraina vinne?

– Ja, Ukraina kan faktisk prøve seg på en større offensiv, men de kan også mislykkes, fordi de ikke har nok våpen eller at det skjer feil i planleggingen. Mange ting kan gå galt i en krig. Etter en eventuell mislykket ukrainsk offensiv, kan russerne slå tilbake. Det vil alltid være risikabelt å innlede offensiv. Skal man lykkes må det skje på riktig tidspunkt, og det må være så smart som mulig.

– Det er lite sannsynlig, men ikke umulig

– Hvilke av landene har størst sannsynlighet for å lykkes?

– Russlands fordel er at de har større og mer ressurser. Men i krig er det ikke nødvendigvis én til én-forhold mellom ressurser og kampkraft, hverken når det gjelder materiell eller menneskelige ressurser. I tillegg kreves et effektivt militært, politisk og byråkratisk system, og det har ikke Russland. Det er lite sannsynlig, men jeg vil ikke si at det er umulig, at russerne kan lykkes, men da må svært mye gå galt for Ukraina samtidig. Samtidig er er det ikke enkelt å se hva Russland kan forbedre seg på annet enn å mobilisere flere folk. Tidligere hadde de rikelig med våpen, men nå skorter det på det også, svarer Tor Bukkvoll.

(Artikkelen fortsetter under videoen).

Video: Vladimir Putin langer ut mot Vesten i ny tale: – De har startet krigen

Han har lagt merke til de siste dagers diskusjon om hvorvidt Kina kan gå inn på russisk side med våpen, ammunisjon og andre typer forsyninger, men har tror det er lite sannsynlig.

– Det som kan endre krigen er hvis Kina går massivt inn og støtter Russland med våpen. Kina har mye våpen, og hvis Russland kan få store mengder våpen derfra, og trene opp egne styrker, vil det kunne endre situasjonen. Hvis det begrenses til overvåkingsdroner, så er ikke det nok. Det Russland trenger mange forskjellige typer våpenog ammunisjon.

– Russland kan bli så desperat at de gir blaffen

– Er det andre faktorer som kan bidra til at situasjonen eskalerer?

– Hvis Russland eskalerer mer nå kan prinsipielt gå inn massivt med fly. Da vet de at de vil miste mange fly på grunn av ukrainsk luftvern. Hvis ikke ville de ha brukt fly massivt allerede. Russland kan bli så desperat at de gir blaffen, men det er ikke veldig sannsynlig. Å miste kampfly er fryktelig kostbart , og Russland har også mistet en god del allerede. Jeg tror heller vi vil se mer rakettangrep, men da er de nødt til å produsere nye raketter Den russiske forsvarsindustrien er ikke fryktelig effektiv, og mangler blant annet en fjerdedel arbeidskraften. Selv om de smugler inn deler, blir det vanskelig på grunn av vestlige sanksjoner. Situasjonen for Russland er ikke den samme som i Sovjetunionen under 2. verdenskrig. Russland er et mye mindre land, minner Bukkvoll om.

– Er det risiko for at Russland vil angripe Moldova?

– Da må de først komme seg dit, og per i dag har de ingen kontroll med hele Svartehavskysten, hverken ved Mykolaiv eller Odesa. Dessuten er hele den russiske hærens landstyrker opptatt i Ukraina. Derfor tror jeg ikke de har kapasitet, men de kan selvsagt prøve å få kontroll med Moldova på annet vis, ved hjelp av politisk manipulering eller å gjennomføre statskupp.

– Det er ingenting som tyder på at Russland vil gi seg eller stoppe krigen nå

– Hva tenker du om tidligere statsminister og president Dimitrj Medvedev som truer med atomvåpen og annektering av territorier helt inntil Polens grenser?

– Det er ikke overraskende at dette kommer fra Medvedev. Han har sagt mye rart i løpet av krigen. Putin kunne sikkert tenkt seg å få kontroll med mesteparten av Ukraina, eventuelt uten det vestlige Ukraina. Det kan tenkes at Putin vil stanse offensiven dersom de får kontroll med hele Donbas , men det blir bare midlertidig. Da oppnår Putin at han kan argumentere for at det var verdt det, men han vil aldri gi opp ønsket om å kontrollere hele Ukraina, mener FFI-forskeren.

Han tror det er helt usannsynlig at Putin vil backe ut og trekke troppene tilbake. Til det har prosessen allerede gått alt for langt, mange liv gått tapt og den politiske prestisjen for høy.

– Det er ingenting som tyder på at Russland vil gi seg eller stoppe krigen nå. Putin er villig til å bruke Russlands ressurser i mange år. Han tenker nok at dette kan vi klare, og han kan uansett ikke leve med at krigen er forgjeves.

– Det måtte ikke bli slik

For ett år siden trodde ikke sjefsforskeren at Russland ville angripe, men sa senere at Putin trolig manglet etterretning som kunne stanset invasjonen.

– Jeg er ikke overrasket over at krigen fortsatt pågår, men det måtte ikke bli slik. I ettertid har det kommet fram opplysninger om det pågikk forhandlinger i mars i fjor, som tydet på at forhandlerne mente det var reelle forhandlinger. Likevel er det ikke sikkert det var mulig å få til en fredsløsning på den tiden, men scenene fra Irpin og Bucha gjorde det umulig for Ukraina å forhandle videre. Jeg tror ikke noen utenfra kan løse den militære konflikten, men andre aktører kan spille en viktig rolle hvis det er vilje til forhandlinger. Men det vil kun skje dersom en av de krigførende partene kommer i en situasjon hvor forhandlinger tvinger seg fram.

Video: Dette er restene av Bakhmut – hovedsete for krigens blodigste slag