Putin hevder atomvåpen-trusselen øker – men at det ikke er Russland som tar første steget

Russlands president Vladimir Putin sier at atomtrusselnivået øker, men ikke fra russisk hold.
Russlands president Vladimir Putin sier at atomtrusselnivået øker, men ikke fra russisk hold. Foto: Yuri Kadbnov / AFP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Under et møte med Russlands menneskerettighetsråd onsdag sa landets president Vladimir Putin at trusselen for bruk av atomvåpen øker. Han hevder imidlertid at det ikke er hans militære man har grunn til å frykte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den russiske invasjonen av Ukraina har brakt temaet atomvåpen tilbake på bordet, flere tiår etter at supermaktene ble enige om at det fryktede masseødeleggelsesvåpenet var bannlyst. Gjennom MAD-avtalen, som står for mutually assured destruction, og atomavtalen har landene blitt skjønt enige om at disse våpnene ikke skal tas bruk.

En atomkrig er en krig ingen vinner.

Utenkelig krigsscenario ble faktum

Så ble verden tatt på senga av den russiske invasjonen av nabolandet Ukraina. Europas nest største land var plutselig i krig med verdens største land, og kontinentet så sin første varme krig på flere tiår.

Krig på europeisk jord hadde lenge vært å regne som utenkelig, men nå hadde det utenkelige plutselig skjedd. I flodbølgen av vantro som skylte over Vesten, kom også bekymringene rundt atomvåpen.

Hvis ett utenkelig krigsscenario kan skje, hvor er garantien for at et annet ikke skjer?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

27. februar, kun tre dager etter at invasjonen ble et faktum, satte Putin Russlands atomvåpen i høy beredskap, og verden ble kastet inn i en usikkerhet man ikke hadde kjent på siden Cubakrisen i 1962. FN og Nato gikk raskt ut og fordømte den livsfarlige opptrappingen, og siden har atomvåpen i rykk og napp vært et tema.

(Saken fortsetter under bildet).

Vladimir Putin i møte med forsvarsminister Sergej Sjoigu. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik/Kreml/AP/NTB
Vladimir Putin i møte med forsvarsminister Sergej Sjoigu. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik/Kreml/AP/NTB

Trusselen øker – men fra hvem?

Nå hevder Vladimir Putin nok en gang at atomvåpen-trusselen øker, men han påstår at det slettes ikke er som følge av Russlands handlinger, skriver tankesmia Institute for the Study of War. Under møtet onsdag hevdet Putin at Russland «ikke kommer til å trykke på knappen først», og at de trolig heller ikke kom til å bli nummer to i rekka. Han gikk samtidig ut og understreket at han ikke så grunn til å frykte at «russisk territorium skulle bli utsatt for et atomangrep». Likevel mener han at trusselnivået er høyt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han understreker at Russland «ikke er gal», og er fullt klar over hvilken trussel atomvåpen utgjør, skriver ISW. Ifølge ham vil landet kun bruke atomvåpen i selvforsvar, dersom det skulle bli nødvendig.

Men hvem er det Russland hevder utgjør en trussel?

Krigen i Ukraina har sendt europeiske og andre vestlige nasjoner rett inn i armene på hverandre. En rekke europeiske land søker tettere militære bånd, og land som «aldri skulle inn i Nato» har plutselig levert søknad til alliansen, deriblant Russlands nærmeste nabo Finland.

Dersom Finland og Norden-naboen Sverige blir medlem av Nato, vil det kunne bli aktuelt å utplassere atomvåpen der. Begge landene uttrykker at de ikke vil ta stilling til om dette på nåværende tidspunkt. Norge har en avtale om at det ikke skal lagres atomvåpen på norsk jord, og ifølge Finlands statsminister Sanna Marin vil ikke deres Nato-medlemskap innebære samme ultimatum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finland har en enorm grense til Russland, og dersom Nato skulle beslutte å utplassere atomvåpen på finsk jord, vil de nærmest stå i Russlands nabolag. Det er usikkert hva Russland sikter til med deres bekymringer om økt atomtrusselnivå, men det er ikke utenkelig at Natos utvidelse i deres nærområder, og usikkerheter rundt det, står sentralt.