Hva nå for Ukrainas tidligere pro-russiske områder?
Viktor Medvedtsjuk (t. v.) har i over 20 år vært en nær støttespiller av Russlands president Vladimir Putin (t.h.). Her møttes de to i St. Petersburg i Russland i 2019.Putin skal også være gudfar for Medvedtsjuks datter. Foto: Mikhail Klimentyev / AP
«Ironisk nok er regionene som hardest har båret byrden for Russlands invasjon også de som alltid har hatt størst sannsynlighet for å stemme på pro-russiske partier.For bare to år siden vant Viktor Medvedtsjuks pro-russiske parti «Opposisjonsplattformen – For livet» vant de lokale valgene i Zaporizjzja, Mykolaiv, Odesa og Kherson»
Det skriver kommentatoren Konstantin Skorkin, ekspert på østlig ukrainsk politikk ved tenketanken Carnegie Endowment for International Peace , til The Moscow Times.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina!
Historisk støtte mot øst
De fire regionene sto i skarp opposisjon til Kyiv-regjeringens ønske om å knyttes tettere EU og Nato. Et flertall både snakker og skriver russisk i stedet for ukrainsk og selv etter annekteringen av Krim-halvøya sto de fast på at halvøya burde innlemmes i den russiske føderasjonen.
Selv da forholdet til Russland surnet ytterligere med trusler om krig i starten av året forsvarte de synet til Kreml. 53 prosent av ukrainere i øst og 45 prosent i sør foretrakk et samarbeid med Russland fremfor EU, ifølge en undersøkelse fra Kyiv International Institute of Sociology (KIIS).
I Luhansk og Kherson ønsket henholdsvis 22 prosent og 11 prosent da å igjen bli en del av Russland. Uker senere rullet russiske stridsvogner og soldater over grensene og inntok både resten av det ikke pro-russisk-okkuperte Luhansk, Kherson, Donetsk, Kharkiv og Zaporizjzja.
Støtten radert
En ny undersøkelse utført i mai viste at pipen hadde fått en annen lyd. Kun fire prosent i øst og én prosent i sør av Ukraina så nå positivt på det invaderende nabolandet i øst. Samtidig gikk støtten for at Ukraina burde søke Nato-medlemskap opp til 69 prosent i øst og 81 prosent i sør, begge deler nesten en dobling fra tallene i februar.
«Dette havet av endring i folkeopinionen gir lite rom for politiske prosjekter basert på ideen om en egen sørøstlig identitet, mens alt Russland-relatert nå er sett på som direkte giftig. Lokale politikere kan enten kaste inn håndkleet eller tilpasse seg», skriver Skorkin.
Han viser til Henadyj Trukhanov, ordføreren i Odesa, som frem til i sommer motsatte seg å fjerne statuen av Katarina den store, den russiske tsarinaen som annekterte området fra Det osmanske riket i 1789. I 1794 grunnla hun den moderne byen der.
Nå har ordføreren snudd og støtter å fjerne monumentet.
Les også: Byer uten strøm i Ukraina etter rakettangrep
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Ironisk nok har russiske raketter i størst grad truffet områder der det før krigen var størst russisk støtte. Den støtten er nå radert, slik som denne utbombede boligblokken i Odesa. Foto: AP
Zelenskyj kan utnytte situasjonen
Skorkin mener den russiske misnøyen har gitt president Volodymyr Zelenskyj en unik mulighet til å stramme inn mot opposisjonen.
«Forræderiet utført av noen av landets pro-russiske politikere har gitt myndighetene «carte blanche» (frie tøyler journ.anm), til å slå ned på alle tidligere politiske opposisjonsprosjekter i sørøst», skriver han og peker på at tolv politiske partier har blitt bannlyst, inkludert tidligere nevnte «Opposisjonsplattformen – For livet».
Viktor Medvedtsjuk satt i husarrest men klarte å stikke av etter Russlands invasjon av Ukraina i slutten av februar. I midten av april ble han pågrepet på nytt. Han anklages for forræderi og underslag i Ukraina. Foto: AP
Samtidig skal politikere som man visste hadde bånd til Kreml nå ha forsvunnet for vinden. Viktor Medvedtsjuk ble pågrepet og senere utlevert til Russland i en fangeutveksling. Andre ledere av partiet flyktet landet da den russiske invasjonen startet.
«Det russisktalende Ukraina-politiske prosjektet er nå i ruiner. De klarte ikke å formulere et attraktivt alternativ til den Euro-atlantiske tilnærmingen der talsmennene i stedet så til en russisk-lignende autoritær modell. Det skapte kun en assosiasjon med Sovjet-tiden og korrupsjonen som kom i kjølvannet av Sovjetunionens fall», mener Kontantin Skorkin.
Kreml har selv gitt dødsstøtet
Skorkin mener det er Kreml som selv har ødelagt for støtten i nabolandet.
«Det er Kreml selv som har gitt dødsstøtet til de pro-russiske fraksjonene i Ukraina ved å sende krigsmaskineriet løs mot sine historisk lojale regionen og gitt ukrainske myndighetene muligheten til å plukke opp restene – med overveldende offentlig støtte».
Han er overbevist at uavhengig av hvordan krigen ender, vil Russland-støtten i Ukraina aldri komme på samme nivåer som før krigen.
«Ukrainsk nasjonal populisme vil høyst sannsynlig blomstre også sørøst i landet, selv om det vil komme med sin egen regionale variant av russisktalende patriotisme, all den tid den lingvistiske sammensetningen i regionene neppe vil endre seg signifikant over en generasjon. Men det vil ikke lengre være en signifikant grobunn for prorussiske støttespillere. Det tilhører fortiden», avslutter han.
