Ekspert: Lite trolig at Vladimir Putin mister makten i en revolusjon

Russlands president Vladimir Putin, sammen med tidligere president Dimitrij Medvedev (t.v.) og Russlands forsvarssjef Sergej Sjojgu (t.h.).
Russlands president Vladimir Putin, sammen med tidligere president Dimitrij Medvedev (t.v.) og Russlands forsvarssjef Sergej Sjojgu (t.h.). Foto: Dmitry Astakhov / Sputnik / Poll via Reuters / NTB

– Det er større sjanse for at det skjer etter en splittelse innad i regimet, sier Russland-ekspert.

Russlands president Vladimir Putin og hans fremtid har vært bredt diskutert etter at han 24. februar i år invaderte nabolandet Ukraina.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Politi og protestanter i håndgemeng i St. Petersburg, Russland. Foto: Dmitri Lovetskyj / AP / NTB
Politi og protestanter i håndgemeng i St. Petersburg, Russland. Foto: Dmitri Lovetskyj / AP / NTB

Som svar på den uprovoserte invasjonen har Vesten påført Russland strenge økonomiske sanksjoner. Dette for å straffe landet økonomisk og samtidig strupe Putins krigsmaskin.

Russland-ekspert Helge Blakkisrud er førsteamnuensis i russlandstudier ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO
Russland-ekspert Helge Blakkisrud er førsteamnuensis i russlandstudier ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

I tillegg kan det være med på å skape uro blant befolkningen. En slik uro håper flere kan fyre opp under en revolusjon i landet. En revolusjon som kan bety slutten for Putin.

En revolusjon nedenfra er lite trolig, sier Helge Blakkisrud, førsteamanuensis i Russland-studier ved Universitetet i Oslo. Det selv om det brer seg en misnøye blant det russiske folk.

Mangler en lederskikkelse

– For å få til en folkelig mobilisering trengs det ledere til å stille seg i spissen, sier Blakkisrud til ABC Nyheter.

Og det er her det skorter, mener forskeren.

– De som kan fronte noe sånt er enten fengslet eller tvunget i eksil, og organisasjonene deres er blitt forbudt eller oppløst.

Opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj sitter i fengsel i Russland. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP
Opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj sitter i fengsel i Russland. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP

Han bruker Aleksej Navalnyj som eksempel.

– Derfor finnes det i dag ingen klare kandidater til å kanalisere en folkelig mobilisering nedenfra inn i et politisk spor, eller fronte det i en eventuell forhandling i regimet.

Større sjanse innenfra

Skulle Putin ufrivillig gi fra seg makten mener Blakkisrud det er større sjanse for at det skjer etter splittelse innad i regimet – og mest sannsynlig med utgangspunkt i sikkerhetsstrukturene, legger han til.

– Skulle jeg tippet på noen som er i posisjon til å presse Putin ut, ville jeg sagt en av « silovikene». For eksempel leder av Russlands sikkerhetsråd, Nikolaj Patrusjev, eller direktør for den russiske sikkerhetstjenesten FSB, Aleksander Bortnikov.

Men også det er vanskelig å se for seg på det nåværende tidspunkt, legger Blakkisrud til.

– Foreløpig tenker jeg at det systemet Putin har bygd opp fortsatt er stabilt. De som sitter i ledende posisjoner er så knyttet til Putin at det er vanskelig å se for seg at de vil vende seg mot ham, sier forskeren.

– Ingen av dem er seriøse langsiktige kandidater

Skulle det likevel skje, mener han det er vanskelig å peke ut Putins arvtaker nå.

De mange kandidatene som av ulike eksperter og medier har blitt presentert som eventuelle arvtakere har han lite tro på.

– Alle som figurerer på disse listene er folk som har jobbet tett på Putin, og er for nær ham til å være et troverdige langsiktige alternativ. De fleste er også «Putin-kloner», omtrent på samme alder og med bakgrunn fra sikkerhetsstrukturene.

En av de mest nevnte på slike lister er nettopp leder av Russlands sikkerhetsråd, 71 år gamle Nikolaj Patrusjev.

(Artikkelen fortsett under bildet).

Nikolai Patrutsjev (t.v) med Russlands president Vladimir Putin. Foto: Sergei Karpukhin / Reuters / NTB
Nikolai Patrutsjev (t.v) med Russlands president Vladimir Putin. Foto: Sergei Karpukhin / Reuters / NTB

Skulle en av disse «Putin-klonene» bli plassert i maktstolen, vil det trolig kun være i en overgangsperiode, sier Blakkisrud.

Tidligere president og nåværende viseformann i Russlands sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, har blant annet blitt nevnt. Det har også Wagnergruppens Jevgenij «Putins kokk» Prigozjin og Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov.

Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / Kreml / Pool via AP / NTB
Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / Kreml / Pool via AP / NTB

– Medvedev er jo yngre, og han har vist at han er svært lojal. Han har også åpenbart forsøkt å posisjonere seg som en mulig arvtaker. Den tidligere relativt moderate Medvedev har nå blitt en av de fremste haukene og krigshisserne. Men han har ikke den støtten som skal til. Han ville i så fall også vært en mellomløsning.

Prigozjin og Kadyrov har Blakkisrud ingen tro på:

– Ingen av dem er seriøse kandidater, og egentlig uaktuelle. Kadyrov vil ikke bli akseptert av den russiske eliten, og selv om Prigozjin har Wagnergruppen, så har han ingen politisk eller institusjonell base, sier han.