Nato-kilde slår alarm om Vestens våpenlagre: – Alle er bekymret nå

Ukrainske soldater laster av våpen av typen FGM-148 Javelin, en amerikanskprodusert bærbar anti-tank-missil, i kampen mot de russiske okkupasjonsstyrkene.
Ukrainske soldater laster av våpen av typen FGM-148 Javelin, en amerikanskprodusert bærbar anti-tank-missil, i kampen mot de russiske okkupasjonsstyrkene. Foto: Sergei Supinsky / AFP

Idet Russlands angrepskrig snart går inn i sin tiende måned, hamrer partene fortsatt løs på hverandre med enorme mengder våpen og ammunisjon.

Nå stilles det spørsmål ved hvor lenge Vesten våpenforsyninger til Ukraina kan vare.

– Jeg tror alle nå er tilstrekkelig bekymret, sier en Nato-tjenestemann til Foreign Policy.

Den brutale krigen ser ikke ut til å gå mot en slutt. Tvert imot er intensiteten i kampene svært høy, spesielt i Donbass-regionen, men også flere steder langs den lange frontlinjen som strekker seg fra nordøst i Kharkiv-regionen til Kherson i sør.

I tillegg avfyrer russerne et høyt antall missiler for å slå ut ukrainsk infrastruktur.

I kampen mot den i utgangspunktet militært overlegne russiske krigsmaskinen, har en rekke vestlige land forsynt Ukraina med avanserte våpen og enorme mengder ammunisjon.

Krigens varighet svekker Natos beredskap og tømmer egne våpenlagre

Dette er selvsagt ikke uten kostnader for giverlandene, men nå er leveransene også i ferd med å gå hardt utover Nato-landenes egne reserver. Dersom krigen i Ukraina fortsetter med samme styrke, og krigen trekker ut i 2023, og kanskje enda lenger, vil flere land stå i fare for at beredskapen i eget land står i fare.

– Nato diskuterer nå hvordan de skal støtte medlemmene hvis lagrene deres faller under nivåene som er nødvendige for å oppfylle deres forsvarsforpliktelser under den nordatlantiske traktaten, sier en ikke navngitt Nato-tjenestemann, ifølge Foreign Policy.

Men å øke våpenproduksjonen tar tid. Stigende priser på kritiske råvarer og mangel på kvalifisert arbeidskraft er faktorer som vil påvirke hvor raskt nye våpen kan leveres.

Våpenlagrene bygd ned etter Den kalde krigen

Under den kalde krigen hadde USA store våpenlagre for raskt å kunne svare militært dersom det oppsto en skarp konflikt med det tidligere Sovjetunionen. Da Jernteppet forsvant, og Den kalde krigen tok slutt, ble guarden senket. I årene som fulgte er lagrene gradvis blitt redusert.

Så smalt det i Ukraina. I løpet av kort tid lovet det ene vestlige landet etter det andre å donere våpen til Ukraina. Disse leveransene har nå pågått i ni måneder, og det kommer stadig nye ønsker fra Ukraina om mer våpen for å stanse den russiske aggresjonen.

– Nato planlegger egentlig ikke å kjempe i kriger som dette

Spørsmålet er hvor lenge Vesten kan forsyne Ukraina med våpen, og hvor raskt våpenindustrien kan fylle hullene i vestlig forsvar som raskt blir større og større. Selv uten krigen i Ukraina har våpenlagrene vært små sammenlignet med Den kalde krigen.

– Nato planlegger egentlig ikke å kjempe i kriger som dette, og med det mener jeg kriger med en superintensiv bruk av artillerisystemer og massevis av stridsvogner og ammunisjon. Det har hatt en forverrende effekt på allerede synkende våpenreserver, sier Frederick Kagan, senior stipendiat ved American Enterprise Institute.

Russerne må importere våpen fra Iran, Nord-Korea og Belarus

Samtidig blør de russiske styrkene. Enorme tap av både personell og militært utstyr har gjort Russland sårbare. Det har også kommet rapporter om at den russiske hæren sliter med tilgang til ammunisjon. Russland har derfor henvendt seg til flere land, deriblant Belarus, Iran og Nord-Korea for å få tilgang på raketter, droner, tanks og ammunisjon.

De vestlige sanksjonene biter nå kraftig fra seg, og russisk våpenindustri skal ligge nede med brukket rygg. Vestlige komponenter til avansert russiske våpen er ikke lenger tilgjengelig.

– Nato diskuterer nå hvordan de skal støtte medlemmene hvis lagrene deres faller under nivåene som er nødvendige for å oppfylle deres forsvarsforpliktelser under den nordatlantiske traktaten, sier en Nato-tjenestemann, ifølge Foreign Policy. Foto: Sergei Supinsky / AFP
– Nato diskuterer nå hvordan de skal støtte medlemmene hvis lagrene deres faller under nivåene som er nødvendige for å oppfylle deres forsvarsforpliktelser under den nordatlantiske traktaten, sier en Nato-tjenestemann, ifølge Foreign Policy. Foto: Sergei Supinsky / AFP