Norsk militærekspert om Putins dronekrig: – Et tegn på svakhet

Det mener oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets Høgskole, Geir Hågen Karlsen.

Mens dronene regner over ukrainske byer og kritisk infrastruktur, taper Putins krigsmaskin terreng. Nå risikerer russerne å bli jaget ut av okkupert territorium.

Karlsen tolker Russlands nye droneoffensiv, og det nære samarbeidet med Iran, som en bekreftelse på at Kreml er i ferd med å bli desperate og gå tom for virkemidler.

– Vil sannsynligvis ha en høy pris

– Det er et tegn på svakhet og viser at de har veldig få alternativer igjen. Vi ser at de ikke lykkes på slagmarken. Derfor bruker de droner og missiler i håp om å legge press på befolkningen og politikerne i Ukraina. Ved å ødelegge sivil infrastruktur, som å slå ut kraftforsyning, vil de gjøre det vanskeligere å bli værende i Ukraina når det blir kaldere. Det kan igjen skape en ny flyktningbølge, advarer Karlsen.

– I tillegg kaster de inn nylig mobiliserte folk med lite erfaring, og som tar store tap. På den måten kan de kanskje klare å holde fronten sånn rimelig gjennom vinteren. Dette er en risikabel strategi som sannsynligvis vil ha en høy pris, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen til ABC Nyheter.

– Den overordnede russiske strategien mot Vesten

Han tror Kremls hovedstrategi nå vil være å splitte samholdet i Vesten, og på den måten slå en kile inn i den hittil sterke europeiske alliansen for å hjelpe Ukraina militært, politisk og økonomisk.

– Jeg tror den overordnede russiske strategien mot Vesten er å satse på at det blir sosial og politisk uro i Europa som følge av knapphet på energi, høye matvarepriser og generelt vanskelige levekår. Håpet er at dette etter hvert vil føre til at Vesten presser Ukraina til en løsning som er gunstig for Russland. De forsøker å skape frykt og usikkerhet ved hjelp av droner, trusler og cyberangrep, og fare for mulig sabotasje.

– Alle er innforstått med det

– Hva vil USA gjøre dersom russerne krysser en rød linje, for eksempel ved bruk av taktiske atomvåpen eller kjemiske våpen? Kan det tenkes at USA vil bombe russiske mål utenfor Russland, uten at Nato blir direkte involvert?

– Nei. Jeg tror alle i Nato tenker at det er viktig at vi står sammen og opererer sammen i det som anses som en felles utfordring. Dette er den største trusselen Nato har stått overfor noen gang. Samtidig er det en situasjon hvor vi ikke ønsker å komme i konflikt med Russland. Alle er innforstått med at en direkte konflikt vil være en mye mer alvorlig og vil kunne få dramatiske konsekvenser. Vesten har advart klart om at bruk av atomvåpen vil få katastrofale følger for Russland. På den annen side ønsker ikke Nato å spesifisere overfor motstanderen hva dette innebærer, påpeker oberstløytnanten.

– Det er det ingen som vil ta sjansen på

Han levner Russland små sjanser dersom det likevel skulle bli en militær konfrontasjon mellom Nato og Russland. Det samme gjelder den pågående krigen mellom Ukraina og Russland.

– De har ikke militær kraft til å lykkes på slagmarken, derfor angriper de nå sivile mål i stedet. Vesten kommer til å stå imot presset og gjøre det som er nødvendig. Hvis Russland lykkes med utpressing, vil de komme tilbake senere. Det er det ingen som vil ta sjansen på, advarer strategilæreren.

– Den største feilen de gjorde

– Hvis vi hadde skrudd tiden åtte måneder tilbake, hva tror du Putin ville gjort annerledes, og ville de teoretisk sett kunne ha lyktes med invasjonen da?

– Russerne har nok lært mye, men du får aldri en ny runde i krig. Du gjør dine feil og tar tap. Den største feilen de gjorde var at de bommet fullstendig med strategien. Putin la til grunn at ukrainerne ville gi seg på samme måte som på Krim i 2014. I stedet var det det motsatte som skjedde. Russerne har tapt veldig mye, både folk, utstyr og motivasjon. Dessuten er russisk våpenindustri redusert på grunn av sanksjonene.

– Hva tror du Putin tenker om situasjonen akkurat nå?

– Jeg tror Putin gjerne ville inngått en våpenhvile bare for å få en pause. Da kunne han ha bygget opp styrker og mobilisere ytterligere. Jeg tror ikke det ligger i Putins natur å gi seg. Regimet er villig til å miste mye folk, så lenge det ikke rokker ved stabiliteten i Russland. Akkurat nå gjør de nok det som må til for å berge det som berges kan.

– Ingenting som tyder på at russerne har kapasitet

– Hva er tanken bak den russiske styrkeansamlingen sammen med militære enheter i Belarus? Kan det tenkes at Putin ønsker å åpne en ny front og angripe Ukraina nordfra igjen?

– Jeg tror strategien er å binde opp ukrainske styrker. Det er ingenting som tyder på at russerne har kapasitet til å starte en helt ny front. De sliter både i øst og sør i Ukraina så det holder. Jeg tviler på at Belarus vil gå inn militært. Det vil være svært upopulært i befolkningen og føre til store demonstrasjoner. Det var så vidt Lukasjenkos regime falt for to år siden etter presidentvalget i 2020. Det koker fortsatt under lokket i Belarus. Hvis de kastes inn i en ny krig vil Lukasjenko være svært redd for regimets stabilitet. Det tror jeg også russerne er. Hvis de skulle gå inn fra nord vil det skje med begrenset militær effekt. Det vil igjen kunne utløse store protester, som vil kunne smitte over til Russland. Jeg tror det er en stor bekymring.

– Vi må være forberedt på stygge overraskelser

– Hvordan tror du krigen har utviklet seg innen nyttår?

– Hvis det blir noen endringer, så tror jeg ukrainerne sannsynligvis kommer lenger fram i sin fremrykking. Uansett tror jeg vi må ta høyde for at dette blir en langvarig konflikt. Jo verre det går for russerne, jo mer vil de finne på av drastiske tiltak. Vi må være forberedt på at det vil komme en del stygge overraskelser, advarer Geir Hågen Karlsen.

Video: Russisk Putin-kritiker lever i frykt: – Stans Putin, før han utløser tredje verdenskrig