Massemobiliseringen av nye styrker til krigen i Ukraina har skapt flere debatter i Russland. Foto: Olga Maltseva / AFP/NTB
ISW: Mobiliseringen slår tilbake på Vladimir Putin
Utrente soldater og krav om en ny immigrasjonsreform har slått tilbake på Russlands president Vladimir Putin, etter at han i forrige måned annonserte en massemobilisering av militære styrker.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I forrige måned gikk Russlands president Vladimir Putin ut og annonserte en delvis mobilisering av militære styrker til krigen i Ukraina. Mobiliseringen ble møtt med protester, og flere hundre tusener unge russiske menn har rømt landet.
Mobiliseringen fikk også kritikk for å ramme eldre, syke og svake og folk uten særlig militær kompetanse.
Ifølge New York Times skal noen av rekruttene Putin nå sender i krigen ha mindre enn 10 dager med trening.
– De gir dem i beste fall grunnleggende og i verste fall ingenting og kaster dem ut i kamp, noe som tyder på at disse gutta bokstavelig talt er kanonføde, sier William Alberque, en ekspert på russiske væpnede styrker til avisen.
Russland-analytiker ved det svenske forsvarets forskningsbyrå, Johan Norberg, mener denne mobiliseringen har skapt et ultimatum som kan slå tilbake på Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Russerne må ta et valg – bygge en enhet skikkelig over tid og så risikere å tape krigen, eller bruke den nå fordi krigen krever det, men enheten vil være halvveis klar, sier Johan Norberg, Russland-analytiker ved det svenske forsvarets forskningsbyrå, sier han til The Times.
I forrige uke kunne imidlertid Putin fortelle at mobiliseringen snart var over, og at han ikke hadde noen planer om å trappe den opp igjen.
ISW: Masseskyting skyldes Kremls politikk
Mobiliseringen har også skapt flere debatter i Russland de siste dagene.
I en rapport publisert tirsdag skriver den amerikanske tenketanken Institute for the Study of War (ISW) at mobiliseringen har ført til en økning i rasistisk og fremmedfiendtlig retorikk i Russland, skriver Newsweek.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Dette fordi Kreml i all hovedsak mobiliserer fattige og folk fra minoritetssamfunn til krigen, og skåner rike borgere og etniske russere, skriver ISW.
Artikkelen fortsetter under annonsenLørdag ble elleve mennesker drept og 15 andre skadd da to tadsjikisk-russiske soldater åpnet ild på en militær treningsplass i Bolgorod nær den ukrainske grensen.
Ifølge den uavhengig russiske nettavsien Meduza skal en religiøs konflikt ha utløst masseskytingen. ISW mener derimot at Kremls politikk «fortsatte politikk med å bruke fattige og minoritetssamfunn til å bære støyten» har spilt en rolle.
ISW-rapporten hevder at «Putins ulik implementering av delvis mobilisering forårsaker sosiale brudd» og hjelper de som søker «å ytterligere marginaliserte etniske minoritetssamfunn».
Krever en ny immigrasjonsreform
Etter at etnisiteten til de to skytterne ble kjent, har det ifølge ISW oppstått diskusjoner om immigrasjonsreformer og en økning av «giftig fremmedfiendtlig retorikk mot sentralasiatiske migranter og andre perifere sosiale grupper».
Artikkelen fortsetter under annonsenEn av de som tar til ordet for en ny immigrasjonsreform er Sergej Mironov, formann i det øverste huset i det russiske parlamentet og leder av det politiske partiet «Et rettferdig Russland».
Mironov tok til orde for en midlertidig utsettelse på alle søknader om russiske statsborgerskap fra Tadsjikistan.
– Konsekvensene kan være de mest tragiske. Dette er nok en sterk grunn til å radikalt revurdere statens tilnærming til migrasjon, skriver Mironov i et Telegram-innlegg.
ISW mener Mironovs oppfordringer er et bevis på hvilken rolle mobiliseringen har hatt i å katalysere etniske splittelser, rasisme og fremmedfrykt i det russiske samfunnet.
