Frykt sprer seg i Bosnia-Hercegovina – gjør kjellere om til tilfluktsrom

25 år gamle Miran Kovačević er for ung til å huske krigen i tidligere Jugoslavia, men gammel nok til å huske etterkrigstiden. For et halvt år siden ba foreldrene ham om å sette seg rundt kjøkkenbordet med dem. Først da skjønte han alvoret av frykten som så smått hadde begynt å ulme i Bosnia-Hercegovina.

«Det som skjer nå, er nøyaktig det samme som skjedde før krigen, og vi trodde heller ikke at det kom til å skje den gang», skal foreldrene ha sagt til ham. De hadde bedt sønnen om å fornye passet sitt gjentatte ganger, men han tok det ikke på alvor. Nå er passet fornyet.

– Det er den største frykten til vår foreldregenerasjon; krig kan komme når som helst, uansett hvor lite sannsynlig det virker, sier Kovačević til den flerspråklige kringkasteren Euronews.

Frykter ikke selve Russland

Kjellere som på 90-tallet fungerte som tilfluktsrom hadde for lengst blitt fylt opp med ting og tang, og innbyggerne hadde fått frykten for krig på avstand. Nå tømmes kjellere på ny, og dunker med vann, pledd og hermetisert mat stilles i krinkler og kroker.

«I tilfelle» er nok en gang blitt et motto.

Men det er ikke nødvendigvis selve Russland bosniere frykter. Det ligger tross alt flere land, deriblant Nato-nasjoner, mellom Bosnia-Hercegovina og Russland. Det de frykter er en av Moskvas nærmeste allierte, Serbia, og faren for at Russlands handlinger i Ukraina skal blåse liv i Bosnia-Serbia-konflikten.

Landet har en sammensatt befolkning fra forskjellige kulturelle bakgrunner; serbere, kroater og bosniere, hvor Russlands historiske og religiøse tilknytning til etniske serbere lenge har vært et bekymringsmoment. Siden 1995 har Daytonavtalen, som markerte slutten på krigen, sørget for fred i tidligere Jugoslavia. Invasjonen av Ukraina har medført at bosniere ikke lengre stoler på at avtalen er tilstrekkelig for å beholde freden.

«Pakk sakene, nå skjer det igjen»

De ønsker å bli medlem av Nato.

Til tross for to tiår med samarbeid, så er ikke Bosnia-Hercegovina et offisielt medlem av Nato. Landet har en samarbeidsavtale med alliansen via The Membership Action Plan, og landets forsvarsminister gjestet Nato-toppmøtet i Madrid i juni.

Ifølge Natos nettsider ønsker landet å bli medlem av alliansen, men enn så lenge faller de utenfor Artikkel 5, som forplikter allierte land til å ta grep dersom et medlemsland blir angrepet eller utsatt for en reell trussel.

Kovačević og familien planlegger å flykte til Nederland ved det første tegn til uro. Kort tid etter at invasjonen av Ukraina brøt ut begynte ryktene å svirre at Bosnia-Hercegovina sto for tur. Hvor ryktene kom fra vites ikke.

– Øyeblikket Ukraina ble invadert begynte alle å snakke om at vi er neste. Mamma sa «pakk sakene dine, men kun det som er høyst nødvendig, for nå skjer det igjen», forteller Kovačević.

(Saken fortsetter under bildet).

Tyrkia og Tyskland tar grep

I august besluttet Tyskland å sende tropper inn i Bosnia-Hercegovina. De ble ønsket velkommen med en seremoni i hovedstaden Sarajevo 16. august, skriver Reuters.

Nylig besøkte Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan landet, hvor også han understreker det bosniere frykter; at Daytonavtalen ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. Nå ber han ledere i Kroatia, Serbia og Bosnia-Hercegovina om å komme sammen og enes om å bevare freden.

– Samhold, solidaritet og integritet er svært viktig for Bosnia-Hercegovinas sikkerhet. De betalte en høy pris sist gang, og den prisen skal de aldri betale igjen, sa Erdoğan i en tale forrige uke, skriver det tyrkiske statlige nyhetsbyrået Anadolu Agency.

Under besøket, som også gikk til Serbia og Kroatias hovedstader, understrekte Erdoğan at et samarbeid er viktig, også for andre land, deriblant Tyrkia.

– Tyrkia følger nøye med på hva som foregår i Balkan og vil fortsette å bidra når det trengs, sier Erdoğan.

(Saken fortsetter under bildet).

Blir medlem av EUs katastrofe-plan

6. september ble landet et fullverdig medlem av EU Civil Protection Mechanism, som har som formål å styrke landenes beredskap og sikkerhet i møte med katastrofer og eventuelle krigshandlinger. Dersom et land blir rammet av en livstruende krise som er for omfattende til å håndtere på egen hånd, vil samarbeidsavtalen tre i kraft og allerede implementerte og innøvde tiltak vil bli iverksatt. Det kan blant annet gjelde i tilfelle av en atomkraftkatastrofe.

«Katastrofer bryr seg ikke om landegrenser og kan uten forvarsel ramme flere land samtidig. Da er det avgjørende å ha en utarbeidet samarbeidsplan, hvor alle vet hva neste steg er», skriver Europakommisjonen på sine nettsider. Norge er også medlem.