Stoltenberg på en pressekonferanse fra Natos hovedkontor i Brussel i forkant av toppmøtet i Madrid. Foto: NTB / AFP
Fire nøkkelutfordringer gjenstår i Nato-toppmøtet
Denne ukens Nato-toppmøte i Madrid kommer i en kritisk tid for alliansen. BBCs sikkerhetskorrespondent trekker frem fem utfordringer Nato står overfor.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tre år etter at Frankrikes president Emmanuel Macron kalte militæralliansen «hjernedød», møtes Nato-landene i Madrid.
I kontrast til Macrons tre år gamle utsagn har den vestlige responsen på krigen i Ukraina vært oppsiktsvekkende, skriver BBCs sikkerhetskorrespondent Frank Gardner. Han begrunner dette med landenes forente, hurtige og kraftfulle respons.
På møtets første kveld trakk Natos generalsekretær Jens Stoltenberg frem det han kalte «en fundamental endring i alliansens evne til avskrekking og forsvar», ved å styrke forsvaret ved de østlige grensene og å øke hurtigresponstroppene til 300.000 soldater.
Gardner har samlet fem hovedutfordringer han mener det er sannsynlig at blir diskutert under denne ukens Nato-toppmøte. Tirsdag kveld løste det første seg.
Unngå eskalering av krisen i Ukraina
Nato ønsker, ifølge Gardner, ikke en krig mellom dem og Russland. Alliansen må derfor finne en balanse hvor de kan hjelpe Ukraina samtidig som de unngår å selv bli trukket inn i konflikten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«De tidlige vestlige hemningene mot å sende våpen til Ukraina, grunnet frykt for å hisse opp Russland, har blitt skjøvet til side etter de grusomme påstandene om krigsforbrytelser i Ukraina har kommet frem», skriver sikkerhetskorrespondenten.
På Nato-toppmøtet i Madrid må alliansen bestemme seg for omfanget av videre våpenstøtte til Ukraina.
Videre kan det oppstå utfordringer dersom Russland skulle vinne fullstendig kontroll over den stort sett russiskspråklige Donbas-regionen. Skal Nato hjelpe Ukraina med å vinne regionen tilbake? Russland har indikert at vestlig artilleri som lander på Russlands side av grensen vil bli sett på som en «rød linje», og å trosse denne linjen ville økt risikoen for eskalering dramatisk, skriver Gardner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Opprettholde samholdet rundt Ukraina
Seks runder med EU-sanksjoner og Tysklands avbrytelse av et nytt gassrør-prosjekt mellom dem og Russland, har rammet Russerne hardt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er likevel splittelser mellom de vestlige landene over hvor langt de skal gå i å straffe Russland. I tillegg råder det uenighet over hvor mye de vestlige landenes økonomi skal tåle. BBCs sikkerhetskorrespondent forventer at disse temaene vil tas opp i Madrid.
Les også: Erdogan: Vil ikke ha «tomme ord» fra Sverige og Finland
Sikre Baltikum
De tidligere sovjetiske statene Estland, Litauen og Latvia kan, i følge Gardner, bli et område som skaper gnisninger mellom Nato og Russland.
I Natos nåværende strategi ser man for seg å ta tilbake Estlandske områder etter en eventuell invasjon. Estlands statsminister Kaja Kallas mener Nato er dårlig forberedt på en invasjon:
– De kan fjerne oss fra kartet, har hun uttalt.
Baltiske ledere ønsker nå i det minste en avdeling av Nato-tropper i hvert av landene, noe som mest sannsynlig vil bli diskutert på toppmøtet i Madrid, mener Gardner.
Artikkelen fortsetter under annonsenSvensk og finsk Nato-medlemskap
Både Finland og Sverige har levert søknad om Nato-medlemskap i etterkant av Russlands invasjon av Ukraina.
I samme båt: Sveriges statsminister Magdalena Andersson og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. FOTO: NTB / Reuters
Til nå har Tyrkia satt en stopper for medlemskapet. De begrunnet dette med at både Sverige og Finland har tatt imot kurdiske separatister. Tyrkia ser på disse separatistene som terrorister.
På grunn av landenes strategiske plassering i forhold til Østersjøen, mener Gardner at Nato vil strekke seg langt for å komme seg rundt Tyrkias innvendinger. Med Sverige og Finland med i alliansen, vil Østersjøen være omringet av åtte medlemsland.
Tirsdag kveld kom det til enighet mellom Tyrkia, Sverige og Finland om å få løst dette spørsmålet.
Økning i pengebruk til forsvar
Natomedlemmene er forpliktet til å bruke to prosent av deres bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar. På tross av dette er det flere land som bruker mindre.
Denne uken kunne Stoltenberg opplyse om at ni av de 30 medlemslandene hadde nådd toprosentsmålet, mens 19 land har konkrete planer for å nå det i 2024. For Norges del er tallet 1,55 prosent.
Toprosentsmålet skal ifølge Stoltenberg være «et gulv, ikke et tak», skriver BBC.
