Stor fallhøyde for Stoltenberg på Nato-toppmøtet

Nato-sjef Jens Stoltenberg har tidligere uttalt at opptaksprosessen for Sverige og Finland ville gå «raskt og smidig». Bare dager før Natos toppmøte går i gang, sperrer Tyrkia fremdeles for Finland og Sverige. Foto: Annika Byrde / NTB
Nato-sjef Jens Stoltenberg har tidligere uttalt at opptaksprosessen for Sverige og Finland ville gå «raskt og smidig». Bare dager før Natos toppmøte går i gang, sperrer Tyrkia fremdeles for Finland og Sverige. Foto: Annika Byrde / NTB

Konsensusbyggeren Jens Stoltenberg risikerer å mislykkes i Madrid. Bare dager før Natos toppmøte går i gang, sperrer Tyrkia fremdeles for Finland og Sverige.

Det er Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan som nå har nøkkelen til Natos «åpne dør». Men så langt har han nektet å gi den fra seg.

I mellomtiden nærmer Nato-toppmøtet seg med stormskritt. Tirsdag til torsdag neste uke samles stats- og regjeringssjefer fra alliansens 30 medlemsland til toppmøte i den spanske hovedstaden.

Mandag møttes representanter for Tyrkia, Sverige og Finland i Brussel i et forsøk på å rydde uenighetene av veien. Der ble det gjort fremskritt, men partene kom ikke fram til en endelig løsning, opplyste Stoltenbergs stabssjef Stian Jenssen til NTB etterpå.

Ingen nye møter

Fredag ettermiddag var det ikke avtalt noen nye møter mellom Tyrkia, Sverige og Finland, får NTB opplyst fra kilder tett på prosessen. Det understrekes at partene er i jevnlig dialog.

– Akkurat nå pågår en ganske intensiv og kontinuerlig dialog med Tyrkia på ulike nivåer og mellom ulike personer, og vi har naturligvis håp om å komme videre i dette spørsmålet, sa Sveriges statsminister Magdalena Andersson til NTB denne uken.

Innad i Nato er det knyttet forventninger til at partene vil sette seg ned igjen enten før eller underveis i toppmøtet for å finne en endelig løsning på den etter hvert langvarige konflikten mellom Tyrkia og de to nordiske Nato-søkerlandene.

Diplomatkilder i Nato som NTB har snakket med, tør ikke spå om det kommer et gjennombrudd før eller underveis i Madrid-møtet.

Skjer ikke det, risikerer Nato-sjef Jens Stoltenberg at Tyrkia-bråket overskygger toppmøtet. Sverige og Finland vil trolig også bli satt på gangen når viktige beslutninger blir tatt, selv om de to landene er invitert til Madrid.

Lovet rask prosess

Fallhøyden er blitt større ved at Stoltenberg selv har kommunisert at opptaksprosessen for Sverige og Finland ville komme i gang før toppmøtet. Kilder i Nato antydet tidlig at det kunne gå så kort tid som to uker fra søknadene ble sendt inn til Sverige og Finland fikk en formell invitasjon fra Nato-landenes regjeringer.

– Dersom Finland bestemmer seg for å søke, blir de ønsket varmt velkommen i Nato, og søknadsprosessen vil skje raskt og smidig, sa Stoltenberg i en uttalelse samme dag som Finlands president og statsminister sa ja til Nato.

Dagen etter kom Tyrkias president med beskjeden om at han ikke er tilhenger av Nato-medlemskap for Sverige og Finland.

Stoltenberg har i ettertid erkjent at prosessen har tatt lenger tid enn Nato forventet.

Han har også understreket at toppmøtet aldri har vært en tidsfrist for medlemskapsprosessen. Tidligere har Nato-sjefen gitt uttrykk for at hans mål er å løse Tyrkia-floken innen Madrid.

Uenige om terrororganisasjoner

Sverige og Finland leverte sine Nato-søknader 18. mai. For å bli medlem må de 30 Nato-landene godkjenne dem i det som betegnes som den formelle ratifiseringsprosessen.

Men før denne prosessen i det hele tatt kan starte, må de 30 ambassadørene i Nato-rådet signere en såkalt tiltredelsesprotokoll, en invitasjon til alliansen. Det vil ikke Tyrkia gjøre, og dermed står søknadsprosessen for Sverige og Finland «fast» her.

Erdogan har lagt fram en liste med krav som må oppfylles før Tyrkia kan godta svensk og finsk Nato-medlemskap. Tyrkia hevder blant annet at Sverige gir politisk støtte til Det kurdiske arbeiderparti (PKK) og den kurdiske militærstyrken i Syria, YPG.

PKK anses av hele EU, også Sverige, som en terrororganisasjon. Tyrkia sidestiller på sin side PKK med YPG, og kampen mot IS med kampen mot kurderne.

Etter det NTB kjenner til, er det nettopp her konflikten mellom de tre landene ligger – i klassifiseringen av terrororganisasjoner.