Russiske familiemedlemmer krever svar – frykter at «Moskva» blir en statshemmelighet

En russisk soldat avbildet i 2013 mens han iakttar krigsskipet «Moskva». Da lå det i havn på Krimhalvøya, nå ligger det på bunnen av Svartehavet.
En russisk soldat avbildet i 2013 mens han iakttar krigsskipet «Moskva». Da lå det i havn på Krimhalvøya, nå ligger det på bunnen av Svartehavet. Foto: Reuters/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pårørende kjemper en innbitt kamp mot russiske myndigheter i frykt for at deres døde soldater skal bli en statshemmelighet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I flere dager etter at det russiske krigsskipet «Moskva» ble bekreftet senket, lette familiemedlemmer febrilsk i blinde etter svar på om deres soldat fremdeles lever. Skipet bar et mannskap på totalt 510 personer, og nå står flere hundre familier igjen i frykt om at de aldri får vite hva som skjedde med deres soldat. En av dem er Yulia Tsyvova.

Det var natt til skjærtorsdag at ukrainske myndigheter gikk ut og hevdet at det russiske krigsskipet «Moskva» hadde blitt truffet av ukrainske missiler. Skipet befant seg i Svartehavet utenfor kysten av byen Odesa, og det var byens guvernør som gikk ut med nyheten. Russland gikk tidlig ut og bekreftet at skipet sto i brann, men de avviste at brannen hadde oppstått som følge av et ukrainsk angrep.

– Han var bare 19 år

Samtidig meldte det statlige russiske nyhetsbyrået Ria Novosti at mannskapet var blitt evakuert. Hjemme i Russland satt Yulia Tsyvova vel vitende om at sønnen på 19 år befant seg om bord på skipet. Mandag kom telefonen fra det russiske forsvarsdepartementet. Tenåringen var død.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han var bare en 19 år gammel vernepliktig soldat, og de nektet å fortelle meg noe mer enn at han var bekreftet omkommet, men jeg nekter å tro at han er den eneste, sier Tsyvova til The Guardian.

Nå frykter Tsynova og familiemedlemmer av andre soldater som tjenestegjorde på skipet at myndighetene forsøker å legge lokk på saken. Det totale antall døde, skadede og savnede er blitt en statshemmelighet. 19-åringen er det andre bekreftede dødsfallet blant de totalt 510 personene som befant seg om bord i «Moskva».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet).

Stillbilde fra en video delt av Det russiske forsvarsdepartementet 16. april. Bildet viser soldater som er blitt evakuert fra skipet «Moskva». Foto: Russlands forsvarsdepartement/Reuters/NTB
Stillbilde fra en video delt av Det russiske forsvarsdepartementet 16. april. Bildet viser soldater som er blitt evakuert fra skipet «Moskva». Foto: Russlands forsvarsdepartement/Reuters/NTB

— Hvordan kan han bare forsvinne?

Ifølge The Guardian, som har snakket med familiemedlemmer av flere russiske soldater, skal det ha befunnet seg mange vernepliktige soldater om bord på skipet. I begynnelsen av krigen gikk president Vladimir Putin ut og forsikret at de hadde hadde tatt i bruk, og ikke kom til å ta i bruk, vernepliktige soldater i invasjonen av Ukraina. Dette måtte han senere trekke tilbake da russiske vernepliktige ble tatt til krigsfange av ukrainske styrker. Beskjeden fra Putin var at ingen flere vernepliktige ville bli sendt inn i Ukraina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var før «Moskva» dro ut på tokt langs Ukrainas kyst. Om bord var Yegor Sjkrebets, en vernepliktig 19 år gammel kokk. Foreldrene har ikke hørt fra sønnen sin siden skipet sank, og har fått vite fra myndighetene at han er savnet.

– En vernepliktig, som skal holdes langt unna krig, er blant de savnede. Hvordan kan han forsvinne dersom han ikke var i krig? spør pappa Dmitryj Sjkrebets.

(Saken fortsetter under bildet).

På dette bildet fikk Eskender Djeparov øye på broren Akbar, som er vernepliktig i Russland. Foto: Russlands forsvarsdepartement/Reuters/NTB
På dette bildet fikk Eskender Djeparov øye på broren Akbar, som er vernepliktig i Russland. Foto: Russlands forsvarsdepartement/Reuters/NTB

Fikk øye på broren sin

To dager etter hendelsen delte det russiske forsvarsdepartementet videoer og bilder som viser livbåter på vei bort fra et «Moskva» i brann. I videoen, som varer knapt et halvt minutt, kan man se titalls sjøfolk i russiske marineuniformer, men klippingen gjør det vanskelig å fastslå hvor mange de er.

En av de som klarte å dra kjensel på sitt familiemedlem er Eskender Djeparov, som fikk øye på broren sin Akbar i en video delt av forsvarsdepartementet. Videoen viser en lang rekke russiske soldater som hadde blitt evakuert til byen Sevastopol på Krimhalvøya. Akbar er vernepliktig og dro ut i tjeneste i juli. Ifølge familien er han fysisk uskadd, men han ønsker ikke å fortelle dem noe mer om hva som skjedde natt til skjærtorsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet).

Mannskapet ble avbildet før de dro ut på tokt i ubåten Kursk sommeren 2000. De kom aldri tilbake. I bakgrunn ser man den atomdrevne ubåten. Foto: NTV/AP/NTB
Mannskapet ble avbildet før de dro ut på tokt i ubåten Kursk sommeren 2000. De kom aldri tilbake. I bakgrunn ser man den atomdrevne ubåten. Foto: NTV/AP/NTB

Ekko fra «Kursk»-katastrofen

«Moskva» sank fredag og ligger på bunnen av Svartehavet, og familiemedlemmer frykter at de aldri vil få svar på hva som skjedde. Det vil ikke være første gangen Putin-regjeringen legger lokk på en militærtragedie, og mange har Kursk-ulykken friskt i minne.

Det var 12. august 2000 at den russiske atomdrevne ubåten Kursk sank i Barentshavet, under det som var Russlands første store marineøvelse på over 10 år. Et mannskap på et skip som befant seg i nærheten registrerte først en mindre eksplosjon etterfulgt av en kraftig eksplosjon og ga øyeblikkelig beskjed til det russiske forsvarsdepartementet. Det gikk flere timer før myndighetene gikk ut med nyheten om at en hendelse hadde funnet sted, og seks timer før en redningsaksjon ble igangsatt.

Putin hadde tatt over som landets president for et halvt år siden da «Kursk»-tragedien inntraff. Bildet er tatt april 2000. Foto: ITAR-TASS/Reuters
Putin hadde tatt over som landets president for et halvt år siden da «Kursk»-tragedien inntraff. Bildet er tatt april 2000. Foto: ITAR-TASS/Reuters

En nødbøye som etter planen skal utløses når en ulykke eller hendelse inntreffer og finne veien til overflaten, hadde blitt deaktivert under et tidligere oppdrag. Dermed tok det over 16 timer før letemannskapene klarte å lokalisere Kursk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Putin var fersk president

Norske og britiske skip sto klare til å bistå, men det gikk fem dager før president Vladimir Putin ga den russiske marinen beskjed om å ta imot hjelpen. To dager senere gikk dykkere inn i vraket og bekreftet at samtlige av de totalt 118 personene som befant seg om bord hadde mistet livet.

Russiske myndigheter havnet i hardt vær for sin håndtering av ulykken. En 133 sider lang tidligere hemmeligholdt rapport ble omsider offentliggjort, hvor en rekke sikkerhetsbrudd og mangelfull vedlikehold ble avdekket. Ifølge rapporten var verken myndighetene eller den russiske marinen beredt til å håndtere en slik katastrofe, og det gikk lang tid før pårørende fikk vite hva som hadde skjedd med deres familiemedlem.

Ulykken ble et slag i magen for den ferske presidenten Vladimir Putin, som var på sommerferie da ulykken inntraff. Han hadde da vært Russlands president i et halvt år.