Parvatidalen – Indias «Bermuda-triangel» i Himalaya: Hit drar unge menn alene inn i dalen – sees aldri igjen

Parvatidalen fremstår som tatt rett ut av et postkort, men jo lengre du kommer opp i dalen, jo farligere blir forholdene. Det forsvinner unge menn i dalen, som aldri ses igjen. Hva skjer med dem?
Parvatidalen fremstår som tatt rett ut av et postkort, men jo lengre du kommer opp i dalen, jo farligere blir forholdene. Det forsvinner unge menn i dalen, som aldri ses igjen. Hva skjer med dem? Foto: Dhilon89/Wikimedia
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det idylliske, men livsfarlige fjellpasset ved inngangen til vestlige Himalaya er et yndet mål for fjellvandrere, spirituelle og eventyrlystne turister. Men flere, spesielt yngre menn som reiser alene, kommer aldri ut igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

9. november 2021: Dhruv Agarwal har en videosamtale fra den slående vakre fjelldalen som han ikke kan vente med å vise frem til familien hjemme i New Dehli.

Den 32 år gamle forretningsmannen hadde tatt nattbussen fra hovedstaden og var ikke spesielt fjellvant, men insisterte på å ta fjellvandringen alene, for å finne fred og ro, ifølge familien.

Dhruv vrir kamera for å vise familien panorama-utsikten. «Postkort-bildet» med snødekte fjell, skogkledd dalside og Parvatielven i midten, har gitt området kallenavnet «lille Sveits».

Dekningen er dårlig og bildet fryser her og der, men lyden kommer fortsatt gjennom. Familien hører en brå lyd, som om han bøyer seg ned for å plukke opp noe fra bakken, så brytes samtalen. Det er siste livstegn de hører fra Dhruv.

Siden har han vært sporløst forsvunnet. Det er ingen veiforbindelse så høyt oppe i Parvatidalen og eneste måte å komme seg opp i dalen er å gå.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dalen der unge menn forsvinner

I de spredte landsbyene i området er telefonstolper, veggene på offentlige bygninger og toaletter fulle av savnet-plakater. Det er både utenlandske turister og indere som er savnet. Felles for mange av dem, er at de er yngre menn i 20-30-årene, som gjerne har vandret alene. De aller fleste blir aldri funnet.

Noen dukker derimot opp etter noen dager, enten svært forslåtte, neddopede eller med hukommelsestap som har vart i flere dager.

Det er grunnen til at området også kalles «Indias bermudatriangel» og «Dødens dal».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Varmekildene i Kheerganga er et yndet pilegrimsmål for hinduister og sikher. Ifølge hinduismen skal guden Shiva ha meditert i området i 3000 år og fant det så lamslående at han oppkalte det etter kona si Parvati. Veien slutter noen kilometer før kildene, men dalen fortsetter videre oppover langs stupbratte sider til man kommer til Pin Parvati passet på 5319 meter. Det var Kheerganga som var målet ved Dhruvs vandring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jo lengre opp i dalen man kommer, jo farligere blir forholdene. Et enkelt feilsteg i den tynne luften kan sende en uheldig fjellvandrer flere hundre meter ned i en sikker død i Parvatielven.

– Ingenting som havner i Parvatielven dukker noen gang opp igjen, sier Manu Mahajan, ved Himalayan Rescue Mission. Foto: Alok Kumar/Wikimedia
– Ingenting som havner i Parvatielven dukker noen gang opp igjen, sier Manu Mahajan, ved Himalayan Rescue Mission. Foto: Alok Kumar/Wikimedia

Yndet mål for spiritualister og hasj-elskere

De avsidesliggende stiene er langt fra nærmeste politistasjon og det er ikke bare spiritualister og eventyrlystne som lokkes til området. Gjemt dypt inne i dalene dyrkes det også en svært sterk og eksklusiv hasj-variant, Malana Cream, som har navnet sitt fra den lille landsbyen Malana i nabodalen.

I tillegg til at det ofte blandes inn frø fra den svært giftige piggeple-planten. Den kan føre til hallusinasjoner og i verste fall død.

Det er flere rapporter av turister som har blitt angrepet langs stien, og frastjålet verdisaker. Flere av turistene ble regelrett drept og slengt i Parvatielven.

– Dalen kan være lunefull, for stien blir smalere jo lengre opp du kommer, sier Manu Mahajan, ved Himalayan Rescue Mission til South China Morning Post.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er så farlig noen steder at en liten feil og du havner i Parvatielven, hundrevis av meter lengre nede. Og ingenting som havner i Parvatielven dukker noen gang opp igjen.

Jo lengre opp i dalen man kommer, jo villere blir omgivelsene. Likevel er naturen bare én av farene man møter på i dalstrøket. Foto: Slopetrotter/Wikimedia
Jo lengre opp i dalen man kommer, jo villere blir omgivelsene. Likevel er naturen bare én av farene man møter på i dalstrøket. Foto: Slopetrotter/Wikimedia

Turister lokkes og angripes

Da en gruppe israelske fjellvandrere vandret i området i 2007 oppdaget de at en av dem, Dror Sheck, hang litt etter og ville ha en lengre pause. Da de skulle gå ham i møte, oppdaget de at han lå blødende sammenkrøket ved en liten veistump. Ved siden av ham lå en kniv med blod på seg. Sheck døde før de rakk å hente hjelp til ham. Til Jerusalem Post forteller vennene at de nektet å forlate hans side de fire dagene det tok å frakte kroppen hans ned igjen fra fjellet.

Dhruv Agarwals familie har utlovet en dusør for de som kan sitte på informasjon som kan føre til at de får vite hva som skjedde med ham. To andre fjellvandrere har tatt kontakt, fra hver sin ende av landet. De har ikke møtt på ham, men fortalte om egne opplevelser i fjellene og hadde vandret i samme område som han skulle gå i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Begge fortalte at de kom i kontakt med en gruppe yngre kvinner, som ifølge dem begge, forsøkte å lure vandrere som gikk alene. En av vandrerne hadde også drukket en drikk han ble tilbudt, for deretter å våkne opp tre dager senere, uten noe minne om hva som hadde skjedd etter at han fikk drikken. For å øke på forvirringen hadde han heller ikke blitt frastjålet noe.

– De fortalte at slike jentegjenger alltid var på jakt etter å lure mannlige vandrere som reiser alene, forteller Manica Agarwal, Dhruvs søster, til SCMP.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Broren min hadde et godt hjerte og stolte lett på folk. Kanskje noe lignende har skjedd ham, spør hun seg.

Finnes en tredje mulighet

Canadiske Harley Rustad har skrevet bok om forsvinningene i dalen. I boken sier han at det som oftest er én av tre ting som trolig har skjedd. De kan ha havnet i en fatal ulykke på fjellet, blitt angrepet av tyver eller dopsmuglere, men de kan også ha valgt selv å «forsvinne».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Europeiske cannabis-aktivister har gjennom årene reist til området for å prøve den spesielle hasjen. Enkelte finner den så forlokkende at de velger å aldri forlate området igjen.

«Utenom dop-produksjonen er det en annen ulovlig aktivitet som lenge har florert i dalen: Å gi dekke for personer om villig ønsker å forsvinne. Lokale kan viske bort navnene til fremmede som har bodd ulovlig i skogene og langs fjellsiden i årevis, i noen tilfeller flere tiår», skriver Rustad.

Det er dokumentert både amerikanere, briter, tyskere, italienere, israelitter og franskmenn som har funnet avsidesliggende hytter, provisoriske telt eller til og med huler der de velger å bo. Noen av dem tar del i den dårlig skjulte dophandelen, mens andre kun vil bo et enkelt liv som eremitter «i det vakre og spirituelle nordvestlige hjørnet av India».

Kilder: South China Morning post (SCMP), Harvey Rustad; «Lost in the Valley of Death», Wikipedia, Jerusalem Post, The Indian Express.